En tung dag! Vær så snill å gi meg gode råd..

[Anonym bruker]

Jeg har nettopp funnet ut at jeg er gravid med tredjemann. Dette er ikke planlagt. Jeg har ennå ikke snakket med mannen ettersom han er på jobb. Jeg synes situasjonen er vanskelig. Jeg har alltid ønsket meg tre barn, men har nok med to akkurat nå. De er 17 måneder og fire år. Jeg er selvstendig og har en jobb som er tung fysisk, og jeg vet det er umulig å fortsette den jobben når jeg blir stor og tung. Jeg får store bekkenplager som gravid og det er vanskelig å skaffe en vikar til å hjelpe meg. Jeg synes dette er utrolig tungt og jeg trodde aldri jeg skulle komme i en situasjon hvor jeg må vurdere å beholde eller ei.

 

Så dere damer, ikke døm meg! Men vær så snill å gi meg noen gode råd på veien!

[Anonym bruker]

Jeg hadde det på samme måte når jeg ble gravid med nummer fire. Mannen ville ta abort, jeg klarte ikje. Veldig glad for det idag begge to:) Tror du kommer til å angre veldig hvis du tar abort. Og med at du egentlig har ønsket deg tre barn.

[3 gleder]

Vil gjerne gratulere deg med graviditeten:)

 

Jeg har selv tre barn, og kan ærlig si at det aldri helt passer å få barn. Det er alltid omstendigheter som kunne vært mer optimale. Huset burde vært større, inntekten kunne vært høyere etc.

 

Du sier selv at du alltid har ønsket deg et tredje barn. Utifra det du sier ser ikke jeg noen overveiende grunner til at du ikke skal beholde dette barnet, for å være ærlig.

 

Selv tredje gang jeg testet positivt, skalv jeg på hendene og følte en rus av glede, bekymring og det tok tid før faktum sank inn. Siden dette ikke var planlagt, er følelsene kanskje regjerende i deg og du tenker i ren panikk at det ikke passer inn fordi du ikke har planlagt det slik..?

 

Det er ikke ditt ansvar å skaffe vikar for deg under evt sykemelding og permisjon. Jeg håper ikke dette er en overveiende grunn til at du tenker på å ikke beholde? Slike ting er en del av arbeidslivet og arbeidsgivere har gode forutsetninger for å ordne slike forhold.

 

Det er 16 mnd mellom min nr to og tre.Og fem år mellom eldste og yngste. Tripp, trapp, tresko:) Alle har mye glede av hverandre. Det er en fin aldersforskjell. Kanskje du har kommet inn i en spiral av negative tanker og bekymringer? Forsøk å se det fra en annen vinkel:

Du har fast inntekt, og sikret foreldrepenger.

Du har mulighet til å gi tidlig beskjed til arb.giver, slik at du kan lette arbeidet med å finne en vikar ved å gi dem mer tid (for din egen samvittighets skyld)

Du har alltid ønsket deg tre barn, og nå er tredjemann på vei!

 

Tenk positivt. Kanskje dette er en klisjee, men du er heldig. Det er alltid noe som kunne vært bedre, men slik vil det alltid være! Jobben din vil være jobben din uansett, med mindre du vurderer å slutte. Begynner du i ny jobb, passer ikke en garviditet da heller, fordi da ønsker du kanskje å vente til du har jobbet der en viss tid.

 

Senk skuldrene og tenk positivt:) masse lykke til:)

[Anonym bruker]

Ikke tra sorgene på forskudd, Har hørt om flere som har hatt bekkenplager i tidligere svangerskap, som ikke har hatt det i alle. Dere har ganske lang tid på dere til å bli bant til tanken, og finne passende løsninger for dere. Lykke til!

[Anonym bruker]

Huffda... vi var litt i samme situasjon. Tredjemann var ikke akkurat planlagt der og da, selv om jeg allitd har ønsket meg minimum tre barn.

 

Jeg var akkurat i en krise med mannen (han hadde nettopp innrømmet stort økonomisk utroskap, og jeg vurderte å gå fra han).

 

Var også sliten av å allerede ha to barn, som da var 1,5 og 4,5 år.

 

Men... Jeg visste med meg selv at jeg ALDRI hadde klart å ta det bort. Han er nå 13 måneder gammel og bare verdens skjønneste!! Er så ekstremt stolt og glad over å ha mine tre små barn. Føler meg som verdens heldigste.

