Småbarnsmødre - hva forventer dere av deres menn ?

[Anonym bruker]

Hei,

 

Har en gutt på 3 og jente på 3 mnd. Har snille barn, krever nok ikke noe mere enn hva som er normalt, men, alikevel, barn er barn og krever det som er normalt å kreve vil jeg tro

 

Mannen min jobber skift, og feks denne uka her, så hadde han senvakt mandag og tirsdag, reiste rett til Oslo for et seminar fra onsdag til torsdag, jobbet natt til fredag og gikk av i går morges.

 

Siden jeg har vært "alene" med barna" alle kveldene og et par netter så, merker jeg det har blitt "så der" med søvn.

 

Treåringen skal gjerne et par ganger på do i løpet av natta og minste jenta som fikk vaksine onsdag var urolig natt til torsdag, så for meg så ble det så som så med søvn. Og det jeg legger i "så som så" med søvn, er at jeg har vært våken så og si hver time gjennom hele natta, så kvaliteten av søvn er blitt dårlig. I utgangspunktet sover jeg lett, men, jeg merker at jeg gjerne skulle hatt et par timer sammenhengende søvn...hehehe...

 

Saken er det, at mannen min, som da jobber natt, kommer seg aaaaaaaaaaaaldri hjem etter nattevakt. Sitter å prater med kollegaer. Det er greit nok, men, da jeg er i arbeid (vi jobber samme sted), og jeg kanskje slår av en prat, så lurer han på hvorfor jeg ikke bare kommer meg hjem så jeg får sove mest mulig så "det ikke skal gå utover ungene på kvelden".

 

Da han kom hjem fra seminaret, så var han "sliten". Og det skjønner jeg, det ER slitsomt å være på seminar. Men, da jeg var på seminar og sa det samme for et halvt år siden, så lurte han på hvorfor i all verden jeg kunne være sliten, siden jeg hadde fått sove uten barn en natt på hotell ??? Jeg kommenterte ikke uttalelsen han en gang da han sa han var sliten....

 

Også igår, så sto han opp kl 1200 etter nattevakt, men, lå å sov til barne-tv med ungene igår, så jeg løp ræva av meg for å sørge for kveldsmat til eldstemann, drikke, serve "lillemor" osv.

 

Inatt har jeg også sovet veldig dårlig, pga urolig baby, og kjente jeg var skikkelig trøtt i trynet da jeg sto opp. Eldstemann satt å så på barne-tv, mens faren lå på soverommet og sov..Greit nok, det gjør jeg også innimellom (dormer da...). Eldstemann etterspurte mat og drikke, og lillemor var våken. Da jeg går inn for å snakke til mannen min, så "da er han så trøtt etter nattevakt, har ikke fått snudd om døgnet enda", så snudde han ryggen til å sov videre...

 

Selv ble jeg irritert, for hva med meg ?

Hadde vært greit å få et par timer fra morgenen av for meg også, syns jeg ! Jeg følger i barnehage så og si hver dag, legger unger hver dag, minstemann er med. Vasker klær, holder hus i orden, mat på bordet, uteområdet og plen holdes i orden, følger på turning, aktiviserer ungene så godt jeg kan osv, det vil si, tar dem gjerne med på en fotballkamp for å gjøre noe annet enn å bare se tv (bor rett ved...). Han sier at jeg må være flink til å sove på dagtid, men, denne uka her har det ikke passet, for det har vært avtale på helsestasjon, begravelse osv midt i "langluren" og ærlig talt så må jeg si at jeg ikke syns det blir det samme å "tvinge seg til å sove" enn å faktisk få sove ut når man er trøtt !

 

Jeg sa istad at greit, da fikk han reise ut med eldstemann og svigermor (vi skulle egentlig ut et par ærend idag), så fikk jeg være hjemme å sove mens lillemor sov idag. Da ble han sur og lurte på "ja, når skulle vi gjøre noe sammen som familie"....Og i morgen så annonserte han at fra det spesielle klsettet, så skulle han være i fred, for da var en viktig fortballkamp å se.. Så da blir det for meg å ta med ungene på en familieaktivitet som foregår her vi bor i morgen.....

 

HVER GANG jeg sier noe, så ender det med i en kjempekrangel, så jeg orker nesten ikke ta opp ting en gang...Blir så irritert. Jeg vet jeg har god kapasitet, for jeg har ADHD, men, en adhd`r blir også trøtt og sliten...Kan også legge til at han blir sur da jeg sovner på kveldene i sofaen...er det rart sier jeg.

