Hva hadde dere gjort?

[Mamma`n til Will& Ailo]

Min kjære bestemor døde på lørdag 91 år gammel. Jeg våket over henne i to dager og holdt henne i hånden når hun døde.

 

Hun skal bisettes neste fredag men den fredagen er jeg bedt i 40 årslag på kvelden. (på danskebåten). Turen og maten er allerede betalt. Men det føles litt feil å dra på tur og kose meg samme dag som hun blir bisatt..

 

Jeg skal også ordne med gravplass i Irland (hun kom derfra) og dra dit å gravlegge henne.

 

Hadde dere dratt i 40 årslag?

[Linn2007]

Jeg tror ikke det.... Synes ikke noe ille om deg hvis du gjør det altså...

[Anonym bruker]

Tror ingen tenker vondt om deg uansett hva du velger.

 

Du våket over henne i 2 dager, har passet på henne og tatt farvel sånn sett.

Senere skal du gravlegge henne i Irland, da får du enda en sjanse.

Hvis denne turen og bursdagen er noe du har sett frem til og tror du kommer til å kose deg med, syns jeg du skal dra med god samvittighet

[3 er nok!]

Jeg hadde ikke gjort det, det ville føltes veldig unaturlig for meg. Jeg må nok dessverre også innrømme at jeg ville stusset dersom andre hadde gjort det, at jeg kanskje ville tenkt at de to ikke hadde et spesielt godt forhold osv. Men jeg ville ikke dømt en person som ville dratt i 40 års laget, bare antatt at de ikke hadde hatt en like godt forhold til sin bestemor som jeg har.

 

Det at du har sitter der med henne i to dager tyder jo på at dere har et godt forhold og at du er en god person med mye omsorg. Du får jo en mulighet til å si farvel enda en gang i Irland...

jeg vet med meg selv at jeg ikke ville klart å kose meg i 40 års laget, men du kjenner deg selv best og hva som er rikig for deg. Kanskje du har en formening om hva din bestemor ville du skulle gjort også..?

Endret 26. september 2012 av perlefisken

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Hadde ikke dratt i 40-års dagen. Danskebåten vil alltid være der og det hadde ærlig talt ikke falt meg inn å ikke dra i bisettelse til min egen bestemor

Endret 26. september 2012 av Lykke Fryd ♥

[Mamma`n til Will& Ailo]

Jeg skal dra i bisettelsen,den er på dagen og båten går på kvelden..

[solstråle- g09 og ?12]

Det synes jeg du kan gjøre uten problem. Sørgehøytiden avsluttes ved graven, og det kan være godt for deg å få gjøre noe som gleder deg etterpå! Jeg tror du skal tenke:" hva ville bestemor jeg skulle gjort?" Og " hva er rett for meg?" Istede for å søke råd her. Alle er forskjellige, og alle har forskjellige behov.

 

Da min far og min mormor var begravet hadde jeg ett stort behov for å gjøre noe annet enn å bare sørge. Det gjorde godt å lomme seg ut, og leve igjen

 

Dette må være opp til deg, og her finnes ingen rett og gal, bare hva du selv synes er rett. Og husk at det du velger er noe som bør gjøre deg godt

 

 

[Anonym bruker]

Synes du skal dra på båten

 

Man trenger å være sosial og gjøre noe i en sånn tid, uansett hvor kort tid det er siden man har mistet noen..

[verdens heldigste mamma]

Tipper bestemoren din hadde vært glad for at du hadde muligheten til å ha en hyggelig kveld med venner etter en trist bisettelse :-)

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Jeg skal dra i bisettelsen,den er på dagen og båten går på kvelden..

 

Hadde nok ikke dratt uansett. Ville heller vært sammen med familien, mimret, ledd, grått og snakket om bestemor. Jeg hadde ikke klart å dratt på fest og heisatur etter noe slikt.

Endret 26. september 2012 av Lykke Fryd ♥

[SmellyCat]

Jeg hadde dratt i bisettelsen og dratt på båten på kvelden, om det var noe jeg hadde veldig lyst til og hadde gledet meg til. Om det bare var en jobbtur, jeg like gjerne kunne tatt neste år, hadde jeg bare droppet det.

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Slik jeg ser det:

Du våket over henne, og var der og holdt henne når hun døde, det tærer på de fleste å være tilstede siste tiden før en de er glad i dør.

Dra i bisettelsen, så finner du ut etterpå hva du har energi til. Med tanke på omstendighetene, er det nok ingen som blir såret om du ikke dukker opp på båten, men om du dukker opp, så blir det en tur med venner, hvor du kan legge dødsfallet litt bak deg, for den sorgen er der jo uansett, men av og til trenger man å kunne få litt pusterom.

 

Så min mening er da: Se det ann etter bisettelsen, ha ting pakket klart tilfelle, så reiser du om du føler du orker det/trenger det, om ikke, så er det bare å bruke tiden alene eller sammen med familien i stedenfor

[LillaGorilla♥♥]

Jeg ville dratt i bisettelsen, og så på 40-årslaget.

 

Jeg har mange irske venner, og som jeg kjenner irer, er det nettopp slik de ville gjort det også. Mange av dem tar seg jo en real fest til ære for den døde også!

[Anonym bruker]

Sidan du likevel får med deg begravelsen, så hadde eg reist på festen etterpå.

