Anonym bruker Skrevet 26. september 2012 #1 Skrevet 26. september 2012 Vi har to herlige barn. Begge var nøye planlagt, og begge veldig etterlengtede. Nå skal vi ha enda en.. Men, denne gangen har vi ikke ønsket oss graviditeten,, vi har ikke lengtet, drømt og sett for oss livet med tre (3!!!) barn. Tenk om vi ikke klarer å elske dette barnet like høyt. Noen som er/har vært i samme situasjon?
pusseluskan Skrevet 26. september 2012 #2 Skrevet 26. september 2012 Dersom dere ønsker dette barnet kommer dere sikkert til å elske dette like mye som de to dere har fra før.Etterhvert som graviditeten skrider frem blir det nok mer og mer virkelig.Tenk på alle de barna som stammer fra ikkeplanlagte graviditeter...de er da stort sett like høyt elsket som planlagte barn... Selv tenkte jeg mye på denne problemstillingen da jeg ble gravid( planlagt) med nummer 2..Kom jeg til å elske denne like mye som nnummer en??? I dag er jeg sjokkert over at jeg kunne tenke slik. Kjærligheten er utømmelig...
Squirrel79 Skrevet 26. september 2012 #3 Skrevet 26. september 2012 Vår første var ikke planlagt,og særlig sambo var veldig redd for å ikke elske han. Hvordan vi kunne tenke den tanken er i dag helt uforståelig. Vi elsker han over alt annet, begge to! Så jeg tror du trygt kan legge tvilen din til side
Anonym bruker Skrevet 26. september 2012 #4 Skrevet 26. september 2012 Vi har to herlige barn. Begge var nøye planlagt, og begge veldig etterlengtede. Nå skal vi ha enda en.. Men, denne gangen har vi ikke ønsket oss graviditeten,, vi har ikke lengtet, drømt og sett for oss livet med tre (3!!!) barn. Tenk om vi ikke klarer å elske dette barnet like høyt. Noen som er/har vært i samme situasjon? Noen sa til meg engang da jeg var uventet gravid og nervøs. Et uplanlagt barn vil være like velkommen og elsket som et planlagt, den dagen dere møtes Jaggu stemte det
Major HotLips Houlihan Skrevet 26. september 2012 #5 Skrevet 26. september 2012 Jeg er også gravid med min nr tre som også var uplanlagt og veldig tett på nr to (det blir tretten mnd mellom de), likevel kan jeg ikke se for meg at jeg skal elske dette barnet mindre en mine andre to. Det er fortsatt mitt barn
Alva♂️♂️♂️♀️ Skrevet 26. september 2012 #6 Skrevet 26. september 2012 Vi hadde det slik med nr 4. Hun var overhode ikke planlagt, og det tok meg faktisk til halvveis i svangerskapet før jeg klarte å gelde meg litt. Men når babyen kommer så blir man jo like glad i den som de andre. Det er det som er så fint med kjærlighet, man har liksom et uendelig kar å øse ut av, og mer enn nok til å smange ban det trengs til
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå