Barnehageansatte

[Anonym bruker]

hvordan takler dere barn som ikke er A4, f.eks små barn som er veldig utagerende? I bhg i dag opplevde jeg noe jeg reagerte veldig på.

Det går et barn i bhg hvor barna våre går. Dette barnet bor sammen med foreldre som har vært /er innunder bv. Far slår mor, mor slår barn og dette barnet er forferdelig utagerende og slår andre barn i bhg ved første anledning. å irettesette ungen , det har tydeligvis ingen effekt. Begge foreldrene går i behandling for sin utagerende oppførsel, men de har pussig nok fått beholde ungen..

Dette vet jeg, for jeg kjenner nærmeste familie til en av foreldrene, som villig forteller hvermansen om hva som foregår i familien og på sosiale sammenhenger i bhg, så får vi jo med oss hva som skjer når det barnet er med.

 

Jeg trodde barnehageansatte var opplært til å takle vanskelige barn, men i dag har jeg virkelig sett noe som kanskje beviser det motsatte, og jeg synest oppriktig synd på barnet.

 

Barnet hadde tydeligvis en dårlig dag og var ekstremt sur og skrikete Den bhg ansatte skulle ha barnet med seg ut, men ungen nektet å kle på seg, eller i det hele tatt bevege seg for å gjøre noe som helst.Det var en fæl diskusjon på gang, skriking og grining, og ungen virket helt stresset.

Når barnett endelig hadde tenkt å samarbeide med den voksne, så fant ikke barnet klærene sine.

Istedet for å hjelpe ungen å finne klærene, startet den ansatte med å true barnet, og gikk mot utgangen mens h*n ropte over gangen at: nå går jeg fra deg, noe som igjen førte til at ungen ble livredd, og sprang rundt i bhg med nesten ingen klær på seg, mens det skrek og ba for seg. Så var det den ansatte til å komme tilbake og kjefte enda mer.

 

Både den ansatte og ungen virket veldig stresset, nesten som dyr i bur, tenker at det er sikkert ikke enkelt å takle småttisser som oppfører seg litt annerledes, men det får vel være måte på?

 

Var flere voksne der, deriblandt flere ansatte , men alle stod der like sjokkerte og gjorde ingenting. Dvs, det var en mor som prøvde å si noe, men fikk beskjed om å ikke blande seg..

Er det virkelig så ille fatt at man ikke vet hvordan man behandler unger som er litt annerledes, synest denne episoden var ekkel, lurer virkelig på om jeg tør ha neste unge i den barnehagen. Tenker så langt at om den ungen ikke blir som andre barn, vil den da bli behandlet på samme måte og gudene vet hva som foregår der når denne ansatte er alene med barna.

Har egentlig bare hatt positive ting å si om denne ansatte tidligere, men i dag tror jeg at jeg skiftet litt mening.

 

Er så i tvil på om jeg skal blande meg og ta dette opp i bhg, eller skal jeg satse på at jeg overreagerte og lot hormonene få overtaket ett øyeblikk.?

[Anonym bruker]

skjønner du er sjokkert... Er skremmende faktisk!

Greia er jo at alle og enhver kan få seg jobb i barnehage. Det trenger derimot ikke å bety at de burde være rundt barn....

 

Fy flate om jeg hører noe sånt om min unge!

[Lady lovely locks]

Du kan jo si i fra til styrer. Det er ikke sikkert det skjer noe. Men da har du sagt i fra og den ansatte blir nok kaldt inn til en samtale i alle fall.

 

Min tanker nok at dette er en sak som nok er oppe til drøfting gjevnt og trutt. Og får man hendvendelser fra foreldre, er det bare med på å løfte alvorligheten av saken.

 

Jeg tenker at her har du jo ingen tin å tape på å bare melde din bekymring.

[Gjest meg mamma?]

hvordan takler dere barn som ikke er A4, f.eks små barn som er veldig utagerende? I bhg i dag opplevde jeg noe jeg reagerte veldig på. Det går et barn i bhg hvor barna våre går. Dette barnet bor sammen med foreldre som har vært /er innunder bv. Far slår mor, mor slår barn og dette barnet er forferdelig utagerende og slår andre barn i bhg ved første anledning. å irettesette ungen , det har tydeligvis ingen effekt. Begge foreldrene går i behandling for sin utagerende oppførsel, men de har pussig nok fått beholde ungen.. Dette vet jeg, for jeg kjenner nærmeste familie til en av foreldrene, som villig forteller hvermansen om hva som foregår i familien og på sosiale sammenhenger i bhg, så får vi jo med oss hva som skjer når det barnet er med. Jeg trodde barnehageansatte var opplært til å takle vanskelige barn, men i dag har jeg virkelig sett noe som kanskje beviser det motsatte, og jeg synest oppriktig synd på barnet. Barnet hadde tydeligvis en dårlig dag og var ekstremt sur og skrikete Den bhg ansatte skulle ha barnet med seg ut, men ungen nektet å kle på seg, eller i det hele tatt bevege seg for å gjøre noe som helst.Det var en fæl diskusjon på gang, skriking og grining, og ungen virket helt stresset. Når barnett endelig hadde tenkt å samarbeide med den voksne, så fant ikke barnet klærene sine. Istedet for å hjelpe ungen å finne klærene, startet den ansatte med å true barnet, og gikk mot utgangen mens h*n ropte over gangen at: nå går jeg fra deg, noe som igjen førte til at ungen ble livredd, og sprang rundt i bhg med nesten ingen klær på seg, mens det skrek og ba for seg. Så var det den ansatte til å komme tilbake og kjefte enda mer. Både den ansatte og ungen virket veldig stresset, nesten som dyr i bur, tenker at det er sikkert ikke enkelt å takle småttisser som oppfører seg litt annerledes, men det får vel være måte på? Var flere voksne der, deriblandt flere ansatte , men alle stod der like sjokkerte og gjorde ingenting. Dvs, det var en mor som prøvde å si noe, men fikk beskjed om å ikke blande seg.. Er det virkelig så ille fatt at man ikke vet hvordan man behandler unger som er litt annerledes, synest denne episoden var ekkel, lurer virkelig på om jeg tør ha neste unge i den barnehagen. Tenker så langt at om den ungen ikke blir som andre barn, vil den da bli behandlet på samme måte og gudene vet hva som foregår der når denne ansatte er alene med barna. Har egentlig bare hatt positive ting å si om denne ansatte tidligere, men i dag tror jeg at jeg skiftet litt mening. Er så i tvil på om jeg skal blande meg og ta dette opp i bhg, eller skal jeg satse på at jeg overreagerte og lot hormonene få overtaket ett øyeblikk.?

 

Først så må jeg bare si at det er mange ufaglærte i barnehagene som ikke har lært noe om dette. Og det er mange pedagoger, deriblandt meg selv som har lite opplæring i dette i utdanningen. Altfor mye teoretisk , og for lite praktisk i utdanningen desverre. Men sunn fornuft er jo lov å ha da.

 

Selv om du kansje synes du overreagerer, så synes jeg du skal prate med pedlederen som har ansvaret for dette barnet. Ikke sikkert den personen er klar over hva som har skjedd. Hvis du synes at pedleder ikke tar det alvorlig, snakk med styrer. Det virker som den ansatte trenger veiledning i forhold til hvordan hun skal behandle barnet.