HERREGUD, jeg er SYKT opptatt av krybbedød!!!!

[Anonym bruker]

Rettere sagt livredd!!! Våkner flere ganger å må ta på henne til hun rører på seg på natten. I natt fikk jeg panikk når jeg tok opp armen hennes og den var helt slapp. Jeg rev da ungen opp av senga i panikk. Er sååå vondt å ha det sånn.

Gleder meg til hun er over året. Bare 3 uker er hun enda. Jeg har vært sånn med alle, men synes det er ekstremt denne gangen.

 

Noen fler som har det sånn??

[Chelseafan]

tror det er helt Normalt at du er redd for den lille hjerte ditt

[Bolla med 2 små <3]

Jeg var akkurat sånn! Tar meg selv i gjøre det litt ennå. Ikke at jeg står opp om nettene da, men at jeg går å sjekker flere ganger etter at de har sovnet, at de puster osv.. Fælt, men tror det er en del av morsinstinktet he he

 

Mine er 2 og 1 år

[charliie]

Har det akkurat på samme måte. Må også riste i han flere ganger i løpet av natten, hvis jeg ikke ser at han puster :/ Min er bare 8 dager gammel.

[Anonym bruker]

Du må huske på at det er veldig få barn som dør i krybbedød i Norge i dag. I 2010 var det 13 barn som døde i krybbedød i Norge, det er jo større sjanse for at barnet skal dø av en infeksjon...

 

 

 

http://www.lub.no/id...1257689005046E9

[Mø schæl!]

Vel. Min lille snuppe er 7 år, og jeg gjør det fremdeles... sukk. Altså, inn og sjekke at hun puster og har det bra etter at hun har sovnet, og før jeg legger meg.

 

Alle sa at det kom til å bli bedre, og det gjorde det jo forsåvidt, men det sitter jaggu meg i ennå.

 

Da eldstejenta var liten, var det ei sykepleiervenninne som "ristet" meg litt, og omtrent kjeftet på meg for å gi datteren min dårlig søvnkvalitet ved å stadig pirke borti henne for å se om hun var i live. Det hjalp!

[Anonym bruker]

Føler meg jo helt GAL, men godt å høre at flere er gale....

HI

[Hybelkanina]

Veldig vanlig tror jeg. Jeg er støtt og stadig inne hos toåringen min og sjekker at han puster. Er ikke sånn at jeg står opp for å sjekke, men hvis jeg først er oppe så går jeg innom ham.

[Siljemor90]

Jeg hadde det også sånn de første ukene :-) Nå er han seks mnd, og det har roa seg endel. Har dager hvor jeg er redd fortsatt men, er ikke fullt så ille lenger :-) Så det går nok over, og sannsynligheten for at det skal skje er veldig liten :-)

[Gjest Gullguttene]

Jeg er også sånn. Bra det er flere av oss, trodde jeg var unormal:)

[Netti***]

Var sånn med elste, men da viste helsesøster meg en artikkel om krybbedød. Der sto det om barn som var 3 år og elste var 17 år!!!!

 

Da fant jeg ut at jeg kunne bare kutte ut med en gang. Man kan ikke passe på di hver gang de sover til de er 17 år.

 

I tillegg, ikke for å være slem. Skulle det skje går det jævli fort.

Kona til ex-sjefen til mann min, hun la barnet sitt på dagtid.

Hun drev å strøk bunaden sin og gikk ut å inn av soverommet. Hun var ute 10 min og kom inn å da var jenta blå. Heldigvis var hun flink innen livredning å fikk liv i jenta si igjen.

 

Det er mye vi kan styre mellom himmel og jord, men akkurat det tror jeg er vanskelig å styr. Jeg kommer aldri til å fungere som mor om jeg skal se til barnet mitt hvert 5 min hver gang det sover.

 

Skummelt ja, men mann din kan også død på vei til jobb.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke barn selv men, jeg passer ett barn som jeg har passet siden det var 2 år. Helt til de var 9 måtte jeg gå opp å høre om det pustet. Litt hysterisk jeg

[Anonym bruker]

Jeg var like nervøs jeg som deg HI. Men jeg hadde hørt at krybbedød kunne skje til de var 18 mnd. Så først etter da slappet jeg av..

Så fikk jeg høre om et barn i år som var nesten 3 år og døde i sengen sin uten noe kjent sykdomsbilde. Konklusjonen ble krybbedød.