Uff, så vanskelig :(

[Anonym bruker]

For 4 år siden fikk jeg den nydelig sønnen min med en skjønn mann.

Dessverre mistet denne mannen livet av sykdom for 3 år siden..

 

Nå har jeg funnet en ny mann og vi har vært sammen i 2 år, venter vårt første barn sammen til jul og har planlagt sommerbryllup <3

 

Nå har jeg luftet tanken og spurt den kommende mannen min om det hadde vært noe for han å adoptere sønnen min.

 

Har også snakket med mine tidligere svigerforeldre (som har barnebarnet hver tredje helg) om dette, og de har satt seg helt på bakebena angående dette.. Selvom de er veldig glad i min nye kjæreste, som de sier...

 

Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre jeg, noen som har erfaringer og tips??

[Anonym bruker]

Vanskelig situasjon ja.. de kan vel ikke nekte ham å adoptere sønnen din, men jeg skjønner jo at man også vil ta hensyn til dere følelser..

 

Jeg mistet også forloveden min og ble sittende igjen med sønnen vår som da bare var baby og vil at den nye mannen min skal adoptere etterhvert... trooor ikke besteforeldrene vil sette ned foten her, men om det gjør det så tror jeg faktisk at jeg lar det være. Betyr mye for meg at vi kan ha et godt forhold og at de ikke føler at jeg gjør noe galt.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner dem godt. De har mistet sønnen sin og er så heldige at han hvertfall hadde en sønn de har god kontakt med. Så har du ikke bare funnet deg en ny mann du skal gifte deg med (noe de helt sikkert unner deg), men du vil "ta fra" dem barnebarnet ved at den nye mannen din skal adoptere han. Da vil han i prinsippet ikke ha noe familiebånd til dem lengre, ingen krav på arv når de en gang i fremtiden dør og de er helt sikkert redde for at de at de også skal miste barnebarnet sitt i tillegg til sønnen de allerede har mistet.

 

Jeg skjønner at du syns det hadde vært fint om han har en pappa, også på papiret, men når besteforeldrene er så imot dette, så hadde jeg ikke gjort det.

[Anonym bruker]

Takk for at dere deler erfaringer og tanker.. Godt å lese hva dere mener!

Jeg må nok bruke lang tid på dette, og drøfte det med de flere ganger.

 

 

[Har en farlig sexy mann]

Jeg hadde ventet noen år til, tror jeg.. Jeg føler at det er litt tidlig å la han adoptere sønnen etter bare to år.. og veldig tidlig for besteforeldrene, de mistet jo sønnen sin for bare tre år siden, og det er nok fortsatt veldig sårt. Kanskje de føler at den nye mannen "erstatter" sønnen deres?

 

Din nye mann kan jo være pappa likevel uten at det må være på papiret? Gi det litt tid, og for din lille sønn sin del, så spiller det null rolle om det er på papiret eller ei. Det må komme naturlig først:)

[Anonym bruker]

Min pappa døde da jeg var 1 år og da jeg var 3 år møtte mamma en ny mann. Han kom fra en meget konservativ og religiøs familie der både skilsmise, barn utenfor ekteskapet, alkohol osv. var strengt forbudt. Han var ikke som sine foreldre og han og mamma, som kommer fra en mer liberal familie, fant tonen raskt.

De ble sammen og han tok meg til seg som en datter. Mamma ble gravid igjen og foreldrens hans raser. Mamma sin nye mann, som jeg nå kaller pappa, vil adoptere meg. Mamma er enig, men familien hans raser bare enda mer.

 

Siviliserte og godt oppdratte som foreldrene hans er så omgås vi likevel. Ikke så ofte, men jula før lillesøster kommer til verden feirer vi jul sammen. Vi har bilder av det og jeg har blitt pyntet så fint i fløyelskjole (dette var på 70-tallet), lakksko og jeg har masse lyse krøller. Mamma har fortalt at jeg alltid var veldig usikker på hans familie, men samtidig fasinert over disse rare og strenge menneskene. Og plutselig, uten invitasjon, så klyver jeg opp på hans far sitt fang, tar han i hånda og ser på ham. Så sier jeg: "Nå er du min farfar og jeg er glad for det". Du skal tro at den litt eldre og konservative mannen mistet munn og mæle. Han gråt for første og siste gang, ifølge både pappa og da min nye farmor.

 

Slik ble det til at jeg ble adoptert, fikk pappa, farmor, farfar og til og med en ny tante

 

Dette er kanskje ikke så mye til hjelp, men det stemmer som de sier: Alt ordner seg for snille piker (og gutter)

[Gjest FinogFjong]

Vanskelig problemstilling. Slik jeg har forstått det, "fratar" du barnet ditt arverett etter fars-siden da, siden din nåværende samboer "gir" barnet ditt arverett til seg og sin familie. Barnet ditt kan ikke arve to familier ( i tillegg til din).

 

Jeg ville rådført meg med en advokat som kan dette, slik at du ikke gjør barnet ditt urett på noe vis (om du skjønner hva jeg mener). I tillegg ville jeg vært sikker på at forholdet er så stabilt og trygt som det kan bli, i tillegg ville jeg vært trygg på at det er noe barnet selv ønsker...

I tillegg fratar du barnet og fars familie noen rettigheter ifht samvær som barnet/de har nå.

 

Jeg forstår at du med forslaget ønsker å gi barnet ditt stabilitet og trygghet, men du kan komme opp i en situasjon hvor du oppnår det motsatte.

 

Men soleklart råd, rådfør deg med fagfolk, ikke familie som er følelsesmessig involvert, og vær trygg på valget ditt...du kan nemlig ikke ombestemme deg etterpå...

[Love my kidz]

Vent noen år!

[ma(G)ma med to små :)]

Det ville jeg ha ventet med noen år.

 

Sånn som det er nå, har ditt barn rett til å arve sin fars familie, noe jeg regner med at han kommer til å sette stor pris på når han blir voksen.

 

Han vokser opp uten en far, men han får da mulighet (rett) til å arve sin fars familie, og dermed få med seg gjenstander som stammer fra hans biologiske opphav.

 

 

Din nye mann kan jo være far for ditt barn selv om han ikke er det på papiret?

Så kan han heller adopterer sønnen din når han blir eldre, og når han har fått sin farsarv fra den biologiske familien?

 

 

Du må også huske at din sønn er det nærmeste de noen sinne vil kunne komme sin egen sønn.

 

Lykke til!

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Barnet vil fortsatt ha sin familie og sine besteforeldre i blodet, i hjertet og i nærvær, som i besøk ol. Det kan ikke ta fra dem, men jeg kan skjønne at besteforeldrene er skeptiske og enstelige for at alle bånd skal brytes. Det kan dere jobbe med for å trygge både dem og barnet på at dette ikke vil skje og at kontakten fortsatt skal være tilstede.

 

Jeg tenker at dersom det skulle skje noe med deg så vil barnet ditt for alltid ha en trygghet i sin nye "pappa" og i sitt søsken. Han vil ikke være nødt til å skulle forlate dem selv om du skulle falle fra og han vil ha samme rettighetene som sitt søsken.

Jeg tenker at det er langt viktigere for et barn enn en mulig arv som voksen. Kanskje tar jeg feil? Jeg tror ikke det.

[Anonym bruker]

Jeg syns det virker alt, alt for tidlig å ta opp noe sånt med dine tidligere svigerforeldre! Herlighet, for et sjokk de må ha fått. For det har jo unektelig gått fort i svingene for deg etter at sønnen deres døde. Så vil du attpåtil at den nye mannen skal adoptere sønnen din? Nei, for meg virker det ganske unødvendig, hvertfall nå så tidlig.

 

Du må jo også tenke på at hvis mannen din adopterer sønnen din, og det blir slutt mellom dere, så kan besteforeldrene hans praktisk talt miste han. Da skal du og mannen dele han mellom der og hvor vil da besteforeldrene få plass, som ikke engang er besteforeldrene lenger på papiret?