Når bør man slutte å få barn?

[Anonym bruker]

Når er man for gammel mener du, og er det forskjell på menn og kvinner?

[Chelseafan]

synes ikke man bør få barn etter 45 år gjelder begge skjønn

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Når hun/han selv føler deer for gammle, men så tenker jeg jo litt på de ungene som er 10-15 år, hvor far og muligens mor også er pensjonister,tenker jo litt på at det kanskje ble litt sent, men samtidig kjenner man jo ikke historien dems, det kan hende de har slitt lenge for å få barn, og ikke fikk det til før så sent..

[CaptainHindsight]

Det er jo ikke opp til meg, men generelt ville jeg sagt at man bør slutte å få barn når man ikke lenger har mulighet til å ta vare på barnet.

Men det finnes jo mange helserisikoer (spesielt når far har høy alder!) ved å få barn sent i livet, bla. schizofreni og autisme, så da vil jeg kanskje si rundt 40-45?

 

Men igjen: Det er ikke min avgjørelse hva andre gjør, jeg ville bare ikke selv hatt barn etter fylte 40.

[Gjest Heartbroken]

Det er jo ikke opp til meg, men generelt ville jeg sagt at man bør slutte å få barn når man ikke lenger har mulighet til å ta vare på barnet.

Men det finnes jo mange helserisikoer (spesielt når far har høy alder!) ved å få barn sent i livet, bla. schizofreni og autisme, så da vil jeg kanskje si rundt 40-45?

 

Men igjen: Det er ikke min avgjørelse hva andre gjør, jeg ville bare ikke selv hatt barn etter fylte 40.

 

Jeg har ikke hørt at fars alder medfører noen risiko for helserisiko for barnet?

 

Det er jo kun hvis mor er over 38 år man blir tettere fulgt opp i svangerskapet.

 

Jeg skulle heller ikke bli gammel mor, men her sitter jeg da, 40 år og høygravid:) ikke alltid livet lar seg planlegge

 

Så lenge man kan bli gravid uten å involvere hele legestanden (snakker IKKE om de som trenger prøverørs pga fysiske grunner) er det ikke for sent i mine øyne.

[Kjærepære]

Bedre med en gammel og sprek forelder enn en ung og dvask Folk er jo så ulike, så er ikke alltid alderen er det viktigste, akkurat. Her er det 20 år mellom meg og min kjære, så det sier seg selv at hun blir en eldre forelder. Men hun er jaggu mer oppegående enn mange som er mye yngre. Vi gikk noen runder med oss selv, men kunne jo ikke vente så lenge før vi setter i gang

[SameSara]

Når man fysisk, psykisk eller økonomisk ikke kan følge barna opp

[Anonym bruker]

Det er jo ikke opp til meg, men generelt ville jeg sagt at man bør slutte å få barn når man ikke lenger har mulighet til å ta vare på barnet. Men det finnes jo mange helserisikoer (spesielt når far har høy alder!) ved å få barn sent i livet, bla. schizofreni og autisme, så da vil jeg kanskje si rundt 40-45? Men igjen: Det er ikke min avgjørelse hva andre gjør, jeg ville bare ikke selv hatt barn etter fylte 40.

Jeg har ikke hørt at fars alder medfører noen risiko for helserisiko for barnet? Det er jo kun hvis mor er over 38 år man blir tettere fulgt opp i svangerskapet. Jeg skulle heller ikke bli gammel mor, men her sitter jeg da, 40 år og høygravid:) ikke alltid livet lar seg planlegge Så lenge man kan bli gravid uten å involvere hele legestanden (snakker IKKE om de som trenger prøverørs pga fysiske grunner) er det ikke for sent i mine øyne.

 

At far har høy alder gir også en høyere helserisiko. Det er desverre ikke gjort så alt for mye forskning på dette temaet enda, derfor er det kun ekstra oppfølging dersom mor har høy alder siden helserisikoene på dette området er dokumentert.

[Anonym bruker]

Bedre med en gammel og sprek forelder enn en ung og dvask Folk er jo så ulike, så er ikke alltid alderen er det viktigste, akkurat. Her er det 20 år mellom meg og min kjære, så det sier seg selv at hun blir en eldre forelder. Men hun er jaggu mer oppegående enn mange som er mye yngre. Vi gikk noen runder med oss selv, men kunne jo ikke vente så lenge før vi setter i gang

 

Selv om man føler seg ung og sprek så vil livmorens alder og forsåvidt kroppens alder være den riktige.

[CaptainHindsight]

Det er jo ikke opp til meg, men generelt ville jeg sagt at man bør slutte å få barn når man ikke lenger har mulighet til å ta vare på barnet. Men det finnes jo mange helserisikoer (spesielt når far har høy alder!) ved å få barn sent i livet, bla. schizofreni og autisme, så da vil jeg kanskje si rundt 40-45? Men igjen: Det er ikke min avgjørelse hva andre gjør, jeg ville bare ikke selv hatt barn etter fylte 40.

Jeg har ikke hørt at fars alder medfører noen risiko for helserisiko for barnet? Det er jo kun hvis mor er over 38 år man blir tettere fulgt opp i svangerskapet. Jeg skulle heller ikke bli gammel mor, men her sitter jeg da, 40 år og høygravid:) ikke alltid livet lar seg planlegge Så lenge man kan bli gravid uten å involvere hele legestanden (snakker IKKE om de som trenger prøverørs pga fysiske grunner) er det ikke for sent i mine øyne.

 

Det er visst større fare for genetiske feil når far har høy alder. Visste ikke dette selv jeg, så fikk et sjokk.

Vet at mange rynker på nesen av wikipedia, men denne siden viser til kilder jeg har lest før, så...

http://en.wikipedia.org/wiki/Paternal_age_effect

 

 

Gratulerer med graviditeten, ville ikke akkurat kalt deg en "gammel mor" da

[Kjærepære]

Bedre med en gammel og sprek forelder enn en ung og dvask Folk er jo så ulike, så er ikke alltid alderen er det viktigste, akkurat. Her er det 20 år mellom meg og min kjære, så det sier seg selv at hun blir en eldre forelder. Men hun er jaggu mer oppegående enn mange som er mye yngre. Vi gikk noen runder med oss selv, men kunne jo ikke vente så lenge før vi setter i gang

Selv om man føler seg ung og sprek så vil livmorens alder og forsåvidt kroppens alder være den riktige.

MIN livmor er da bare 33 år gammel

[Anonym bruker]

Bedre med en gammel og sprek forelder enn en ung og dvask Folk er jo så ulike, så er ikke alltid alderen er det viktigste, akkurat. Her er det 20 år mellom meg og min kjære, så det sier seg selv at hun blir en eldre forelder. Men hun er jaggu mer oppegående enn mange som er mye yngre. Vi gikk noen runder med oss selv, men kunne jo ikke vente så lenge før vi setter i gang

Selv om man føler seg ung og sprek så vil livmorens alder og forsåvidt kroppens alder være den riktige.

MIN livmor er da bare 33 år gammel

Jeg antyda heller aldri noe annet

[Gråsonen]

Når det ikke lenger er helsemessig forsvarlig for mor og barn.

[Kjærepære]

Jammen da er jeg så blond at jeg ikke skjønner deg helt

[Anonym bruker]

Jammen da er jeg så blond at jeg ikke skjønner deg helt

 

Jeg argumenterte ikke mot din livmor, bare din påstand generelt om at alder ikke nødvendigvis var så viktig.

[Kjærepære]

Da tenkte jeg mest på fars/ medmors alder Mors alder begrenser seg selv stort sett... ville bare få frem at yngre ikke alltid er i bedre form enn litt eldre.

[Anonym bruker]

Når man ikke kan bli gravid/unnfange naturlig på egenhånd. Så dette gir seg vel av seg selv. Grensen for assistert befruktning er helt kurant.

 

Er du 48 og blir gravid, noe de færreste blir, er det ingen grunn til å ta abort bare for at du er 48.

[81-Mamma<3<3]

Tja..... Jeg synes det er sent når man nærmer seg/passerer 40! Men jeg dømmer ikke av den grunn. Det er ulike årsaker til at folk får barn sent. Og det er ikke bare alden som er av betydning! Helse og personlighet er i grunnen viktigere! Så blir ei venninne gravid i 40 årene vil jeg gratulere og være glad på hennes vegne! Men samtidig er jeg er glad at jeg mest sannsynlig ikke vil få barn så sent!

[Gjest Sekretøsa]

Det er jo ikke opp til meg, men generelt ville jeg sagt at man bør slutte å få barn når man ikke lenger har mulighet til å ta vare på barnet.

Men det finnes jo mange helserisikoer (spesielt når far har høy alder!) ved å få barn sent i livet, bla. schizofreni og autisme, så da vil jeg kanskje si rundt 40-45?

 

Men igjen: Det er ikke min avgjørelse hva andre gjør, jeg ville bare ikke selv hatt barn etter fylte 40.

 

Jeg har ikke hørt at fars alder medfører noen risiko for helserisiko for barnet?

 

Det er jo kun hvis mor er over 38 år man blir tettere fulgt opp i svangerskapet.

 

Jeg skulle heller ikke bli gammel mor, men her sitter jeg da, 40 år og høygravid:) ikke alltid livet lar seg planlegge

 

Så lenge man kan bli gravid uten å involvere hele legestanden (snakker IKKE om de som trenger prøverørs pga fysiske grunner) er det ikke for sent i mine øyne.

 

Jeg har og lest at høy alder hos far er medvirkende årsak til feil med fosteret. Men om det er i tillegg til høy alder hos mor vet jeg ikke...

Mannen min er snart 40, og tanken har slått meg...

[Rediken]

Jeg ville ikke fått barn etter jeg hadde fylt 40 år. Jeg tror nok jeg hadde hatt energi til det der og da. Men man skal faktisk følge opp barnet i mange herrens år fremover. I tillegg skal en også hjelpe og stille opp når dine egne barn får barn.

