Føler at et eller annet er feil...

[Anonym bruker]

For seks mnd. siden traff jeg en fyr. For å gjøre en lang historie kort; han falt pladask og hang etter meg i mange uker mens jeg egentlig prøvde å fortelle han at jeg trodde det var best vi stoppet der. Grunnen min var at jeg ikke kjente sitringa, kjente ikke forelskelsen slik jeg har gjort tidligere.

Men han hang på og insisterte skikkelig. Jeg syntes da og synes ennå at denne mannen og jeg er helt på bølgelengde. Vi har det kjempegøy sammen, deler humor, koser oss osv. Vi kan snakke om alt og har det veldig fint når vi er sammen, selv om det ikke blir så ofte siden vi bor i to forskjellige byer.

Jeg ble faktisk veldig betatt med tiden og kuttet ut andre beilere til fordel for han.

 

Men jeg føler at det er noe som mangler...Helt i begynnelsen så småkysset han på meg hele tiden. Dette ga han seg med litt etter litt, selv om det selvfølgelig blir det berømte kysset når vi møtes...noen underveis...sex om vi overnatter hos hverandre og kyss når vi skilles.

 

Fra starten av har sexen vært grei...ikke noe mer ikke noe mindre. Jeg har tenkt som så at den muligens kan bli bedre med tiden og ikke lagt noe vekt på denne delen av forholdet. Det kunne jo være sjenanse eller noe som lå til grunn.

 

For noen uker siden var vi på en helgetur sammen til Stockholm. Vi koste oss glugg i hjel og ble jo ganske slitne etter shopping og sightseeing. Jeg tok initiativet første kveld og morgenen derpå til sex. Han fulgte på...men under sexen følte jeg virkelig at det var litt ensomt. Han var med, men når jeg hadde kommet så var han også ferdig. Jeg tenkte at han var sliten, men når det skjedde morgenen etter også så følte jeg det litt kjipt.

 

Altså; når vi møtes etter to uker uten å ha sett hverandre får jeg et lite kyss på munnen og that's it. Ingen klining utenom under sex. Et par kyss underveis i løpet av dagen.

 

Han er fortsatt ivrig på å treffe meg og mens jeg på min side er tilbakeholden i forhold til framtiden (fordi jeg synes det er litt tidlig med planlegging ennå) kan han legge ut om ting han har lyst til å gjøre sammen med meg...et par mnd. inn i fremtiden. Det viser jo at han vil videre med oss. Men sex og ømhet...den viser han lite av. Dvs. han er en veldig kjærlig person, men jeg føler det ofte som om vi har vært sammen i 5-6-7 år og at vi derfor ikke henger over hverandre lenger.

 

Jeg har jo blitt veldig betatt av fyren, men aner ikke hvor dette forholdet kunne ha ført hen. Men tenker ofte som så at om det er slik etter 6 mnd....hvordan blir det da etter fem år.

 

Ps. mannen er 44....jeg 36.

 

Hva synes dere?

[Gulltopp&Lillebjørn]

Det virker jo som om du ikke har vært interessert fra dag 1 her. Hvorfor bruke mer tid på det? Dere prøvde, det gikk ikke.

 

Jeg ville nok ikke investert veldig mye mer tid i et forhold som var litt "dødt" fra starten, og ikke tok seg opp.

[Anonym bruker]

Tja.. ikke godt å si hva du burde gjøre..

 

I det forholdet jeg er i, så ble det også fort "dødt" i forhold til kosing, men det er bare sånn mannen min er.

Jeg vet at han har følelser for meg og han slår til inn i mellom, men han er bare ikke av den kosete typen, selv om jeg trodde det helt i begynnelsen.. (men da er jo de fleste sånn).

 

Så du må vel finne ut om dette er tilfelle hos ham også eller om det ligger noe helt annet bak og så må du ta stilling til det derfra.

 

Jeg slet mye med dette før da jeg er veeeldig interessert i mye nærkontakt, kos og alt som hører til.. men det er utrolig hva man blir vant til

Jeg har ikke tatt til takke med noe som helst sånn sett, men jeg er såpass glad i mannen min og respekterer at han er sånn, at jeg synes ikke det med lite kos er grunn nok til å ødelegge det vi har, for vi har det fint sammen.

 

Men hvis du samtidig tviler på om han er den rette for deg (av andre grunner enn det med kosing og sex), så er det jo mest sannsynlig helt feil å fortsette.

[Anonym bruker]

HI

Tja...jeg vet verken om det er feil eller rett å fortsette. Vi har det så gøy sammen og trives med hverandres selskap at jeg ser ikke noe poeng i å kutte helt. Det ville bare blitt dumt.

Jeg har ikke lovet han noe som helst, han er nok klar over at jeg er usikker selv om jeg ikke er avvisende når vi er sammen.

 

Jeg synes det bare er litt trist at han ikke VISER mer sine følelser...det er nesten jeg, som ikke er sikker på hva jeg vil og føler, som viser mer følelser og prøver meg mer enn han.

 

Samtidig er jeg vel ganske sikker på at jeg er usikker på han fordi han har en helt annen livsstil enn meg. Når vi begynte å date husker jeg at jeg tenkte at dette funker for meg; jeg var i utgangspunktet ikke ute etter noe veldig seriøst, men at man kunne være sammen uten å snakke hus og bil og you name it. Bare nyte den tiden vi fikk sammen og kose oss med den...ikke bekymre oss for fremtiden men ta ting som de kommer.

 

Et delvis uforpliktende forhold i den grad at vi ikke lovet hverandre annet enn den respekten vi begge fortjener i form av å ikke være utro med noen annen. Mer enn det ville vel ikke jeg legge i det...jeg skjønner at det er jeg som oppfører meg som en som vil ha både i pose og i sekk. Men jeg har ikke ork til noe mer seriøst akkurat nå, og han var klar over dette helt fra børjan av.