 

Så hva med dere ? Får dere mye "avløsning" av mannen ? Jeg har vel kanskje ikke så mye å klage over ? hehehehehhehe

 

 

Det var "dagens" frustrasjon...

[VinterSol+2]

syns han høres ut som en egodott, og at dere to kanskje må ta dere en god prat snart. når dere har god tid. uten ungene til stede.

 

jeg forventer likestilling i ekteskapet vårt. når jeg har vært i permisjon tar jeg en større del av hjem og unger, feks. men når begge er i full vigør deles oppgaver likt.

 

folk har forskjellig søvnbehov etc, så klart, men det er viktig å kommunisere dette. "hvor lenge tror du at du har behov for å sove i dag, nå er jeg veldig sliten og kan trenge noen timer på øyet"

 

å bli sur for at du slokner, eller å ikke komme hjem fra jobb, syns jeg er ufint.

 

lykke til med bedre kommunikasjon i heimen!

[Aima]

Foreslår å sette opp liste over gjøremål og diskutere hvem som skal gjøre hva. Om ikke annet burde det konkretisere for fyren hvor skeiv belastninga er i dag.

*trøste* - kjenner meg veldig godt igjen i det at mannen prioriterer seg selv foran familien - mens kona alltid prioriterer familien foran seg selv. Utrolig slitsomt i lengden når begge har full jobb.

[Gjest sandyBay1]

Hørtes kjent ut!!! Menn har ikke de samme genene som oss dessverre, og blir fort slitne av alt og ingenting.

[Kjærepære]

Syns du har god grunn til å " klage", jeg! Han hadde ikke overlevd lenge i dette huset Dere må snakke skikkelig sammen, og du må være tydelig! Sammenlign gjerne de situasjonene slik du har gjort for oss. Han kommer til å hate det, og si det "var jo bare en gang" eller noe, men det kan få ham til å starte å tenke i alle fall. æsj, kjenner jeg blir sur :/

[☆☆☆]

No er det veldig skeivt i og med at eg er i permisjon, og at eg må ha med meg bebien omtrent over alt grunna amming. Men eg forventar at det blir likare når ho blir større. Derfor er eg glad for pappapermen, som vil gi gubben ein kickstart på det å ta fullt ansvar.

[TPK]

Han pleier å ta eldste på morgenen i helgene, så jeg får sove lenger med babyen (Han sover godt om morgenen, gjerne til 9). Ellers får jeg fri et par timer hver mandag, det er min kveld :-) Babyen er 3 mnd.

 

Fast frikveld anbefales! Da vet han på forhånd at han skal være hjemme, og du slipper å mase og "overtale" han til å passe sine egne barn.

[Ikkesåallerværst]

Syns vel han hørtes litt i overkant ego ut, hvis det er sånn som du beskriver. Men det er ikke sikkert han "hører selv" hvor urimelig han er i kommentarene sine. Du burde kommentere det, og vise til konkrete eksempler.

 

Mannen min tar det meste med vår eldste, jeg prøver å ta det jeg har overskudd til slik at eldste ikke skal glemme meg helt..(dvs jeg leverer og henter i bhg). Dette gjør mannen uten å mukke, selv om han kan si det er slitsomt innimellom. Jeg er stort sett oppe hver time etter 23.00, det har jeg vært siden mini var ca 2 måneder, nå er han 4,5.Jeg er ganske så kjørt, så den lille kommentaren han kommer med der, gjør meg sur.. Jeg hadde en "melt down" en natt der jeg gråt og sa at jeg bare hadde lyst til å flytte fra hele dritten. Han har vært merkbart mer oppmerksom etter det

 

Uansett, hvis dette nattarbeidet ødelegger så mye for familien og mannen din ikke klarer helt å administrere søvn/arbeid/humør, så bør han vel se seg om etter en dagjobb?

Endret 22. september 2012 av Ikkesåallerværst

[Mineto]

Skjønner ikke hvordan du holder ut, du må si ifra!

 

Vi har to barn. Mannen jobber, jeg er hjemmeværende. Når man har barn har man også mye praktisk jobb i forbindelse med disse. I tillegg til alt man hor av annen omsorg, så utgjør dette en stor arbeidsmengde i hverdagen.

 

Dagen min slutter ikke kl 1630. Og det gjør selvfølgelig ikke mannens dag heller! Vi deler på alt fra matlaging, rydding, klesvask, lekeplukking, skift av sengetøy... For å ikke snakke om bleieskift, legobygging, snørrtørking osv.

