Gå til innhold

trenger en pep talk


Anbefalte innlegg

Skrevet

Mannen jobber mye for tiden (de to siste månedene). I dag dro han hjemmefra kl 0515, og jobber fortsatt. Jeg er alene med de fire barna, ingen mulighet til avlastning. Jeg har vært forkjølet de tre siste ukene, og har relativt høy feber på nettene. Får aldri tatt meg inn, så jeg blir ikke frisk. Minstemann på to mnd er også forkjølet, så jeg må opp noen ganger hver natt for å fjerne snørr, i tillegg til ammingene. I natt sov jeg omtrent ingenting. Toåringen stod opp da pappa'n dro og er fortsatt våken (sov en time i formiddag. Jeg får ham ikke til å sove, og han vekker til stadighet babyen. Nå er jeg så sliten at jeg snart synker sammen i sofaen. Jeg gjør masse irrasjonelt, bruker feil ord glemmer lett osv. Kan noen peppe meg opp til å holde ut til han kommer i kveld, og til denne tøffe perioden er over? Bare to uker igjen nå. De to eldste sovner heldigvis greit.

Videoannonse
Annonse
Gjest Lykkeliggift_
Skrevet

Mannen er egoistisk her, han burde ta syk barnepasser-dagene eller overta permisjon i et par uker så du kan bli sykmeldt. Og hvorfor har ikke dere barnehage til 2-åringen? Søk plass, så får du avlastning :)

 

For øvrig må jeg si at du er flink som klarer noe sånt, jeg hadde jaget mannen hjem for lengst.

Skrevet
Mannen er egoistisk her, han burde ta syk barnepasser-dagene eller overta permisjon i et par uker så du kan bli sykmeldt. Og hvorfor har ikke dere barnehage til 2-åringen? Søk plass, så får du avlastning :) For øvrig må jeg si at du er flink som klarer noe sånt, jeg hadde jaget mannen hjem for lengst.

 

Takk

Han er egentlig en veldig grei mann, bare litt unntakstilstand på jobben akkurat nå, innspurten på et stort prosjekt. Jeg håper han drøyer litt før han reiser i morgen tidlig, så han kan hjelpe meg med barna da. Kan umulig være sunt for ham å jobbe så mye heller. Men han skal få stille opp mer når denne perioden er over.

Skrevet

Hvis det fortsetter slik, så frykter jeg at du ikke holder to uker til...

 

Jeg er og alene med barna, men jeg har ''bare'' to! Og eldste er 4,5 og klarer mye selv... Dersom du ikke har mulighet for avlastning fra familie, så kan jo BV hjelpe med slikt, men om det bare er to uker igjen, så er vel det liten vits i...?

Er det mulig for mannen din og ta noen sykedager? Han har jo krav på det når barnrpasser er syk..

 

Poenget mitt er vel egentlig at du må få hjelp, tror ikke en pep talk vil gjøre susen her desverre.. (kanskje det er nok, men kjenner på kroppen at det er ikke nok her hos meg hvertfall)

 

Sender deg en megastor klem! Fra en i samme bås :)

Skrevet

Høres ut som om både du og mannen driver forferdelig rovdrift på dere selv. Slik mannen jobber er faktisk ikke lov å jobbe, man skal ha så og så mange timer fra man er ferdig til man skal på igjen.

 

Og det at du som syk skal amme og ta deg av fire barn... det sier også seg selv at det går ikke over så lang tid.

 

Vet du ønsket en pep talk, men det du virkelig trenger er avlastning! Du må ta en alvorsprat med mannen din når han kommer hjem! Fortell ham at du har begynt å gjøre irrasjonelle ting, glemmer, bruker feil ord osv.

Vet dere at søvnunderskudd gir samme påvirkning som promille?

 

Det du trenger er avlastning - Nå!!

 

Skriver ikke dette som en kritikk overfor hverken deg eller mannen din - dere jobber jo som helter begge to!!

Men minst like viktig er det å innse hvor man har sine maksgrenser ift tålenivå. Det høres ut som om du har nådd ditt!

 

Hvis det virkelig ikke er noen måte mannen kan gjøre om jobben sin, så se om det er noen mulighet for at besteforeldre eller venner kan overnatte en natt hos dere slik at du og baby som ammes kan ta inn på hotell/campingplass eller noe, og bare få sove en natt. Da holder du litt lenger.

 

Ingen er tjent med at du bryter sammen, så nå trenger du og mannen å legge en plan hvis du/dere skal komme dere gjennom de siste ukene i denne perioden.

 

Lykke til!

Gjest Lykkeliggift_
Skrevet
Mannen er egoistisk her, han burde ta syk barnepasser-dagene eller overta permisjon i et par uker så du kan bli sykmeldt. Og hvorfor har ikke dere barnehage til 2-åringen? Søk plass, så får du avlastning :) For øvrig må jeg si at du er flink som klarer noe sånt, jeg hadde jaget mannen hjem for lengst.
Takk Han er egentlig en veldig grei mann, bare litt unntakstilstand på jobben akkurat nå, innspurten på et stort prosjekt. Jeg håper han drøyer litt før han reiser i morgen tidlig, så han kan hjelpe meg med barna da. Kan umulig være sunt for ham å jobbe så mye heller. Men han skal få stille opp mer når denne perioden er over.

 

Det JEG ser er unntakstilstand hjemme. Syk mor som aldri henter seg inn, syk baby som nesten er nyfødt og en unge uten barnehageplass som trenger oppmerksomhet og det å passes på. Signerer hjertegull og mener også du må få hjelp. Si til mannen at han også må trå til, hva setter han først, jobben eller familien sin?

Skrevet

Dette klarer du!!!!! Du er rett ut beitøff nå, som klarer å bite tenna sammen, og heller blåse litt frustrasjon ut her enn å ta det ut på mann som nå jobber rompa av seg på jobb. Du selv har det like tøft på hjemmebane, men det at du ser at dere er et lag som veksler på å ta i et tak hjemme er en kjempestyrke i deres forhold!!!!! Du er en sterk kvinne! Gi Jernet de siste par dagene nå. Kall inn alt av hjelp du har mulighet til (familie venner ol) Kan de store være på overnatting hos skolevenner til helgen?

 

Håper det var pepptalk som trengtes! ønsker deg så masser av lykke til de neste to ukene :-)

Skrevet

Er vel kanskje ikke alltid lett for en mann og komme fra jobben,jobber han så sent,så jobber han vel med noe viktig,men helt enig at Familien bør komme først

Skrevet

Takk skal dere ha, dette var jo mer en øyeåpner enn en peptalk, men det var nok det jeg trengte nå. Jeg skal ta en prat med mannen når han kommer, så ringer jeg foreldrene mine i morgen, og hører om de kan trå til. De er flinke til å stille opp, men bor på andre kanten av landet, og vi har så lite hus for tiden at vi ikke har plass til overnattingsgjester. Får bruke litt av det mannen min drar inn av overtidspenger på hotellrom til dem :)

Heldigvis er det en tidsbegrenset periode som går mot slutten, og heldigvis er vi i god form begge to. De to eldste er så store (6 og 8 år) at de faktisk er litt til hjelp. åtteåringen er helt fantastisk med toåringen! Jeg har tenkt på det med oppmerksomhet i forhold til søvnmangel, og tør ikke kjøre bil akkurat nå. Godt å ha butikken innen gangavstand, så får vi litt frisk luft også :)

 

HI

Skrevet
Dette klarer du!!!!! Du er rett ut beitøff nå, som klarer å bite tenna sammen, og heller blåse litt frustrasjon ut her enn å ta det ut på mann som nå jobber rompa av seg på jobb. Du selv har det like tøft på hjemmebane, men det at du ser at dere er et lag som veksler på å ta i et tak hjemme er en kjempestyrke i deres forhold!!!!! Du er en sterk kvinne! Gi Jernet de siste par dagene nå. Kall inn alt av hjelp du har mulighet til (familie venner ol) Kan de store være på overnatting hos skolevenner til helgen? Håper det var pepptalk som trengtes! ønsker deg så masser av lykke til de neste to ukene :-)

 

Tusen takk!

Skrevet
Takk skal dere ha, dette var jo mer en øyeåpner enn en peptalk, men det var nok det jeg trengte nå. Jeg skal ta en prat med mannen når han kommer, så ringer jeg foreldrene mine i morgen, og hører om de kan trå til. De er flinke til å stille opp, men bor på andre kanten av landet, og vi har så lite hus for tiden at vi ikke har plass til overnattingsgjester. Får bruke litt av det mannen min drar inn av overtidspenger på hotellrom til dem :) Heldigvis er det en tidsbegrenset periode som går mot slutten, og heldigvis er vi i god form begge to. De to eldste er så store (6 og 8 år) at de faktisk er litt til hjelp. åtteåringen er helt fantastisk med toåringen! Jeg har tenkt på det med oppmerksomhet i forhold til søvnmangel, og tør ikke kjøre bil akkurat nå. Godt å ha butikken innen gangavstand, så får vi litt frisk luft også :) HI

 

Godt å se deg skrive dette! :) Det viser at du bare trengte å se ting litt slik det virkelig er, ikke bare overleve fra time til time slik det virker som om du har gjort de siste timene.

 

Det er jo egentlig fantastisk - du har allerede pønsket ut en super slagplan som vil hjelpe dere! Du er en tøff dame! :)

Skrevet
Takk skal dere ha, dette var jo mer en øyeåpner enn en peptalk, men det var nok det jeg trengte nå. Jeg skal ta en prat med mannen når han kommer, så ringer jeg foreldrene mine i morgen, og hører om de kan trå til. De er flinke til å stille opp, men bor på andre kanten av landet, og vi har så lite hus for tiden at vi ikke har plass til overnattingsgjester. Får bruke litt av det mannen min drar inn av overtidspenger på hotellrom til dem :) Heldigvis er det en tidsbegrenset periode som går mot slutten, og heldigvis er vi i god form begge to. De to eldste er så store (6 og 8 år) at de faktisk er litt til hjelp. åtteåringen er helt fantastisk med toåringen! Jeg har tenkt på det med oppmerksomhet i forhold til søvnmangel, og tør ikke kjøre bil akkurat nå. Godt å ha butikken innen gangavstand, så får vi litt frisk luft også :) HI
Godt å se deg skrive dette! :) Det viser at du bare trengte å se ting litt slik det virkelig er, ikke bare overleve fra time til time slik det virker som om du har gjort de siste timene. Det er jo egentlig fantastisk - du har allerede pønsket ut en super slagplan som vil hjelpe dere! Du er en tøff dame! :)

 

Takk for masse positive svar! Blir glad av å lese dem :)

Toåringen er fortsatt i superform, men minstemann ser ut til å ha funnet søvnen godt nå. Mannen min blir "tvunget" til å hjelpe til i morgen tidlig. På den måten får jeg lurt han også til å sove litt lenger, siden skolebarna ikke kan gå hjemmefra før åtte i morgen tidlig ;) Jeg lager meg en varm kopp te, og venter på en telefon om at han snart kommer hjem. Bekymrer meg litt at han må kjøre nesten en time fra jobb etter å ha jobbet så lenge.

Skrevet

[quote name=2 hjertegull :)' timestamp='1348086019' post='144561737] Hvis det fortsetter slik, så frykter jeg at du ikke holder to uker til... Jeg er og alene med barna, men jeg har ''bare'' to! Og eldste er 4,5 og klarer mye selv... Dersom du ikke har mulighet for avlastning fra familie, så kan jo BV hjelpe med slikt, men om det bare er to uker igjen, så er vel det liten vits i...? Er det mulig for mannen din og ta noen sykedager? Han har jo krav på det når barnrpasser er syk.. Poenget mitt er vel egentlig at du må få hjelp, tror ikke en pep talk vil gjøre susen her desverre.. (kanskje det er nok, men kjenner på kroppen at det er ikke nok her hos meg hvertfall) Sender deg en megastor klem! Fra en i samme bås :)

Du har kanskje "bare" to, men det høres ut som situasjonen er mer langvarig for deg? Det er alltid godt å kunne se enden på tøffe perioder. Du er sterk som klarer deg alene. Tror barnevernet er litt å ta i for en så kort periode, men takk for forslag! Sykedagene får vente til prosjektet er over, men kjenner at denne dagen ikke akkurat hjalp på formen. Nå sover heldigvis toåringen, så jeg tusler i seng og håper mannen kommer hjem snart. Sender deg en stor klem tilbake, og håper du får litt avlastning.

Skrevet

[quote name=2 hjertegull :)' timestamp='1348086019' post='144561737] Hvis det fortsetter slik, så frykter jeg at du ikke holder to uker til... Jeg er og alene med barna, men jeg har ''bare'' to! Og eldste er 4,5 og klarer mye selv... Dersom du ikke har mulighet for avlastning fra familie, så kan jo BV hjelpe med slikt, men om det bare er to uker igjen, så er vel det liten vits i...? Er det mulig for mannen din og ta noen sykedager? Han har jo krav på det når barnrpasser er syk.. Poenget mitt er vel egentlig at du må få hjelp, tror ikke en pep talk vil gjøre susen her desverre.. (kanskje det er nok, men kjenner på kroppen at det er ikke nok her hos meg hvertfall) Sender deg en megastor klem! Fra en i samme bås :)

Du har kanskje "bare" to, men det høres ut som situasjonen er mer langvarig for deg? Det er alltid godt å kunne se enden på tøffe perioder. Du er sterk som klarer deg alene. Tror barnevernet er litt å ta i for en så kort periode, men takk for forslag! Sykedagene får vente til prosjektet er over, men kjenner at denne dagen ikke akkurat hjalp på formen. Nå sover heldigvis toåringen, så jeg tusler i seng og håper mannen kommer hjem snart. Sender deg en stor klem tilbake, og håper du får litt avlastning.

 

Takk takk :) Ja, det er nok rimelig langvarig. Ubestemt tid kan man vel si. Jeg er en gift alenemor :P Mannen pendler, og er borte hver uke fra mandag morgen til torsdagskveld. Han jobber som en helt når han er borte, og er derfor 'døden nær' når han kommer hjem... Det er ikke enkelt!

Jeg har også tidvis god hjelp i foreldrene mine, men de jobber jo begge to så det er ikke alltid de kan bidra.. Men jeg er vant til å klare meg selv, det enedte dumme med det er at mannen føles overflødig når han kommer hjem :/

 

Ser av svarene dine at du har lagt en plan. Kanonbra! Det ordner seg som.regel heldigvis. Man trenger bare å få litt perspektiv, litt input og få.sett tingene i et litt annet lys.. Håper du har funnet senga nå :) God natt :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...