Anonym bruker Skrevet 23. september 2012 #1 Skrevet 23. september 2012 Eller bare tørke tårene hvis dere er lei dere eller opprørt over noe..bryr han seg? Prøver han å trøste deg? Eller bryr han seg ikke hvis du sier "det er ingen ting"?
M+M+baby2012 Skrevet 23. september 2012 #2 Skrevet 23. september 2012 Han blir helt fra seg han hater og se meg gråte.
Anonym bruker Skrevet 23. september 2012 #3 Skrevet 23. september 2012 Tja, om vi krangler så er det ikke alltid han bryr seg Men selvfølgelig bryr han seg om han plutselig ser at jeg står å gråter eller noe.. da spør han hva det er og gir seg ikke før han får svar Og så vanker det en del klemmer.
Gjest Miryks Skrevet 23. september 2012 #4 Skrevet 23. september 2012 Heh, det var så vanlig her en periode at en skulle tro han nå var immun. Men han kommer alltid bort og gir meg en klem. Han trenger ikke si noe, klemmen er nok.
Gjest <3Barn&Engler<3 Skrevet 23. september 2012 #5 Skrevet 23. september 2012 Stort sett hver gang jeg gråter, så gir han meg en stor klem og stryker meg på ryggen til jeg slutter, eneste gangene han ikke bryr seg så veldig er når det er PMS på gang, han har lært at om han gjør det, så får han bråk
Anonym bruker Skrevet 23. september 2012 #6 Skrevet 23. september 2012 Min blir sur, for alle mine bekymringer er dustete.. Han kjefter gjerne også om jeg er deppa og trist. Så prøver å holde ting for meg selv.
Anonym bruker Skrevet 23. september 2012 #7 Skrevet 23. september 2012 Hver gang jeg gråter kommer han bort og gir meg en klem og trøster. Det er ikke alltid han sier noe, for ofte skjønner han hva som er galt (om jeg er sliten, PMS, lei...), mens andre ganger spørr han hva som feiler om han ikke vet hva det er. Han er skikkelig omtenksom, og vet ikke hva godt han skal gjøre stakkar En ting jeg virkelig elsker med han, er når han leter frem den omtenksomme siden. Vil nesten bare gråte mer, fordi jeg bare elsker å se han når han trøster å leter frem "stakkars deg" siden sin Han blir aldri sur om jeg gråter for ting som egentlig ikke er noe å gråte over, han er der og bryr seg like mye. Om jeg mister en kake i gulvet eller om jeg brekker noe er han like trøstende, jeg har ikke den følelsen av at noe er "teit" å gråte over. Det er faktisk veldig betryggende, men heldigvis er det ikke ofte jeg gråter. Selv i den verste perioden i graviditeten da jeg kunne gråte mange ganger for dag var han støttende, ga meg klemmer, strøyk meg på ryggen og roet meg ned Ikke rart jeg elsker han!
Mamma_til_2 Skrevet 23. september 2012 #8 Skrevet 23. september 2012 kommer ann på hvorfor jeg gråter, er det til en film eller lignende så kan han finne på og trekke på smilebåndet men er det noe reelt jeg gråter for så vanker det trøst i form av kos klem og prat
Fashionista Skrevet 23. september 2012 #9 Skrevet 23. september 2012 Mannen spør alltid hva det er hvis jeg gråter egentlig! Jeg er et følelsesmenneske, så er lettrørt, men han forstår ganske raskt om jeg bare er "sutre-lei-meg(dårlig dag)", rørt av en film, eller om noe faktisk er ganske ille.
Anonym bruker Skrevet 23. september 2012 #10 Skrevet 23. september 2012 Vet ikke hvordan han hadde reagert, for jeg har ikke akkurat for vane å bare ligge å gråte uten at det har vært en foranledning der han er involvert (mao en krangel). Og hvordan han reagerer da, kommer vel ann på hvor langt i fra hverandre i denne krangelen vi står, om han syns jeg er verdi noe sympati . Viss han plutselig hadde oppdaget at jeg sto å gråt uten at han hadde fått det med seg, så hadde han selvfølgelig kommet å trøstet meg, og lurt på hva det var. Men jeg kan ikke huske at det har skjedd. Er det vanlig....?
LuksusLiv Skrevet 23. september 2012 #11 Skrevet 23. september 2012 Han prøver å trøste meg så klart.
Lyckelin Skrevet 23. september 2012 #12 Skrevet 23. september 2012 Da kommer han bort til meg, tørker tårene og koser meg. Spør om hva som er galt, og hvis svaret er at jeg ikke vet, så blir han bare sittende, men hvis det er noe så snakker vi om det.. enkelt og greit
Magia Skrevet 23. september 2012 #13 Skrevet 23. september 2012 Han har lært seg å skjelne mellom forskjellige typer gråt, så han skjønner hva jeg trenger. Om jeg er sulten, blander han ei flaske til meg. Om jeg er overtrøtt prøver han å bysse meg. Om jeg bare trenger litt oppmuntring kaster han meg opp i lufta så jeg ler en trillende latter.
Gjest Trulte med to små Skrevet 23. september 2012 #14 Skrevet 23. september 2012 Mannen min kommer gjerne og gir meg en klem og spør hva det er. Han lar meg alltid gråte, uten å skulle prøve å "hysje" det ned, for det er det værste jeg vet når noen sier "det er ikke noe å gråte for!" Jeg gråter ikke ofte nå, men er lettrørt og kan gråte av noe rørende jeg ser på tv, noe jeg leser eller hvis jeg tenker på barn som lider osv. Og av og til så er det som å skru på en kran med vann, da holder han rundt meg og bare er der for meg. Her en dag begynte jeg å smågråte bare fordi han var så snill og omtenksom mot meg ( da var jeg hormonell så det holdt Tror han hentet en kaffekopp til meg eller noe sånn
Gjest Lykkeliggift_ Skrevet 23. september 2012 #15 Skrevet 23. september 2012 Gir meg klem noen ganger, men prøver ikke å gjøre noe aktivt for å trøste. Nå er det EKSTREMT sjeldent at jeg gråter, ikke fordi jeg har så solskinn og sang-liv, men fordi jeg ikke klarer å gråte.
Gjest Lykkeliggift_ Skrevet 23. september 2012 #16 Skrevet 23. september 2012 Han har lært seg å skjelne mellom forskjellige typer gråt, så han skjønner hva jeg trenger. Om jeg er sulten, blander han ei flaske til meg. Om jeg er overtrøtt prøver han å bysse meg. Om jeg bare trenger litt oppmuntring kaster han meg opp i lufta så jeg ler en trillende latter. Haha, priceless
Gjest Trulte med to små Skrevet 23. september 2012 #17 Skrevet 23. september 2012 Han har lært seg å skjelne mellom forskjellige typer gråt, så han skjønner hva jeg trenger. Om jeg er sulten, blander han ei flaske til meg. Om jeg er overtrøtt prøver han å bysse meg. Om jeg bare trenger litt oppmuntring kaster han meg opp i lufta så jeg ler en trillende latter. Jeg ser det livlig for meg
<3 2G <3 Skrevet 23. september 2012 #18 Skrevet 23. september 2012 Min blir sur, for alle mine bekymringer er dustete.. Han kjefter gjerne også om jeg er deppa og trist. Så prøver å holde ting for meg selv. Huff, ikke bra. Har du noen å prate med? Er viktig sånting ikke baller på seg.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå