Flere som har født/skal føde alene?

[Anonym bruker]

Hva er grunnen til at dere har gjort det/skal gjøre det? Og for dere som har gjort det, hvordan var oppfølging og hjelp på sykehuset, får man hjelp i det hele tatt?

[Anonym bruker]

Jeg må mest sannsynlig føde alene. Vi har ikke barnevakt tilgjengelig her vi bor, og jeg kan ikke bestemme at fødselen skjer i bhgtid. Så skjer det om natta, ettermiddag, eller i helga må jeg føde alene. Verken jeg eller pappaen har lyst til at jeg skal føde alene, men vi har ingen andre muligheter. Svigers stiller opp så godt de kan, men med 14timers reisevei så sier det seg selv at det skal godt gjøre å komme før fødselen. De jobber jo i itllegg.

 

Vi har barnevakt tilgjengelig nå, men hun må dra om et par dager, og da er det en uke til neste pulje kommer for å være her, jeg føder gjerne nå, men han i magen er ikke enig i det. Terminen er imorra.

[Anonym bruker]

Kanskje dere kan ha med en venninne? Jeg var me p å venninne min sin fødsel. Det var helt fantastisk. Fikk jo et ekstra godt forhold til datteren hennes også da.

[Lille- MO]

jeg fødte uten pappaen tilstede. tok med bestevenninna mi, og faren min var sjafør som måtte vente utenfor til lillegutt var ute det ble veldig spesielt for oss 3, og de er glade for at de fikk være med å dele opplevelsen med meg. de dro hjem etter fødselen, og jeg var alene i 3 dager på sykehuset og fikk kjempegod oppfølging, ingenting å klage på der

[Gjest Fornøyd mamma til snart 3]

Jeg må mest sannsynlig føde alene. Vi har ikke barnevakt tilgjengelig her vi bor, og jeg kan ikke bestemme at fødselen skjer i bhgtid. Så skjer det om natta, ettermiddag, eller i helga må jeg føde alene. Verken jeg eller pappaen har lyst til at jeg skal føde alene, men vi har ingen andre muligheter. Svigers stiller opp så godt de kan, men med 14timers reisevei så sier det seg selv at det skal godt gjøre å komme før fødselen. De jobber jo i itllegg. Vi har barnevakt tilgjengelig nå, men hun må dra om et par dager, og da er det en uke til neste pulje kommer for å være her, jeg føder gjerne nå, men han i magen er ikke enig i det. Terminen er imorra.

 

Har du ikke en eneste venninne, kollega, nabo, noen foreldre i barnehagen til eldstemann eller mannen noen bekjentskaper som kan hjelpe dere?

Man har jo ikke lyst til å mase på folk, men akkurat fødsel mener jeg er nesten verdens beste grunn for å be noen hjelpe til.

å føde alene fikser du sikkert bra - men det er jo veldig godt å være to.... jeg hadde forøvrig ikke hatt problemer med å ha med meg en god venninne eller en nær slektning på fødselen framfor mannen - det må jo ikke være pappaen, men er godt å være tp. Håper det ordner seg for deg!

[Anonym bruker]

HVis den eldste går i barnehagen, kan dere kanskje høre med en av de ansatte der om de kan stille opp som barnevakt i dette nødstilfellet?

Vi har godt efrafing med å bruke barnehageansatte som barnevakt. De kjenner jo barna godt fra før også.

Det er jo ikke verre enn at de kan si nei hvis de synes det blir for mye eller de ikke har lyst.

[Anonym bruker]

Jo, men jeg må klare å slappe av, og vite at barnet blir tatt vare på. Vi har barnets onkel, men han måtte reise vekk på jobb, og et par av mannens kollegaer/venner kunne stille opp, men barnet vårt kjenner ikke de så godt.

 

Men vi får satse på at han i magen vil ut den uka besteforeldrene er her, en eller annen gang må han jo ut, selv om det ikke virker slik nå.

[Anonym bruker]

Noen flere erfaringer? Her skal jeg ikke ha noen andre med på fødselen heller, skal føde helt alene. Er litt bekymret for hvilken oppfølging jeg får på sykehuset, siden jeg har negative erfaringer med sykehus og fødsel før (overkjøring fra helsepersonell).

