Har barna deres perioder der de er veldig småspist?

[Anonym bruker]

Jenta mi på 17 mnd har plutselig bestemt seg for at hun skal spise veldig lite.

Hun har aldri vært spesielt matglad, men nå er ikke mat pop i det heletatt. Hun vil gjerne smake på ting, men å spise noe særlig av det vil hun ikke.

 

Kjenner jeg blir bekymret da hun er ganske tynn. Men, jeg får jo ikke tvingt i henne maten heller.

 

Har barna deres slike perioder? Og hvordan forholder dere dere til det når de ikke vil ha, eller vil ha veldig lite?

 

Og hvor lenge har disse periodene vart hos deres barn? Her har det allerede vart en stund.

[Anonym bruker]

Tror alle barn har slike perioder i varierende grad. Min eldste har alltid vært småspist og kresen, og selv han har perioder der han spiser enda mindre enn til vanlig, dvs omtrent ingenting.

 

Stort sett er det ingen fare med at de spiser mindre enn vanlig innimellom. Tilby mat som vanlig men ikke stress eller mas.

[Anonym bruker]

Takk for svar.

Får prøve og ikke bekymre meg så mye da. Men, er søren ikke lett. Vet ikke hva jeg er redd for egentlig... Er vel redd for hun skal få i seg for lite næring, også at hun blir enda tynnere.

 

Håper det ikke blir veldig langvarig.

 

Hi

[Anonym bruker]

Ja, begge mine har hatt sånne perioder, men det går som regel bra

[3 gleder]

Jada, mine gutter har i perioder vært småspiste.

Slik kan det holde på i perioder over noen uker eller mnd.

 

Med femåringen har det stabilisert seg nogenlunde. Men han er en småspist kar, men har riktignok blitt flinkere til å smake og spise frukt/grønt.

 

Toåringen min har perioder der han omtrent ikke tar ned en middagsbit. Men så må jeg i perioder smøre med 6 brødskiver (!) til lille pjokken for da spiser han som bare det. Dette er i løpet av en dag i bhg vel og merke, til lunch og ettermiddagsmat.

 

Mine gutter er ikke spesielt store, men jeg ser på vekta og formen at de får det de trenger i det store og det hele. Vekstkurven på helsestasjonen viser stabil vektoppgang over tid, så jeg bekymrer meg ikke lengre for disse spesielt kresne og småspiste periodene.

[Anonym bruker]

JA!! Veldig mange perioder. Han er snart tri år så det har vært veldig mange ganger siden han fylte eit:)

[Anonym bruker]

Klarer dere å ta det helt med ro? I såfall sleng over litt beroligende følelser til meg :-) Jeg blir faktisk beroliget av å lese svarene deres da, at det ikke er unormalt.

 

Hun er i tillegg veldig kresen, i allefall når det gjelder middag, så det er så vanskelig å finne noe hun liker. Og i slike småspiste perioder, så virker det som om ingenting frister noe særlig. Spiser bare litt av det meste hun blir servert.

 

Har to barn fra før som bare har spist alt og vært enkle i matveien, så dette er nytt for meg. Har lett for å bekymre meg og da så.

 

Hi

[Anonym bruker]

JA! Det går i rykk og napp. Har vært sånn siden fødsel. Skjønner veldig godt hvordan du har det! Hos mitt barn varer som regel noen uker - og det begynner ofte med sykdom og så går det ikke over selv om ungen blir frisk. Ikke alltid at sykdom er utløsende heller. I perioder har jeg vært ganske bekymret og brukt altfor mye energi på det. I perioder har han vært veldig tynn også. Ungen spiser alltid etterhvert og tar da ofte igjen for det tapte virker det som. Synes det er mye lettere nå som ungen har passert 2 år og han ikke er så "skral" lenger. Han er større en snitt og har litt å gå på nå hvis han skulle bli syk eller andre ting nå - så da slapper jeg mer av. Håper det blir lettere for deg også etterhvert som barnet blir større.

 

Anbefaler deg å lese litt tips på nett til mat som er enkelt å få i barn ved sånne perioder. Her i huset har vi gitt grøt med en skvett olje/smør oppi til kvelds på de verste dagene. Noen ganger har yoghurt gått ned, mens andre ganger har det kun vært mulig å få i han is hele dagen.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Takk for godt svar!

Ja, denne gangen begynte det faktisk med sykdom. Men, den dårlige matlysten skal visst henge i... Hun har hatt perioder før og, hvor det bare plutselig har blitt sånn, uten at jeg vet hvorfor.

 

Det er det som er, at jeg bruker så mye energi på å bekymre meg. Blir jo faktisk sliten av det. Ser jo at hun blir tynn, men hun er stort sett i godt humør da.

 

Jeg prøver HARDT ved hvert måltid å forberede meg på at det kan bli lite, og akseptere den mengden hun spiser.

 

Ah, kunne virkelig ønske jeg var mer laid back altså...

 

Hi