Når man oppdager at barnet sitt har blitt utsatt for overgrep

[Anonym bruker]

http://www.ikkealene.com/2012/09/18/en-sterk-historie-fortalt-av-en-mor/

 

Ville bare dele denne, for tenker den kan være nyttig for alle foreldre å lese.

[Gjest Sekretøsa]

Herregud, så trist

[Gjest Mammantil2prinser]

Fy faen!!

[Hannepålandet]

Grusomt.

[Gjest Bigfoot]

Dette må være et av mine verste mareritt!

Er glad for at jeg leste, men skulle også ønske at jeg ikke gjorde det. Får lyst til å hente datteren min i bhg akkurat nå, og aldri slippe henne ut av synet igjen.

[Anonym bruker]

Åh fy flate!! SÅ grusomt!!

 

Tror faktisk ikke jeg hadde klart Å la "Sigmund" gÅ fri. Hadde nok (dessverre) tatt saken i egne hender...

[Anonym bruker]

Hadde ikke klart å la Sigmund gå jeg heller. Han misbruker sikkert flere barn.

[Vicky Pollard sin datter]

Jeg hadde ikke klart å latt han gå, jeg kan med hånden på hjerte si at han hadde fått seg en skikkelig omgang juling og han hadde vært heldig hvis han ikke ble drept,!

[valkyrien]

Jeg tror Sigmund hadde forsvunnet sporløst hvis han hadde utsatt mitt barn for noe sånt...

[Musemorbr /]

Dette er en av grunnene til at jeg ikke kommer til å sende ungen min i barnehage før han har bedre språk. Jeg er i det hele tatt skeptisk til hvem som får være alene med han, om så få minutter. I 20 måneder har ingen andre enn oss foreldre vært alene med han. Selv ikke våre foreldre, enn så sykt det høres ut. Jeg opplevde selv overgrep fra jeg var 2-2.5 til 3.5 og jeg husker det godt. I tillegg var det mye vold, psykisk terror, innesperring på groteske måter, skolding og kuldesjokk i dusjen, og mye annet. Selv så ung, blir man preget for livet. Man bærer med seg det som har skjedd for alltid, og husker det mye tydeligere enn for eksempel siste års julaften.

 

Om dere har den minste mistanke, så vær så snill å reager. Ikke vær redd for å overreagere, dumme dere ut, anklage på feil grunnlag, eller bli sett på som hysteriske. Bare reager uten å nøle. Det er mye verre å ikke gjøre noe der det burde gjøres noe, enn å kanskje måtte beklage at dere tok feil.

 

Min mor var ung, naiv og forelsket, og brukte lang tid på å i det hele tatt få en mistanke om at noe var galt. Men da mistanken kom, forlot hun på sekundet og så seg aldri tilbake. Hun vet den dag i dag fremdeles ikke hvor rett hun hadde. Det tok lang tid før hun fikk vite noen få bruddstykker av volden. Resten forsto jeg allerede da at hun var for svak til å kunne takle å vite om. Jeg skjuler det for henne og vil alltid gjøre det. Tenk å skulle leve med at det tok over et år før man oppdaget noe...

[Anonym bruker]

Dette er en av grunnene til at jeg ikke kommer til å sende ungen min i barnehage før han har bedre språk. Jeg er i det hele tatt skeptisk til hvem som får være alene med han, om så få minutter. I 20 måneder har ingen andre enn oss foreldre vært alene med han.

 

Det verste er vel at hvis man skal være 100% sikker så må man selv være til stede absolutt hele tiden, og det er veldig vanskelig... For det skjer jo at en av foreldrene begår overgrep også, og man hører støtt og stadig at de nærmeste sier at de ville aldri trodd det om den personen, han virket så snill og god osv...

 

Mener ikke å kverulere på det du sier eller noe, men jeg har tenkt litt på dette selv... For hvis andre kan ta så feil av sin livsledsager, så kan vel like gjerne jeg det?

 

Og om barnet har språk, så kan det likevel bli truet til å ikke fortelle... Så hvordan kan man være trygg?

 

Synes forøvrig det er sterkt av deg å fortelle om det du har opplevd. Håper det går bra med deg...

[Anonym bruker]

Helt forferdelig å lese!!!

Og forferdelig at det er mulig at man kan gå fri etter noe sånt!

 

Musemorbr/.... en sterk historie du forteller også! Ord blir på en måte fattige når man skal prøve å si noe fornuftig til svar når man hører om slike overgrep!

Jeg forstår godt at du beskytter sønnen din inntil han har bedre språk! Jeg sliter selv med tanken på å skulle sende mine kommende barn fra meg for tidlig. Har ikke tenkt så mye på overgrep ift barnehage, men mye det at de ikke har noe språk til å formidle hva de opplever på godt og vondt.

 

Jeg blir så imponert når slike som deg forteller sin historie, Musemorbr/, og den i linken i tråden. Det er tøft gjort! Og enda så grusomt vi som leser det synes det er, og uansett hvor mye empati vi har... så vet vi ikke hvordan det er å leve med slike erfaringer... Det er så viktig at folk står frem og forteller sine historier!

 

I mangel på de riktige ordene sender jeg en stor klem til deg Musemorbr!!

[Musemorbr /]

Et barn trenger ikke nødvendigvis fortelle. Et truet barn endrer adferd, og kan ofte bli overdrevet "glad i" overgriperen. Falske smil, og innøvde fraser var noe jeg var ekspert i selv. Jeg kommer til å være mer var på psykiske og fysiske endringer enn mange andre, men jeg vil naturligvis ha som utgangspunkt at de som skal passe han er gode mennesker som ikke kommer til å gjøre noe. 100% trygg er ingen av oss noen gang, men vi gjør jo alle det vi kan, og det vi føler er best for våre barn. Jeg ønsker at gutten min skal kunne snakke bedre før han må forholde seg til fremmede på egen hånd.

 

Og ja, jeg har det bra i dag. Ikke har jeg noen kjempestor skepsis mot fremmede, ikke er jeg redd menn, eller har noen former for hverken angst eller spesielle seksuelle hemninger, slik som mange får. Som 6-7åring hadde jeg ekstreme mareritt og tisset i senga. Hadde noen år med depresjon og tildels posttraumatisk stress syndrom siden det hele ble vekket opp igjen da jeg ble voldtatt som 15åring, men jeg ble kvitt det igjen på egen hånd, og er som voksen en trygg, selvsikker og rolig dame. Jeg har blitt en god menneskekjenner og er snill med alle mennesker jeg møter, fordi jeg vet at jeg ikke er alene med å bære med meg sjelesår. Og jeg har for lenge siden lagt fra meg tanken på å oppsøke og drepe han, en tanke som kom snikende da han fikk en datter for noen år siden. Ja, jeg har det helt topp i dag, og er bare glad jeg har fått bli den jeg er, på godt og vondt, slik at jeg har større forutsettninger for å se det dersom noe skulle skje med mitt barn.

 

Jeg deler min historie i håp om at kanskje noen får noe godt ut av det, akkurat som historien i hovedinnlegget. Mange er heldigvis naive fordi de selv ikke har opplevd noe fælt. Da trenger de høre om andres erfaringer.

 

1 av 4 jenter opplever voldtekt eller misbruk.

[Anonym bruker]

Denne fortellingen kunne vært skrevet i vår familie også, et familiemedlem ble misbrukt i barnehagen 2 år gammel. Det ble oppdaget, ble anmeldt, men henlagt pga "bevisets stilling", ingen ble tatt på fersken og en 2-åring kan ikke fortelle hvem som har gjort det selv om det ikke er tvil om at overgrep har skjedd... Overgriperen hadde to barn selv, ene bor i utlandet og har ingen kontakt med sin far, andre tok livet av seg, lurer på hvordan oppveksten deres var?

 

Barnet som ble misbrukt kom seg greit, men i puberteten kom problemene. Hun husket nesten ikke hva som var skjedd, men skaden var permanent. Nå er hun en ung voksen, men spiseproblemer, angst, tilknytningsproblemer osv...

 

Helt forferdelig at slike menn slipper unna!

[Netti***]

Syns det er ille at denne perverse pedofile kanskje jobber i en annen barnehage. Der han misbruker andre små barn :-(

 

Derfor hadde det beste vært å få kuttet fingrene av han snarest...

[Anonym bruker]

Syns det er ille at denne perverse pedofile kanskje jobber i en annen barnehage. Der han misbruker andre små barn :-( Derfor hadde det beste vært å få kuttet fingrene av han snarest...

En mann hvor jeg kommer fra fikk fingrene sine kutta av. Han hadde voldtatt stedøtrene sine i mange år. Noen kompiser av jentene fant det ut og kutta fingrene av fyren! Han anmeldte ikke fordi de trua han med å sladre om at han var pedofil. Han stakk fra kona og ungene.

[Anonym bruker]

Syns det er ille at denne perverse pedofile kanskje jobber i en annen barnehage. Der han misbruker andre små barn :-( Derfor hadde det beste vært å få kuttet fingrene av han snarest...

En mann hvor jeg kommer fra fikk fingrene sine kutta av. Han hadde voldtatt stedøtrene sine i mange år. Noen kompiser av jentene fant det ut og kutta fingrene av fyren! Han anmeldte ikke fordi de trua han med å sladre om at han var pedofil. Han stakk fra kona og ungene.

 

Kan ikke si jeg syns videre synd på ham.

[Gjest Husfrua]

de burde kuttet av fingrene og en viss annen del.