 

HI

[<3 2G <3]

Er det mulig for deg å finne en doula? Venninna mi brukte det og var superfornøyd.

[L-8]

Kan bli med deg, jeg ;-)

[Anonym bruker]

Jeg ØNSKER IKKE noen på fØdselen, ikke en gang mannen. Så er ikke redd for å fØde alene egentlig, men litt bekymret i forhold til oppfØlging sykehus gir alenefØdende, derfor lurer på om noen har hatt gode erfaringer med dette?

 

HI

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

Jeg fødte ikke alene, men trengte ikke noe fysisk hjelp av mannen min de første par dagene etterpå. Jeg hadde en ukomplisert vaginal fødsel med andregrads rift. Når babyen gråt på natta var det jo uansett jeg som hadde pupp og skulle amme, så lite pappaen fikk gjort med det uansett. De første dagene sover som regel den nyfødte veldig mye. Balja de ligger i trilles på hjul, så du kan fint trille babyen inn sammen med deg på badet når du skal dusje eller gå på do. Evt kan du raskt kjøpe bæresjal om du har fått en baby som ikke takler å ligge alene (ikke alle takler overgang mellom varm og trang livmor til diger og kald verden på en perfekt måte).

 

Men det var deilig psykisk sett å ha faren der. En til som syns babyen er verdens vakreste og som du kan dele disse første dagene med. Anbefaler deg på det sterkeste å ha en du er veldig glad i sammen med deg etter fødselen. Her var pappaen med på fødselen, men det gjorde ikke fødselen noe lettere da jeg taklet smertene dårlig. Etterpå derimot var det stas med en som tok bilder og foreviget babyens første åndedrag og opplevelser av verden <3

 

Det at du tidligere har dårlige erfaringer med helsevesenet bør du egentlig prøve å riste av deg og gå på med friskt mot og positiv innstilling. Du kan ikke gre absolutt alle over en kam, det er ikke fordelaktig for noen. Bli kvitt alle de negative energiene og tenk heller på hva du kan gjøre for å gjøre barseltida så god som mulig.

[Anonym bruker]

Jeg fødte ikke alene, men trengte ikke noe fysisk hjelp av mannen min de første par dagene etterpå. Jeg hadde en ukomplisert vaginal fødsel med andregrads rift. Når babyen gråt på natta var det jo uansett jeg som hadde pupp og skulle amme, så lite pappaen fikk gjort med det uansett. De første dagene sover som regel den nyfødte veldig mye. Balja de ligger i trilles på hjul, så du kan fint trille babyen inn sammen med deg på badet når du skal dusje eller gå på do. Evt kan du raskt kjøpe bæresjal om du har fått en baby som ikke takler å ligge alene (ikke alle takler overgang mellom varm og trang livmor til diger og kald verden på en perfekt måte). Men det var deilig psykisk sett å ha faren der. En til som syns babyen er verdens vakreste og som du kan dele disse første dagene med. Anbefaler deg på det sterkeste å ha en du er veldig glad i sammen med deg etter fødselen. Her var pappaen med på fødselen, men det gjorde ikke fødselen noe lettere da jeg taklet smertene dårlig. Etterpå derimot var det stas med en som tok bilder og foreviget babyens første åndedrag og opplevelser av verden <3 Det at du tidligere har dårlige erfaringer med helsevesenet bør du egentlig prøve å riste av deg og gå på med friskt mot og positiv innstilling. Du kan ikke gre absolutt alle over en kam, det er ikke fordelaktig for noen. Bli kvitt alle de negative energiene og tenk heller på hva du kan gjøre for å gjøre barseltida så god som mulig.

 

jeg ønsker ikke å ha med mannen siden han kommer til å se på meg som en pyse og mindre verdt etter at han har vært med. Siden han hele tiden har sagt at han ikke skjønner hvorfor kvinner skriker under fødsel og bærer seg, siden det ikke kan gjøre så vondt at man ikke klarer å holde smerten inne i seg. Jeg skriker,spyr, gråter og lekker fostervann under fødsel. Og har ikke tenkt å være "flink pike" og holde kjeft bare fordi han synes det er dumt å skrike. Vil også reise hjem tidlig, siden jeg er flergangsfødende og har fått til amming helt fint før.

 

HI