Barnehagen lar 1-åringen min bare skrike...

[Tired mama]

Han er 13 måneder gammel og begynte i barnehage nå i høst.

 

I begynnelsen gikk det veldig bra. Han syntes det var stor stas og stortrivdes. Men da det gikk opp for han at dette var hans nye hverdag, snudde han litt på flisa. Ble sutrete og klengete og hadde en tendens til å skrike da vi leverte han på morgenen...

 

Når han er trøtt, sliten eller sulten blir han ekstra sutrete og klengete. Jeg forstår at de ansatte ikke kan gå og bære på han hele tiden, men det er så sårt at de bare lar han stå og skrike!

 

Her en dag gikk jeg "bakveien" inn barnehagen. Da jeg kom ut, så jeg at han sto og skreik og skreik og ville opp mens en ansatt satt på huk ved siden av han. Da de ansatte oppdaget at jeg sto der, ble hun ene litt "forstyrret" og begynte å bortforklare og bable masse. Som om hun ble nervøs og prøvde å bortforklare hvorfor han sto og skreik.

 

I går da jeg kom for å hente kom jeg den vanlige veien inn, og da så jeg at sønnen min satt på fanget til hun ene. Jeg kjenner sønnen min veldig godt og så at alt ikke var helt ok med han.

 

Han var helt rød rundt øynene og skikkelig hes (noe han blir om han skriker mye).

 

Jeg mistenker derfor at personalet tar opp sønnen min når de ser jeg kommer, for å skjule at de bare lar han skrike...

 

Aner ikke hva jeg skal gjøre og synes så innmari synd på gutten min!! Jeg synes han er for liten til barnehage, og skulle mer enn gjerne gått hjemme til han blir 2 år... Men økonomien vår tillater det rett og slett ikke...

 

Det skjærer sånn i mammahjertet...

 

Jeg jobber i hvert fall litt redusert slik at han får litt kortere dager i barnehagen. Men likevel...

 

Noe jeg kan gjøre, eller må jeg bare la det gå seg til???

[magica fra tryll]

Dette hadde jeg tatt opp! Hadde ikke klart å se på det:(

[Gulltopp&Lillebjørn]

Ta det opp med dem. Det er så viktig at både mor og barn føler seg trygg på barnehagen, og du har all rett til å ta opp tema som plager deg

 

Jeg ville tatt det opp, høres jo ikke noe særlig ut

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Bare å gå til daglig leder å fortelle hva du synes om dette, det er ikke ok at de lar barna "gråte det av seg"!

[Anonym bruker]

Han er 13 måneder gammel og begynte i barnehage nå i høst. I begynnelsen gikk det veldig bra. Han syntes det var stor stas og stortrivdes. Men da det gikk opp for han at dette var hans nye hverdag, snudde han litt på flisa. Ble sutrete og klengete og hadde en tendens til å skrike da vi leverte han på morgenen... Når han er trøtt, sliten eller sulten blir han ekstra sutrete og klengete. Jeg forstår at de ansatte ikke kan gå og bære på han hele tiden, men det er så sårt at de bare lar han stå og skrike! Her en dag gikk jeg "bakveien" inn barnehagen. Da jeg kom ut, så jeg at han sto og skreik og skreik og ville opp mens en ansatt satt på huk ved siden av han. Da de ansatte oppdaget at jeg sto der, ble hun ene litt "forstyrret" og begynte å bortforklare og bable masse. Som om hun ble nervøs og prøvde å bortforklare hvorfor han sto og skreik. I går da jeg kom for å hente kom jeg den vanlige veien inn, og da så jeg at sønnen min satt på fanget til hun ene. Jeg kjenner sønnen min veldig godt og så at alt ikke var helt ok med han. Han var helt rød rundt øynene og skikkelig hes (noe han blir om han skriker mye). Jeg mistenker derfor at personalet tar opp sønnen min når de ser jeg kommer, for å skjule at de bare lar han skrike... Aner ikke hva jeg skal gjøre og synes så innmari synd på gutten min!! Jeg synes han er for liten til barnehage, og skulle mer enn gjerne gått hjemme til han blir 2 år... Men økonomien vår tillater det rett og slett ikke... Det skjærer sånn i mammahjertet... Jeg jobber i hvert fall litt redusert slik at han får litt kortere dager i barnehagen. Men likevel... Noe jeg kan gjøre, eller må jeg bare la det gå seg til???

 

Skaff han dagmamma? Kanskje det passer sønnen din bedre mens han er såpass liten. Hvis han hyler mye i løpet av en dag, skjønner jeg at han må gråte en del uten oppmerksomhet. Det er 3 barn per voksen, og de andre barna må også få sitt selv om de ikke hyler. De trenger det også.

 

Om du mistenker at det er omsorgssvikt i barnehagen, må du ta det med styrer.

[3 gleder]

Dette forstår jeg er vondt for deg!

 

Da min begynte i bhg ved halvannet års alder, opplevde jeg noe av det samme. Personalet var ikke på skikkelig på plass, dvs ped.leder var ikke begynt enda etter høstens oppstart + at det var noe sykemelding.

 

Resultatet var at kontaktpersonen/innkjøringsansvarlig ikke var en fast person. Iløpet av første uke måtte jeg gi han fra meg til fem forskjellige ansatte. Han skreik og skreik. Skreik da jeg dro, skreik da jeg kom. Det var ikke snakk om at han ble tatt imot, jeg måtte søke personer å gi han til. Ingen som "så" han. En dag, etter ca en uke, ringte de og ba meg hente han fordi han skreik så fælt. Da jeg kom satt lille venn på en stol utgrått og hoven i fjeset, og en ansatt satt på en stol ved siden av og så potte sur ut. Jeg var fleksibel, da jeg var deltidsstudent og deltidsarbeidende i nærområdet, men glemmer aldri beskjeden jeg fikk om at "sden du bare går hjemme uansett bestemte vi oss for å ringe deg.." Jeg forstod også at det er mange barn på få voksne, og at et barn ikke kan få spesialbehandling hele dagen. men innkjøringen til sønnen min hadde vært helt skakkjørt, han var fullstendig overkjørt og da stikker det enda dypere med tilbakemelding om at de ikke har tid til å bære han hele dagen.

 

Dagen etter ringte jeg til bhg og sa at sønnen min ikke kommer resten av uka. At hele opplevelsen føles feil for oss. Da ble styrer i bhg satt inn og opprettet en dialog med en gang. Jeg fikk et møte med ped.leder da hun var tilbake, og bestemte oss for en ny innkjøring. Hun er dyktig og så problemet straks. Har vært noe utskiftninger i personalet heldigvis, og nå er vi trygge og fornøyde alle sammen.

 

Si ifra! Be om at møte med ped.leder. Bhg har jo interesse av å imøtekomme foreldre og føre en god dialog for barnets beste. Jeg føler med deg. Det er en grusom følelse. Snakk med dem!

[Nabla]

Heisann,

Skjønner godt at du reagerer, jeg jobber selv som pedagogisk leder på småbarns avdeling i en stor barnehage. Så jeg har noen tips til deg der...

 

Alle barn er forskjellig og har forskjellig behov. Noen trenger lenger tid på å bli trygg i barnehagen, mens andre synes det er greit helt fra begynnelsen av. Andre er som din lille gutt, at alt ser ut til å gå fint i begynnelsen, men så kommer der et lite tilbakefall der det kan bli litt/endel gråting når han skjønner at han skal være i barnehagen som en del av sin nye hverdag.

Men ta dette opp med den som er førskolelærer/pedagogsik leder på gruppen til ditt barn. Fortell hva du har sett og hvordan du opplever det, så vil nok pedagogen forstå og at dere sammen finner en god løsning som passer for dere.

 

Noe foreldre hos oss gjerne gjør, om barnet gråter veldig når de går, så avtaler vi å ringe/sende en sms når barnet har roet seg og vi forteller om at barnet nå leker fint med de andre f.eks. Eller at du som mor bare ringer til avdelingen for å høre hvordan det går, siden du synes det var leit når du dro....

 

Har barnet smokk/en bamse eller lignende som gjør han tryggere og som trøster, bør han få ha den med seg til han er trygg og ikke "trenger" den lenger annet enn når han sover f.eks.

 

en annen ting som du nevner er at du skulle helst hatt han hjemme til han var eldre... Dette merker barna, om foreldrene er usikre og ikke har lyst å levere de fra seg pga at de er utrygge på om barnet deres har det bra i barnehagen. Så dette kan også forsterke hans gråting. De er små, men de får med seg så veldig mye mer enn det man kanskje tror.

Så mitt aller beste tips er at du tar det opp med den som har ansvaret for han i barnehagen. At du ønsker en samtale fordi du synes det er vanskelig og vondt å levere han der og at du da tar opp alt du har på hjertet, så du kan bli trygg på at de gjør så godt de kan for at akkurat din lille gutt skal ha det best mulig og bli tryggest mulig.

 

For er du trygg på at han har det bra der, vil han også føle at han er trygg der når du leverer.

 

Så håper jeg at situasjonen bedrer seg fort, og at du finner ut av hva du vil gjøre med det.. men mener at du må gjøre noe med det for at det skal bli bedre!!!

 

Lykke til!

[Tired mama]

Takk for svar, damer.

 

Skal snakke med ped.lederen. :-)