endelig fri sammen, men ble en trist kveld

[Anonym bruker]

og jeg har lagt meg. Mannen bygger hus til oss, jeg er stort sett alene med tre små (2,3 og 7)alle ettermiddager/kveld/helger. Idag tok han fri, vi dro for å se på huset. Jeg er mildt sagt sliten,og var kanskje ekstra engstelig da de to minste fikk bli med opp på det som blir gulvet i andre etasje, der var bare plater, og bakken tre meter rett ned. På vei hjem kjørte mannen nesten på en hund, og jeg skvatt til og ropte PASS!

-Slapp av, det går helt fint

-Jeg må jo si fra når du ikke ser?

-Men du er jo ikke riktig, var jo en tragedie å ha deg med opp dit idag!

 

Koselig å høre, særlig foran barna. Eldstemann gråt også.

[Anonym bruker]

Du roper ikke mens noen kjører. Det er i alle fall livsfarlig.

 

 

Kunne dere ikke fått noen til å passe barna når du endelig skulle bli med for å se på jobben han har gjort?

[Anonym bruker]

Han burde jo ikke sagt det der, men jeg skjønner virkelig ikke at du blir så nedfor av det?

Jeg er kjempefølsom altså og kan ta meg nær av alt mulig, men hadde ikke laget en kjempekrangel av det der og heller ikke lagt meg tidlig på kvelden..

 

Og hvorfor gråt ungen, ble det sagt/ropt høyt og dere begynte å krangle da eller?

[LuksusLiv]

Du var sliten, han er sliten, da hender det man glefser til hverandre uten at man egentlig ville det. La det gå, og prøv å kos dere litt sammen resten av kvelden.

[Anonym bruker]

Ehm... Er det alt som skal til for at dere blir sure og du går å legger deg?

[Anonym bruker]

jeg mener at å si til partneren sin"du er ikke riktig/du er en tragedie" er fullstendig uakseptabelt, i alle fall når vedkommende er redd(kjørte nesten på en hund i veien). Og i alle fall foran barna.

Ikke akseptabelt på noen måte.

[Anonym bruker]

Skjønte ikke jeg.. Hvorfor ble kvelden trist? Hvorfor gikk du å la deg om dere skulle kose dere sammen? Hvorfor gråt gutten?

[Anonym bruker]

fordi han ble så lei seg når faren ropte til meg at jeg ikke var riktig/var en tragedie.

Han ble redd og lei seg. Jeg sa fra om en toråring som stod alene på et usikret tak tre meter over bakken, og jeg sa fra om en hund i veibanen, noen cm fra bilen.

[Gjest Lykkeliggift_]

Å rope er ganske naturlig reaksjon, ikke noe man gjør med vilje. Synes mannen din oppførte seg som en dust. Du kaller ikke moren til barna dine for en tragedie foran barna.

[Anonym bruker]

Har du skrevet om han før? Han du var redd tekstet med en eks eller noe?

 

Høres ikke ut som dere har en godt forhold uansett.

[Tommelopp!]

hmm.. Du virker kanskje litt hysterisk.?. Tror du ikke han hadde latt være å ta med ungene opp om det var farlig for dem? Kanskje du maste ved huset, og da du ropte i bilen fikk han nok?

[Anonym bruker]

nei, det var ikke meg.

[Anonym bruker]

Er dere seriøse? Har levd med en mann som drev med psykisk mishandling i mange år før jeg kom meg derfra og når jeg leste dette fikk jeg vondt i magen. Eksen min sa sånne ting til meg omtrent hver eneste dag, i tillegg til mye styggere ting. Kun kritikk hele veien og dro meg så langt ned jeg ikke trodde det var mulig å komme.. Har enda langt å gå etter 3 år som singel. Er livredd for å gå inn i et nytt forhold og har blitt veldig var for kritikk.

 

Ingen skal måtte godta å bli snakket sånn til! Hvorfor kunne han ikke bare si at du ikke måtte rope flere ganger når han kjører bil?

[Gjest MMJ]

Dere er nok slitne begge to.

[Anonym bruker]

Skjønner deg jeg. Jeg er også småhysterisk når små barn står på usikra byggeplasser, og jeg kan også finne på å gaule hvis vi holder på å kjøre over et dyr. Jeg har faktisk ved flere anledninger ropt "pass", hvis det f.eks kommer en katt eller en elg i veien. Til og med hvis jeg ser et dyr langt ute på et jorde Men mannen himler bare med øynene for han er vant med meg. Han hadde aldri sagt det som din mann presterte å si foran barna deres. Mulig han er sliten av husbygginga, og at han ikke er sånn til vanlig. Er man sliten og lei så er lunta kortere også. Snodig at nesten alle her holder med mannen din, basert på hva du har fortalt. De gnir seg vel i hendene over at noen krangler ikveld, sånn at deres forhold ikke ser så aller verst ut for øyeblikket

[HeltLykkelig ♥♥]

Skjønner deg jeg. Jeg er også småhysterisk når små barn står på usikra byggeplasser, og jeg kan også finne på å gaule hvis vi holder på å kjøre over et dyr. Jeg har faktisk ved flere anledninger ropt "pass", hvis det f.eks kommer en katt eller en elg i veien. Til og med hvis jeg ser et dyr langt ute på et jorde Men mannen himler bare med øynene for han er vant med meg. Han hadde aldri sagt det som din mann presterte å si foran barna deres. Mulig han er sliten av husbygginga, og at han ikke er sånn til vanlig. Er man sliten og lei så er lunta kortere også. Snodig at nesten alle her holder med mannen din, basert på hva du har fortalt. De gnir seg vel i hendene over at noen krangler ikveld, sånn at deres forhold ikke ser så aller verst ut for øyeblikket

 

Enig med deg..

