Når avsløre at jeg er gravid?!

[Verbena]

Klarer ikke å bli enig med meg selv her, så å bli enig med samboeren min er jo ikke noen vits i å prøve på engang

 

Vi har egentlig bestemt oss for å vente så lenge som mulig med å si noe. Men yngstemann på 7år har adhd og dagene må derfor være veldig rutine preget og forutsigbare. Hvor forutsigbart er det egentlig med en trøtt, småkvalm og hormonell mamma?

Er 5uker på vei så hadde jo egentlig tenkt til å ikke si noe på ganske lenge enda, men for gutten sin del så føler jeg at vi på en måte må. Og sier vi det til guttene så er jo katten ute av sekken for å si det mildt, kan ikke legge det presset på dem at det skal holdes hemmelig.

 

Tenker jo at vi må prøve å holde det hemmelig enda et par uker minst, men vet ikke helt om jeg synes at det er greit.

[Anonym bruker]

Man forteller man er gravid når man har kommet så langt at man vet at OM det går galt, så vil man få en reaksjon som uansett ikke kan skjules..........

[Hybelkanina]

Tror jeg ville ventet så lenge som mulig. Se an formen din, siden du bare er fem uker på vei nå har du vel ikke så mye symptomer ennå. Ikke bestem deg for at du skal være kvalm, hormonell og trøtt. Min erfaring er ihvertfall at mye av dette kan holdes i sjakk ved å "ta seg sammen" og tvinge seg til å opprettholde så mye som mulig av hverdagslige rutiner. Hvis du ser at det ikke funker for deg så ville jeg sagt det til dem, men ville ventet til forandringene i hverdagen er et faktum. Fem uker er tidlig, og hvis barna får fritt frem for å fortelle det blir det plutselig så mye mer omfattende hvis det mot formodning skulle gå galt.

[Anonym bruker]

Foreløbig ville jeg forklart det med at du ikke følte deg helt frisk om dagen, en 7-åring forstår at mamma må hvile litt på sofaen og er litt sliten og lei om du sier du har vondt i hodet og magen og ikke er helt frisk.

[Verbena]

Tror jeg ville ventet så lenge som mulig. Se an formen din, siden du bare er fem uker på vei nå har du vel ikke så mye symptomer ennå. Ikke bestem deg for at du skal være kvalm, hormonell og trøtt. Min erfaring er ihvertfall at mye av dette kan holdes i sjakk ved å "ta seg sammen" og tvinge seg til å opprettholde så mye som mulig av hverdagslige rutiner. Hvis du ser at det ikke funker for deg så ville jeg sagt det til dem, men ville ventet til forandringene i hverdagen er et faktum. Fem uker er tidlig, og hvis barna får fritt frem for å fortelle det blir det plutselig så mye mer omfattende hvis det mot formodning skulle gå galt.

 

Så deilig det hadde vært å bare kunne bestemme seg for at det holdes i sjakk om man tar seg sammen! Den funker ikke her desverre. Jeg går ikke rundt å leter etter symptomer, men når man plutselig ut av intet er sånn dagen-derpå-kvalm til alle døgnets tider da er det nå bare sånn. Akkurat det er heldigvis bedre enn å spy hele tiden fra ca 48timer etter befruktining som jeg gjorde med nr 2.

 

Normalt er jeg et overskuddsmenneske som er med på det meste. Men de siste 2ukene har jeg vært helt i ørska. Sover opptil 15timer i døgnet, har sovnet på jobb (i barnehage), holdt på å sovne på foreldremøte på mandag. Og jeg som vanligvis har kontroll på alt har klart å sende ungene på skolen uten bøker og penal.

 

Også er jeg egentlig en ispinne som fryser i 15plussgrader, men nå er jeg så varm at det fungerer fint med t-skjorte ute. Så jeg har allerede fått spørsmål fra naboer osv

[mamman til to gutter]

Jeg hadde gjort som Anonym #4 sier, forklar at du ikke er i helt i form og at du derfor må slappe av litt ekstra om dagen. Det er jo helt sant Så forklarer du at du er gravid litt etterhvert når du enten begynner å bli så dårlig at det er tydelig for andre voksne at det er noe annet enn en høstforkjølelse eller omgangssyke. Ettersom du er såpass dårlig allerede, kan jeg aldri tenke meg at du klarer å holde det hemmelig til uke 12...