Hva er "normal" reaksjon på en abort?

[Anonym bruker]

Hadde en spontan abort for et par dager siden.(ca uke 11) Har etter dette vært helt tom invendig. Jeg skjelver og føler meg ganske fjern. Lagt fra meg nøkler, tlf på helt merkelige plasser og bare surrer rundt, og husker så dårlig.

 

Har også hatt en del hjertebank og problemer med å sovne.

 

Så jeg vet ikke helt hva jeg vil med innlegget, men føler meg så redd.

[Audix78]

Den reaksjonen DU får etter en abort er normalt for DEG. Har du noen å prate med om aborten?

[Anonym bruker]

Alle reagerer nok på sin måte, og den måten er rett reaksjon for den persjonen. Her var jeg litt lik deg første tiden, så kom det lett tårer i en halv uke, nå er det på bedringen igjen 3 uker etter.

[Anonym bruker]

Har snakka litt med samboeren min, men bare i noen minutter, for han hadde kveldsvakt og så dagvakt.- og igår var han borte en tur for å hjelpe broren sin med flytting (planlagt lenge)

 

Så nei, har ikke snakket med noen bortsett fra han og sendt melding med ei nær venninne.

- svigermor vet om det, da hun måtte passe gutten vår mens jeg var på sykehuset. men synes det er vanskelig å snakke om det også. - for de tre jeg har snakket med sier slik, bra det skjedde så tidlig. da var det noe feil med fosteret, du kan få flere barn når det passer bedre osv..

 

takk for svar. Hi

[Anonym bruker]

Råder deg til å kontakte helsesøster, jordmor eller lege, så du får snakket med noen om dette, om du skal gå å bære på dette selv, ene og alene, så kan det utvikle seg til depresjon.

Kan også ringe til sykehuset til den avdelingen som har med abort å gjøre (gyn.pol eller føde.pol.) Så kan de ordne en samtale med en psykriatisk sykepleie til deg, det gjorde jeg når jeg mistet. Var godt å kunne prate, bare tømme ut alt av sorg, redsel, fortvilelse osv, til noen jeg ikke kjente, som jeg heller ikke trengte å møte igjen..

[Audix78]

Råder deg til å kontakte helsesøster, jordmor eller lege, så du får snakket med noen om dette, om du skal gå å bære på dette selv, ene og alene, så kan det utvikle seg til depresjon. Kan også ringe til sykehuset til den avdelingen som har med abort å gjøre (gyn.pol eller føde.pol.) Så kan de ordne en samtale med en psykriatisk sykepleie til deg, det gjorde jeg når jeg mistet. Var godt å kunne prate, bare tømme ut alt av sorg, redsel, fortvilelse osv, til noen jeg ikke kjente, som jeg heller ikke trengte å møte igjen..

 

Signerer denne.