Jeg vil være i live (litt stygt formulert) når barna mine etablerer seg, og kunne stille opp for de!

[Anonym bruker]

Når man er over 35 så begynner det å bli sent.

Min pappa var over 40 da jeg ble født. Han har på alle måter vært en fantastisk far og stilt opp på absolutt alt for meg gjennom hele barndommen. Til og med i dag strekker han seg så langt han kan for å hjelpe meg med hva det måtte være. Men noe av det som gjorde at jeg selv bestemte meg for å få barn tidlig var nok nettopp pga. at foreldrene mine var over 35 begge to. Da jeg flytta hjemmefra, 18 år gammel så jeg naturlig nok ikke foreldrene mine hver dag. Det var da jeg oppdaget at de blir eldre. Plutselig hadde pappa fått litt grått hår osv. Dette opplevde jeg som litt vondt, og tenke på at de faktisk begynner å bli gamle og om ikke så alt for mange år kanskje ikke er i stand til å ta vare på huset sitt eller seg selv. Forhåpentligvis mange år til det da! Snart er han gammel nok til å gå av med pensjon, det føles litt sårt. Men ønsker ikke at mine barn skal oppleve det allerede i starten av 20 åra. Og selv ønsker jeg å bli bestemor i "ung" alder slik at jeg kan se barnebarna mine vokse opp og stille opp i den grad det lar seg gjøre. Ikke at ikke min far stiller opp for sine barnebarn for det gjør han. Han passer de og er så flink. Men det er f.eks ikke sikkert at han er til stede den dagen et av mine barn skal konfirmeres og det orker jeg nesten ikke å tenke på

[Anonym bruker]

jeg satte grense for meg selv på 30 år.

[Anonym bruker]

jeg vil ikke få barn etter fylte 37 år. kanskje faktisk etter fylte 36.

Syns nesten det samme med menn. Det har noe med hvor lenge man kan følge opp ungene sine og hva man gidder. Når de er 15 år så er man 50 år..det er litt mye syns jeg personlig.

 

Men jeg har ganske unge foreldre så er kanskje litt bortskjemt.

Tenker og på at at ungene kanskje kan ha besteforeldre..

[MrsMilla]

Når er man for gammel mener du, og er det forskjell på menn og kvinner?

 

Overgangsalderen på damer gir jo et visst hint...

 

Kanskje heller ikke gutta bør vente lenger enn omkring dette av hensyn til barna ?

[Mineto]

Når man er over 35 så begynner det å bli sent.

Min pappa var over 40 da jeg ble født. Han har på alle måter vært en fantastisk far og stilt opp på absolutt alt for meg gjennom hele barndommen. Til og med i dag strekker han seg så langt han kan for å hjelpe meg med hva det måtte være. Men noe av det som gjorde at jeg selv bestemte meg for å få barn tidlig var nok nettopp pga. at foreldrene mine var over 35 begge to. Da jeg flytta hjemmefra, 18 år gammel så jeg naturlig nok ikke foreldrene mine hver dag. Det var da jeg oppdaget at de blir eldre. Plutselig hadde pappa fått litt grått hår osv. Dette opplevde jeg som litt vondt, og tenke på at de faktisk begynner å bli gamle og om ikke så alt for mange år kanskje ikke er i stand til å ta vare på huset sitt eller seg selv. Forhåpentligvis mange år til det da! Snart er han gammel nok til å gå av med pensjon, det føles litt sårt. Men ønsker ikke at mine barn skal oppleve det allerede i starten av 20 åra. Og selv ønsker jeg å bli bestemor i "ung" alder slik at jeg kan se barnebarna mine vokse opp og stille opp i den grad det lar seg gjøre. Ikke at ikke min far stiller opp for sine barnebarn for det gjør han. Han passer de og er så flink. Men det er f.eks ikke sikkert at han er til stede den dagen et av mine barn skal konfirmeres og det orker jeg nesten ikke å tenke på

 

Jeg mener selv, her og nå, at jeg er for gammel til å bli mor på nytt når jeg nærmer meg de gode 40. Men, dette kan selvklart endre seg etterhvert som tiden går og livet inntreffer.

 

Grått hår? Hehe, mannen min i begynnelsen av trettiårene har grått sexy hår! Ikke trist i det hele tatt! ;-)

 

Pensjonister? Heller ikke spesielt trist å være pensjonist. Så lenge økonomien er god, vel og merke.

 

Det som er trist er at du synes synd på dine foreldre ettersom de ikke lenger er pur unge. Alderdom i seg er ikke noe å prøve å unngå.. Den tar deg uansett, om du er HELDIG:-D

 

Jeg synes det er viktig å tenke på at det er høyst naturlig å få barn så lenge man faktisk _får barn_

 

Befolkningen blir i tillegg eldre og eldre, så jeg synes faktisk at god helse, en mann og en kvinne, samt en fruktbar livmor gir svaret.