 

Hadde pappaen her i huset vært borte på seminar, og jeg ikke fått sovet på noen dager, så hadde jeg blitt bort i granskauen forbannet om han kom hjem og var "sliten". Etter det hadde jeg satt han i jobb.

[Anonym bruker]

Nei dette hørtes ikke greit ut..... Enig med de over her, at dere må sette dere ned og se over hva som skal skje til uka, og fordele gjøremålene, og gjerne sette av hver sin kveld der dere kan gjøre det dere vil, og hver sin morgen der den ene kan såve ut.

 

Jeg har en arbeidsnarkoman mann, og hadde jeg ikke satt krav, så hadde jeg vært bundet til huset dag etter dag. Nå har jeg satt av 1,5 timer til trening hver mandagskveld, hele tirsdagskvelden fra 18.30 er fri til min disposisjon, og hver tredje torsdag er min. Dette fører vi opp på kalenderen. Disse dagene får han ikke rokke ved, og viss han må ut på noe de kveldene,er det hans ansvar å skaffe barnevakt.

 

Så kan selvfølgelig han bruke noe av mandagen, onsdagen og de andre torsdagene til sin fritid, se fotball, trene osv, men som regel velger han å jobbe.

 

Så har han ansvaret for å følge barna på alt som har med fotball gjøre, og jeg tar meg av å følge til de andre fritidsaktivitetene.

 

I hjemmet har vi ikke så mye arbeidsfordeling. Der har vi kommet til en enighet der jeg jobber deltid (50%), og tar meg av alt i hus og hage. De dagene jeg går på jobb leverer han unger, og lage middag til vi kommer hjem. Det er veldig greit for meg. Og så lenge jeg er medeier i virksomheten, og en del inntekter blir overført på meg, så får jeg full pensjon.

 

Det var veldig fint og komme til enighet om en slik ordning som kunne fungere for begge, for det har ikke vært bare problemfritt. Det var mye krangling, så å få klare avtaler gjorde underverker :-)

[Anonym bruker]

Jeg forventer at mannen min tar halvparten av ansvaret. Uten at jeg må påpeke hva som skal gjøres.

 

Og sånn har vi det også, heldigvis. Ingen konflikter om barn eller husarbeid hos oss.

[Anonym bruker]

Prøvde ta det opp med han på en rolig og saklig måte igår, men, fikk til svar at det var nå tross alt jeg som gikk hjemme...Også lurte han på om jeg hadde "glemt" hvordan det var å gå nattevakter siden jeg tydelighvis ikke forsto hvordan det var å snu døgnet i hytt pine...Han mente jeg ikke gjorde annet enn å klage på han. Og da føler jeg at jeg ikke kom så langt i denne diskusjonen. Føler liksom at han alltid har noen "gode argumenter" på lur og at jeg alltid sitter igjen som den tapende part...Grådig irriterende egentlig...Men, da får jeg holde ut til jeg begynner å jobbe igjen, så skal jeg svare med samme mynt ! Han som ikke klarer å ha ungene alene en kveld mens jeg er på klubb og må ringe etter moren sin på 79 år for å få bistand under legging av ungene....Nå bor hun riktignok rett over veien da..Men, jeg har aldri problemer med å legge ungene, bare å være sterk og klar. Da hadde han faktisk sagt til moren sin at han ikke skjønte helt hvorfor han ikke fikk det til, siden det alltid gikk så greit med meg...Og en annen ting er at han skal ha hjelp av mamma uansett...Om vi så skal rydde i kjelleren, som vi holder på med om dagen (skal bla pusse opp et par rom). Jeg legger dette alltid til langluren til lillemor, mens eldste liker å være med. Neida, da skal mamma komme....Jeg syns vi fint kan klare oss selv jeg ! Han får jo ikke gjort en dritt uten at jeg drar han igang...Også er han sur fordi han syns jeg går rundt og er forbanna om dagen ?????

 

HI

[Anonym bruker]

Hva jeg forventer? Vel, jeg forventer at han er voksen og ansvarbevisst nok til å forstå hva det innebærer å ha familie. At han er helt inneforstått med at vi deler ansvar for både barn, hjem og økonomi - på alle plan. Det vil si at vi også fordeler tiden den enkelte har til rådighet for seg selv likt.

 

Et slikt liv som du/dere lever hadde ikke fungert for meg!