Anonym bruker Skrevet 24. september 2012 #1 Skrevet 24. september 2012 jeg ikke lenger ønsker sex? Før dere slakter meg, her kommer forhistoria. De siste 2 årene har mannen avvist alle mine tilnærmelser når det kommer til sex. Sexen skjer ca hver 6. uke, når MANNEN tar initiativ, og er over som regel på 5 minutter. Det ser ikke ut som han koser seg i senga, han er opptatt av å bli ferdi, ergo blir det ikke noe orgasme på meg. Jeg klarer meg fint på egen hånd med batteridrevne "venner". Så nå har jeg egentlig lyst til å fortelle mannen at jeg ikke lenger ønsker sex. Siden all sex skjer på hans premisser når HAN vil, og at det er sjeldent som fy, samtidig som det virker som skikkelig pliktsex for ham, så er det best av både jeg og han slipper. Kjenner noen par som ikke har sex lenger, de er riktignok eldre enn oss (begynnelsen av 30-årene), men det funker også der. Har ingen planer om å gå fra mannen, elsker ham over alt på jord og anser ham som god far, partner og menneske. Men jeg vil slippe å bli avvist flere ganger og ha hele tiden følelsen under sex at han gjør det for at jeg ikke skal være sur (noe jeg heller ikke er). Hvordan ta det opp på en fin måte? P.S. Vi HAR snakket om det, mange ganger, og han har aldri kommet med noe ordentlig forklaring på hvorfor han vil så sjeldent og hvorfor han kun fokuserer på seg selv når det først skjer en gang hvert jubelår.
Anonym bruker Skrevet 24. september 2012 #2 Skrevet 24. september 2012 Sånn som du beskriver det høres det ikke ut som det vil bli noe tap, hverken for han eller deg...
Gjest <3Barn&Engler<3 Skrevet 24. september 2012 #3 Skrevet 24. september 2012 Er vel bare å si det som det er. Siden dere nesten ikke har sex, og det virker som om de få gangene dere har sex, så er det egentlig ikke noe kjekt for noen av dere, så hvorfor ikke holde seg fra sex, hvertfall for en periode, se om det tar seg opp med sex lysten igjen, gjør det ikke det, så kan dere helt sikkert klare dere fint uten den "plikt sexen" dere har nå.
Anonym bruker Skrevet 24. september 2012 #4 Skrevet 24. september 2012 Takker for svar. Er bare livredd for at han oppfatter det dithen at jeg ikke vil ha ham som partner lenger, noe det overhode ikke er meninga. Jeg bare vil spare meg selv og ham for unødig lidelse ved pliktsex noen få ganger i året. HI
Anonym bruker Skrevet 24. september 2012 #5 Skrevet 24. september 2012 må du si noe i det hele tatt når det kun gjelder et par ganger i året? kan du ikke bare slutte å invitere han til sex når han allikevel takker nei og da kan du takke nei når han inviterer deg. etter et halvt år hvor han hver 6.uke inviterer til sex og du sier nei så skjønner jo han det. hadde ikke sagt noe jeg.
Anonym bruker Skrevet 24. september 2012 #6 Skrevet 24. september 2012 må du si noe i det hele tatt når det kun gjelder et par ganger i året? kan du ikke bare slutte å invitere han til sex når han allikevel takker nei og da kan du takke nei når han inviterer deg. etter et halvt år hvor han hver 6.uke inviterer til sex og du sier nei så skjønner jo han det. hadde ikke sagt noe jeg. Har også tenkt at det kanskje er best. Men siden jeg selv vet hvor ufattelig vondt det er å bli avvist seksuelt av en du elsker og begjærer, så kan jeg tenke meg at han kanskje blir veldig såret (har enda aldri avvist han før). HI
Den perfekte mor, påan igjen Skrevet 24. september 2012 #7 Skrevet 24. september 2012 synes det høres ut som en god plan jeg. Men ikke glem kosen likevel. Det er viktig å bli tatt på (iallefall for meg!). Det kan godt hende at sexlysten kommer tilbake med tiden dersom han får mer uforpliktende kos. Det hjalp veldig for mitt vedkommende.
Anonym bruker Skrevet 24. september 2012 #8 Skrevet 24. september 2012 synes det høres ut som en god plan jeg. Men ikke glem kosen likevel. Det er viktig å bli tatt på (iallefall for meg!). Det kan godt hende at sexlysten kommer tilbake med tiden dersom han får mer uforpliktende kos. Det hjalp veldig for mitt vedkommende. Vi har uforpliktende kos hele tiden, han er veldig kosete av seg. Og nei, jeg maser ikke eller hinter om sex hver gang vi koser. Vi sitter ofte i armkroken i sofaen, går noen ganger romantiske turer i skogen, jeg gir ham alltid klem før vi går på jobb på morgenen, vi kysser mye osv. I det siste har jeg tatt initiativ til sex kun i sengen etter leggetid (etter MYE kos på kvelden uten "forpliktelser") ca 1 gang i uka. Og blitt avvist hver gang. HI
Netti*** Skrevet 24. september 2012 #10 Skrevet 24. september 2012 Bare ikke grunnen til at du vil si det slik til han er for å såre han like mye som han sårer deg når han avviser deg. Er redd du vil avstå fra sex for å beskytte deg helt fra å bli såret, ikke fordi du fysisk ikke vil ha sex mere. Kanskje parterapi er bedre?
Anonym bruker Skrevet 24. september 2012 #11 Skrevet 24. september 2012 Bare ikke grunnen til at du vil si det slik til han er for å såre han like mye som han sårer deg når han avviser deg. Er redd du vil avstå fra sex for å beskytte deg helt fra å bli såret, ikke fordi du fysisk ikke vil ha sex mere. Kanskje parterapi er bedre? Hvorfor er det galt å tenke på seg selv i det her? Må man alltid tenke på mannen? Delvis vil jeg avstå helt fra sex fordi jeg blir såret av at han KUN har sex med meg for at jeg skal slutte å mase. Han virker ikke som han får noe ut av det bortsett fra utløsning etter 5 minutters inn og ut, og jeg får ingenting ut av det. Jeg føler meg liten og lite attraktiv når min kjære har pliktsex med meg. Tenker da også på ham opp i det, siden han skal slippe å ha sex med noen han ikke tenner på og synes er ekkel. Og nei, jeg vil heller ikke ha sex overhode hvis sexen er på hans premisser og kun når han vil. Sex, som alt det andre i et forhold skal gå begge veier, gi og ta. Enveiskjørt sexliv er lite interessant, da er det bedre å klare seg på egen hånd. HI
Netti*** Skrevet 24. september 2012 #12 Skrevet 24. september 2012 Bare ikke grunnen til at du vil si det slik til han er for å såre han like mye som han sårer deg når han avviser deg. Er redd du vil avstå fra sex for å beskytte deg helt fra å bli såret, ikke fordi du fysisk ikke vil ha sex mere. Kanskje parterapi er bedre? Hvorfor er det galt å tenke på seg selv i det her? Må man alltid tenke på mannen? Delvis vil jeg avstå helt fra sex fordi jeg blir såret av at han KUN har sex med meg for at jeg skal slutte å mase. Han virker ikke som han får noe ut av det bortsett fra utløsning etter 5 minutters inn og ut, og jeg får ingenting ut av det. Jeg føler meg liten og lite attraktiv når min kjære har pliktsex med meg. Tenker da også på ham opp i det, siden han skal slippe å ha sex med noen han ikke tenner på og synes er ekkel. Og nei, jeg vil heller ikke ha sex overhode hvis sexen er på hans premisser og kun når han vil. Sex, som alt det andre i et forhold skal gå begge veier, gi og ta. Enveiskjørt sexliv er lite interessant, da er det bedre å klare seg på egen hånd. HI Nå misforsto du. Er ikke av hensyn til mannen din. Han virker jo som han ikke vil ha sex med deg, så han blir kanskje glad??? Men å avstå fra noe man har behov for og ønske etter å ha fordi man ikke vil bli såret er destruktivt i mine øyne. Slik jeg forstår det ønsker du jo sex egentlig i bunn og grunn. Ville heller jobbet for å forbedre sexlivet enn å legge sexlivet dødt før man fyller 30. Derfor tenker jeg parterapi er bedre for dere.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå