Skal jeg si noe?

[Anonym bruker]

Svigerinnen min og jeg fikk barn nesten samtidig, jeg littegrann før. Vi omgås ganske mye og kan snakke om det meste sammen, MEN

 

Hun sliter med så mye som har med babyen sier hun, ammingen feks. Hun klager over at hun ikke vil ta puppen, og jeg ser jo ting hun kanskje burde prøve å gjøre annerledes. Hun holder babyen veldig rart, så anspent, så babyen får jo ikke slappet av, og samtidig holder hun puppen med andre hånda, og så prøver hun liksom å klemme den inn i munnen til babyen...

 

Vet liksom ikke om jeg skal tørre å komme med tips eller råd, for jeg er redd jeg blir slik som våre svigermødre og mødre, masse masete tips som man egentlig ikke vil ha... Prøver å si til henne at hun kanskje kan høre med helsestasjonen eller ammehjelpen, men virker ikke som hun egentlig VIL ha hjelp, derfor tør jeg heller liksom ikke si så mye. Vil ikke bli gnåledama som tror hun kan alt... Kanskje bedre at hun får ventilert sin frustrasjon hos meg. Samtidig tenker jeg at ting kanskje kunne blitt bedre for henne hvis jeg sa ting. Hvordan skal jeg komme med tips på en forsiktig måte?

 

Det er mange ting jeg skulle tatt tak i hos henne (noe er jo nå histore):

 

-Klager over magevondt hos baby, drikker masse kaffe og alt mulig annet, ikke testet ut noe om hva babyen evt reagerer på

 

-pga ammeproblemene så begynte hun tidlig med mat, og da ikke noen forsiktig introduskjon med mild mat, men bang på med grøt 6-8 mnd... Og middagsglass...

 

-Klager på at det er så vanskelig å få ungen til å sove på dagen. Hun er ikke trøtt, søvnbehovet blir jo mindre. Hun prøver jo å legge den stakars ungen hele tiden, og det blir surving og grining, og lite soving av det.

 

-Teppe over vogna, så hun ikke skal ha det lyst når hun skal sove. *Grøsse*

 

-Setter opp ungen lenge før hun er klar for det (5 mnd nå), for det er jo så søtt når hun sitter og vingler på gulvet... Bruker også høystol istedenfor vippestol ved mating.

 

-Når babyen var nyfødt så herset de så mye med henne, ganske mye voldsomme bevegelser, og så klaget de over at hun gulpet så mye... Hun gulpet som regel etter denne "ristinga..." Og de løftet aldri slik jeg lærte, forsiktig en hånd bak nakke, og en under rumpa. Men bare rett på under begge armene på babyen. Det advarte vår maneulleterapuet oss mot å gjøre på barn under 4-6 uker.

 

-Ungen har alltid alt for mye klær på seg, også klager de over at ungen deres er så sutrete. Hun er jo for varm...

 

Det er så mye slikt. Jeg ser hva de gjør, hvordan de gjør ting, og kjenner igjen tegnene på ungen deres slik min reagerte på ting, og tenker at jeg vet at de burde gjøre slik og slik. Noen ganger har jeg kanskje rett andre ikke. Men jeg prøver å ikke si noe da, det er jo deres unge og de må jo få gjøre det slik de vil. Men jeg lider liksom litt med jenta deres da når de sitter og oier seg over at hun aldri er stille og alltid sutrer, også sitter de inne i stua i 25 grader med ungen på fanget med to lag klær, illrød i ansiktet...

 

Si noe, ikke si noe? Prøve å lure det inn ala... Jeg husker jeg merket at xx av og til kunne bli litt varm og derfor sutre litt, kanskje hun er litt varm?

 

What to do?

[valkyrien]

Jeg ville sagt ifra om teppe over vogna, påkledningen og det at hun blir satt opp uten å kunne sitte.