 

Synes det er ekstremt slitsomt i perioder, men kunne aldri vært uten noen av dem.

 

Min situasjon er litt annerledes enn din siden jeg ikke er selvstendig næringsdrivende og har en god og trygg jobb.

 

Ville egentlig bare si at du må tenkte nøye over om du klarer å leve med et valg om å eventuelt ta abort nå...

 

ønsker deg uansett lykke til!! :-)

[Anonym bruker]

Det ordner seg!

 

For meg var det ikke planlagt da jeg ble gravid med nummer fire, jeg gråt da jeg testet positivt og ante ikke hvordan mannen ville reagere (han ventet på sterilisering). Men mannen tok det med et smil og etterhvert kunne jeg jo ikke annet enn å le jeg heller, selv om jeg ikke ante hvor jeg skulle hente krefter fra.

 

Abort var aldri noe alternativ for noen av oss, heldigvis.

 

Nå er fjerde barnet 3,5 år, og vi er så lykkelige over å ha henne. Hun ble født 21 mnd etter nr tre så de to siste er ganske tette, de har så utrolig stor glede av hverandre, leker sammen fra morgen til kveld.

 

Dere kommer til å fikse det fint, det kommer til å gå bra.

[Anonym bruker]

Vil gjerne gratulere deg med graviditeten:) Jeg har selv tre barn, og kan ærlig si at det aldri helt passer å få barn. Det er alltid omstendigheter som kunne vært mer optimale. Huset burde vært større, inntekten kunne vært høyere etc. Du sier selv at du alltid har ønsket deg et tredje barn. Utifra det du sier ser ikke jeg noen overveiende grunner til at du ikke skal beholde dette barnet, for å være ærlig. Selv tredje gang jeg testet positivt, skalv jeg på hendene og følte en rus av glede, bekymring og det tok tid før faktum sank inn. Siden dette ikke var planlagt, er følelsene kanskje regjerende i deg og du tenker i ren panikk at det ikke passer inn fordi du ikke har planlagt det slik..? Det er ikke ditt ansvar å skaffe vikar for deg under evt sykemelding og permisjon. Jeg håper ikke dette er en overveiende grunn til at du tenker på å ikke beholde? Slike ting er en del av arbeidslivet og arbeidsgivere har gode forutsetninger for å ordne slike forhold. Det er 16 mnd mellom min nr to og tre.Og fem år mellom eldste og yngste. Tripp, trapp, tresko:) Alle har mye glede av hverandre. Det er en fin aldersforskjell. Kanskje du har kommet inn i en spiral av negative tanker og bekymringer? Forsøk å se det fra en annen vinkel: Du har fast inntekt, og sikret foreldrepenger. Du har mulighet til å gi tidlig beskjed til arb.giver, slik at du kan lette arbeidet med å finne en vikar ved å gi dem mer tid (for din egen samvittighets skyld) Du har alltid ønsket deg tre barn, og nå er tredjemann på vei! Tenk positivt. Kanskje dette er en klisjee, men du er heldig. Det er alltid noe som kunne vært bedre, men slik vil det alltid være! Jobben din vil være jobben din uansett, med mindre du vurderer å slutte. Begynner du i ny jobb, passer ikke en garviditet da heller, fordi da ønsker du kanskje å vente til du har jobbet der en viss tid. Senk skuldrene og tenk positivt:) masse lykke til:)

 

 

 

 

 

Jeg er selvstendig næringsdrivende og driver et enkeltmannsforetak,så jeg har det fulle og hele ansvaret selv. Jeg og mannen har investert mye penger i dette og jeg har akkurat begynt å jobbe igjen etter forrige fødselspermisjon. Vi har brukt et år på forberedelser ol, og måtte leve på en lønn i et halvt år. Så mitt største problem er arbeidet mitt og jobben. Jeg jobber i tillegg 60 timers uker, så tenker at det blir utrolig tungt under en graviditet.

hi

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle gode svar og råd. Jeg har ennå ikke snakket med mannen og aner ikke hvordan han tar dette.....Men det finner jeg nok ut i kveld. Jeg føler meg så i mellom barken og veden her. Må også sies at jeg aldri har tatt abort eller hatt en abort tidligere...

 

Hi