Det vert nok litt rart å omstille seg i starten, men samstundes vil eg tru det er greit å få tankane over på noko heilt anna etter å ha hatt ei veke med sorg og førebuingar til begravelse. "sorgen og gleden de vandrer til hope" Det er ikkje feil å ha det kjekt sjølv om ein er i sorg.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Takk for svar jenter

[TobiasFeb08+JulieOkt12]

Jeg hadde nok og dratt. Tenker at det at en 91 år gammel dame dør selvfølgelig er kjempetrist, fordi det er bestemoren din, men at det og er den naturligste ting i verden. Min bestefar døde også for litt siden, var og 91 år, og selv om det var trist, satt vi også igjen med en følelse av at alt var som det skulle, det er naturens gang, og han var "mett av dage" som det heter.

 

Hadde nok vært annerledes om det var en annen type dødsfall. Men der det er helt ventet og helt naturlig tenker jeg at du vil se litt annerledes på det under begravelsen enn om det var en yngre person.

 

Så gjetter jeg på at bestemoren din hadde ønsket at du skulle kose deg!

 

Men sikkert ikke dumt som det er skrevet over her, å beholde billettene, og bare se an åssen du føler deg når det er over.

 

Etter bestefars begravelse var det sånn etterselskap, men var ikke noe trist stemning i det hele tatt, mer som et vanlig familieselskap, nettopp fordi alle synes det var så greit at han fikk slippe etter å ha lagt i en seng i lang tid.

[Anonym bruker]

Så trist! Dette må være den artige, 'gale' dama du ar fortalt om her før, som man måtte kunne norsk, engelsk og helst litt gaelisk for å forstå?

Lo masse av innlegget og har tenkt på henne innimellom, glad for at det finnes slike originaler fortsatt:)

 

Jeg er nesten bombesikker på at hun hadde villet at du skulle leve livet, ha det gøy og unne deg en fest, om du føler for det!

Hun var jo irsk, for svingende! Der har de begravelsene på pub'en!

 

Klem til deg.

[MrsMilla]

Tja, alt til sin tid,

 

Tipper hun hadde ønsket at du tok turen og hadde det kjempefint, det hadde jeg om det var mitt barnebarn - helt klart.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Så trist! Dette må være den artige, 'gale' dama du ar fortalt om her før, som man måtte kunne norsk, engelsk og helst litt gaelisk for å forstå? Lo masse av innlegget og har tenkt på henne innimellom, glad for at det finnes slike originaler fortsatt:) Jeg er nesten bombesikker på at hun hadde villet at du skulle leve livet, ha det gøy og unne deg en fest, om du føler for det! Hun var jo irsk, for svingende! Der har de begravelsene på pub'en! Klem til deg.

 

He he, ja det var henne Morsomt at du husket det. Takk for klemmen.

[fikas]

Jeg våket ved bestemor i ei uke før hjertet takket for seg. Mamma og jeg var sammen med henne da hun døde.

Vi var begge enige om at det på en måte var godt at det tok tid, vi var på den måten kommet litt over sjokket over at hun skulle bli borte. Vi hadde fått sørget, grått, mimret, ledd og vært sammen.

Etter begravelsen hadde jeg ett veldig behov for "ett vanlig liv"! Og jeg ble faktisk overrasket over meg selv over hvor skuffet jeg ble da samboeren min hadde sagt nei til en grillfest helgen etter begravelsen. Han ville selvfølgelig bare være omtenksom, men det var faktisk akkurat det jeg hadde trengt da!

 

Alle sørger forskjellig og det er også forskjell på hvordan vedkommende dør. Og hvordan og hvor lang tid man trenger på å fordøye det hele. For mange er det endel av sorgprosessen å gå videre med livet, fortsette Med de planene man har lagt. Mens andre må sette livet på pause en liten stund.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Jeg hadde nok og dratt. Tenker at det at en 91 år gammel dame dør selvfølgelig er kjempetrist, fordi det er bestemoren din, men at det og er den naturligste ting i verden. Min bestefar døde også for litt siden, var og 91 år, og selv om det var trist, satt vi også igjen med en følelse av at alt var som det skulle, det er naturens gang, og han var "mett av dage" som det heter. Hadde nok vært annerledes om det var en annen type dødsfall. Men der det er helt ventet og helt naturlig tenker jeg at du vil se litt annerledes på det under begravelsen enn om det var en yngre person. Så gjetter jeg på at bestemoren din hadde ønsket at du skulle kose deg! Men sikkert ikke dumt som det er skrevet over her, å beholde billettene, og bare se an åssen du føler deg når det er over. Etter bestefars begravelse var det sånn etterselskap, men var ikke noe trist stemning i det hele tatt, mer som et vanlig familieselskap, nettopp fordi alle synes det var så greit at han fikk slippe etter å ha lagt i en seng i lang tid.

 

Vi syns også det var godt at hun fikk slippe nå, og siden hun ble så gammel så er det ikke sånn kjempe trist så man griner i bøtter og spann. Det var en helt naturlig død pga alderdom og noe vi har ventet på en stund. Men alikevel syns jeg det er litt rart å skulle være så trist på dagen og så snu om å være superhappy samme kveld. Men det er vel livet. Sorg og glede går hånd i hånd....

 

Hun var katolikk og når noen døde i familien vår så sørget hun i 1 år, ikke pyntet hun til jul det året heller. Hun var en meget spesiell dame. Men vi har hedret hennes siste ønsker med å ha en katolsk prest som ga henne synsforlatelse før hun døde og hun får en katolsk begravelse og den blir veldig enkel som hun ønsket og hun blir gravlagt i hjembyen i Irland så da føler jeg vel egentig at jeg har gjort alt jeg kan for henne. <3