 

Mange ville blitt redd om barna vimset rundt på en byggeplass. Og det å rope ut er en vanlig reaksjon når man blir skremt. Så at noen greier å stemple henne som hysterisk skjønner jeg ikke helt. Hadde hun gredd ut om den ene episoden etter den andre, men det gjorde hun ikke. Hun fortalte om to helt vanlige episoder.

 

Men å rope slike ting foran barna syns jeg ikke er greit. Og jeg hadde nok blitt lei meg. Riktignok ikke gått og lagt meg. Men sikkert sittet litt mutt i sofaen og ventet på en unnskyldning

 

Men som noen også sier så er de nok slitne begge to. Og det er nok en "naturlig" reaksjon fra den slitne mannen også.. Selv om det ikke er greit foran barna. Og så lenge det ikke er slik ofte. Syns noen her overdramatiserer noe voldsomt. Og jeg tror ikke et sekund på at ikke de fleste ville ropt ut et eller annet om man er cm fra å meie ned en hund. Så det så

Endret 20. september 2012 av HeltLykkelig ♥♥ Live+spire

[Anonym bruker]

Oj. Trodde jeg skulle lese at et av barna hadde falt gjennom gulvet jeg nå...

 

Er man slitne, er der fort gjort å glefse til hverandre...

 

Dere får bli venner og nyte resten av kvelden. :-)

[Anonym bruker]

Oj. Trodde jeg skulle lese at et av barna hadde falt gjennom gulvet jeg nå... Er man slitne, er der fort gjort å glefse til hverandre... Dere får bli venner og nyte resten av kvelden. :-)

 

Synes du det er greit å kalle dama si for dette?

[LuksusLiv]

Hallo! Det er vel ingen som har sagt at det er greit å kalle dama si noe som helst, eller som holder med mannen! Men når man er sliten så hender det at man ripper, noen ganger big time! Har skjedd med meg og har skjedd med mannen min. Det hjelper ikke å furte i senga for seg selv, ta en prat sammen og bli ferdig med det! Evt lag et helvette å søk om skilsmisse. Furting er lite konstruktivt og fører ofte til ingenting annet enn en langvarig sur stemning. Og det gagner vel slett ikke barna!

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Husbygging er kjempeslitsomt, faktisk noe av det mest slitsomme jeg vet om... og da har jeg hatt kolikkbaby i 5 mnd, high-need baby, mange år på rad med nattevåk osv. Det er en grunn til at dette kommer like høyt oppe på listen av mulig ting som kan få et forhold til å ryke som det å få barn. Det krever vanvittig mye av begge parter, enten man er den som går borte i huset og jobber, eller den som blir sittende med alt ansvaret hjemme for mange barn, hjem osv. Samtidig som det er psykisk belastende å holde rede på alt i tillegg til det vanlige familielivet (som normalt ville vært mer enn nok).

 

I en slik situasjon er det nok veldig vanlig at man småhakker på hverandre og lett blir mer overfølsom enn man normalt er og sier ting man ikke mener. Vi merker det godt vi også, men vi var veldig forberedt på dette siden vi har bygget hus før. Likevel, det er ikke noe gøy når det står på. Det dere må prøve er å snakke litt om situasjonen dere er i, om hvordan det påvirker dere som par, og at dere sammen husker på å minne hverandre om at det bare er en periode. For det blir mye bedre etterpå. Denne episoden i dag var lei, og mannen din mente neppe helt det han sa, han er nok kjempesliten han også av alt ansvaret og jobben med nytt hus, slik som du er av å ha små mye på deg alene hjemme. Han burde ikke reagert slik han gjorde, det var kanskje dumt å ta med barna bort i huset når det er så usikret, men man må også lære seg å tåle litt i perioder i livet hvor man har det ekstra tøft. Det er disse som er en del av "..og onde dager", det er disse som er tøffe på forholdet, men gjør det sterkere om man kommer seg gjennom det.

 

Håper dere får en fin kveld sammen en annen dag da. Eller du kan gå opp og forsøke å gjøre noe ut av det som er igjen av kvelden nå

[attpåklatt 75]

gubben min blir også sur hvis je skriker til fordi ett dyr, bil , menneske, eller noe anna kommer for nærme.. trur han mener at je da tviler på kjøreferdighetene hans... men det kommer jo automatisk fra meg,,, får ofte ett glefs tilbake, men vi lager ittno mer utav det etterpå. jeg skvatt og skreik, han skvatt og glefset..

[SameSara]

Han hadde vel gledet seg til å vise frem det han har jobbet og strevd og klart han blir lei når du tjater og maser