Anonym bruker Skrevet 24. september 2012 #1 Skrevet 24. september 2012 Misforstå meg rett, jeg har gledet meg hele svangerskapet, tiltross for elendig form. Barnerommet, sengen, vognen og alt står klart. Nydelige små babyklær er kjøpt inn. Vi har en datter på 5år, og de siste ukene så har jeg begynt å sette mer og mer pris på selvstendigheten hennes. At hun sover hele natten, kler på seg selv, slipper å bli matet til hvert måltid osv. Kan sitte å spise søndagsmiddager, eller bare leke med henne, og tenke "herregud, så lenge det blir til neste gang det er så rolig i huset". Og nå er det på'en igjen med en ny runde med våkennetter, grining og bleieskift. Vet ikke om det er panikken som griper meg på tampen?
MrsMilla Skrevet 24. september 2012 #2 Skrevet 24. september 2012 Slapp av - det er bare kalde føtter :-) Hadde en kveld eller to med det samme da jeg var høygravid sist. glemte det helt når han var ute! Det ordner seg.
Anonym bruker Skrevet 24. september 2012 #3 Skrevet 24. september 2012 Sånne tanker tror jeg er helt normalt og nødvendig for å forberede seg til en ganske stor endring i livet! Tenk hvis du bare svevde på en rosa sky og tenkte at alt er fantastisk og levde på en illusjon. Jeg tror du er realistisk og vet at det vil bli en overgang med en baby igjen i hus! Da tenker jeg at du er også bedre rustet til å takle den overgangen det blir og de tøffe takene det blir også! ønsk "panikken" velkommen! Lykke til! Dette går kjempebra for deg!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå