Er dette normalt? Vedr tenåringsjente...

[Anonym bruker]

Har en jente på 17 år som stort sett er blid og fornøyd. Hun driver med idrett og har gjort det i mange år. Røyker og drikker ikke. Gjør det bra på skolen. Er på fb og har mange "venner" der. Hun er en rolig og beskjeden jente. Vi har aldri hatt noen problemer med henne....

 

MEEEN....hun har ikke hatt noen kjæreste ennå, har veldig sjelden med venner hjem, og er sjelden ute bortsett fra trening....snakker heller aldri i tlf som vi hører.

 

Har spurt om hun har det bra, og hun sier at hun har det bra. Vi har alltid sagt at hun kan komme til oss uansett hva det måtte være. Hun liker ikke å snakke om følelser (samtaler om livet)

 

Ellers har vi alltid fulgt henne opp på trening o.l. og kjørt og hentet. Hun vet også at hun får lov å ta venner hjem.

Hun er som tenåringer flest, opptatt av klær, mote og hår. Kan til tider bli veldig fiksert på noe (feks hår - myyye farging) Kan også nevne at jeg selv var veldig beskjeden, og da spesiellt ovenfor gutter...

 

Har nå prøvd å lage et "bilde" av situasjonen.

 

Er ungdommen i dag blitt ganske usosiale, eller er dette grunn til bekymring?

Begynner jo etterhvert å tenke om alt er som det burde, har vi oversett noe?

Håper noen tar seg tid til å komme med noen innspill

[Anonym bruker]

Slik var jeg på alderen også. Var ikke noe i veien med meg annet enn at jeg ikke var så flink sosialt så jeg hadde ikke noen nære venner.

I tillegg var foreldrene mine veldig gjerrige så jeg hadde aldri penger til å bli med på ting som kostet.

 

Godt inn i 30-årene har dette dessverre preget meg så mye at jeg fremdeles ikke har venner og er ganske ensom.

[PintSizedDictator]

Syns hun høres helt "normal" ut jeg. Folk er forskjellige, også tenåringer. Røyking og drikking blir visst ikke ansett som kult lenger, slik det ble da jeg var tenåring.

 

Sånn jeg ser det så virker ungdommen i dag mer opptatt av mote og helse.

Hun er heldig som har en mamma som ser henne, det skal du ha, men jeg tror ikek du trenger å bekymre deg noe utover det vanlige ved å ha en tenåringsjente i hus

[Anonym bruker]

Det er vel ingenting av det du skriver som høres unormalt ut. Ungdom er forskjellige, noen er mer sosiale enn andre - noen foretrekker en tilbaketrukket rolle - og det er helt OK.

 

Dersom jenta di har det bra og ikke gir uttrykk for at dette er et problem for henne, ja - så er det ingen vits å gjøre det til et problem.

[VinterSol+2]

hun sender kanskje sms og er på facebook da.. og så får hun dekket sitt sosiale behov på trening og på skolen?

 

husker selv at jeg sov ganske mye på fritida sånn ellers på den alderen, for med lange skoledager, lekser og fritidsaktiviteter, så ble man sliten...

 

i disse dager trenger man jo ikke ut av huset for å være "sosial"..

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke kjæreste før jeg var 19. Ikke noe problem der. Gi henne tid, så kommer det seg kanskje etterhvert? Jeg slet med venner på barneskole og ungdomskole, men andre året på videregående ordnet det seg. Jeg fikk gode venner som fremdeles er mine nærmeste. Noen er mer sosiale enn andre, så kanskje hun synes det er nok med disse treningene.

[Anonym bruker]

Har en jente på 17 år som stort sett er blid og fornøyd. Hun driver med idrett og har gjort det i mange år. Røyker og drikker ikke. Gjør det bra på skolen. Er på fb og har mange "venner" der. Hun er en rolig og beskjeden jente. Vi har aldri hatt noen problemer med henne....

 

MEEEN....hun har ikke hatt noen kjæreste ennå, har veldig sjelden med venner hjem, og er sjelden ute bortsett fra trening....snakker heller aldri i tlf som vi hører.

 

Har spurt om hun har det bra, og hun sier at hun har det bra. Vi har alltid sagt at hun kan komme til oss uansett hva det måtte være. Hun liker ikke å snakke om følelser (samtaler om livet)

 

Ellers har vi alltid fulgt henne opp på trening o.l. og kjørt og hentet. Hun vet også at hun får lov å ta venner hjem.

Hun er som tenåringer flest, opptatt av klær, mote og hår. Kan til tider bli veldig fiksert på noe (feks hår - myyye farging) Kan også nevne at jeg selv var veldig beskjeden, og da spesiellt ovenfor gutter...

 

Har nå prøvd å lage et "bilde" av situasjonen.

 

Er ungdommen i dag blitt ganske usosiale, eller er dette grunn til bekymring?

Begynner jo etterhvert å tenke om alt er som det burde, har vi oversett noe?

Håper noen tar seg tid til å komme med noen innspill

Min søster var slik, ulikt fra alle oss andre og foreldrene våre, nå senere har det vist seg hun er lesbisk. Finere liv nå som hun åpnet seg om det...

[NormaJean]

Syns ikke noe av det du beskriver høres så veldig bekymringsfult ut.

Høres ut som meg når jeg var på den alderen. Mamma syntes jeg var "for snill". Jeg valgte feks å ikke være russ, da kjøpte hun røde klær til meg fordi hun mente jeg burde være det!?! Merkelig;)

 

Det er ikke alle som har masse nære veninner, hun er 17 år, en tid der mange jobber litt med å "finne" seg selv.

 

En annen tanke som slo meg ang at hun ikke har med seg venner hjem, kanskje hun rett og slett er flau over de "teite" foreldene sine, hehe?

[Puppemamma]

Hehe.. kanskje hun sitter på masse datingsider vettu, da har hun ikke tid til å henge med kjedelige venninner

[Anonym bruker]

Har en jente på 17 år som stort sett er blid og fornøyd. Hun driver med idrett og har gjort det i mange år. Røyker og drikker ikke. Gjør det bra på skolen. Er på fb og har mange "venner" der. Hun er en rolig og beskjeden jente. Vi har aldri hatt noen problemer med henne.... MEEEN....hun har ikke hatt noen kjæreste ennå, har veldig sjelden med venner hjem, og er sjelden ute bortsett fra trening....snakker heller aldri i tlf som vi hører. Har spurt om hun har det bra, og hun sier at hun har det bra. Vi har alltid sagt at hun kan komme til oss uansett hva det måtte være. Hun liker ikke å snakke om følelser (samtaler om livet) Ellers har vi alltid fulgt henne opp på trening o.l. og kjørt og hentet. Hun vet også at hun får lov å ta venner hjem. Hun er som tenåringer flest, opptatt av klær, mote og hår. Kan til tider bli veldig fiksert på noe (feks hår - myyye farging) Kan også nevne at jeg selv var veldig beskjeden, og da spesiellt ovenfor gutter... Har nå prøvd å lage et "bilde" av situasjonen. Er ungdommen i dag blitt ganske usosiale, eller er dette grunn til bekymring? Begynner jo etterhvert å tenke om alt er som det burde, har vi oversett noe? Håper noen tar seg tid til å komme med noen innspill

Hei ungdommen er annerledes nå enn før, de prater så og si aldri i tlf, alt foregår gjennom meldinger,fb, msn etc etc så det hadde jeg ikke vært bekymret for. Jeg hadde selv ikke kjæreste før jeg var 18 og han er jeg gift med nå.. ikke fordi jeg var rar eller noe annet, jeg hadde bare høye standarder.. Jeg hadde ikke bekymret meg

[Anonym bruker]

Hei!! Bortsett fra at min datter fikk kjæreste som 16-åring så hørtes dette akkurat ut som henne!!

Ensom i ungdomsåra, hun er nå 20 og hennes selvtilit har nå tatt seg opp. Har fortsatt ikke mange venner og er/har aldri vært del av noen vennegjeng. Hunsker jeg bekymret meg veldig over dette. Hun har nå samboer, og jeg vet at hun sitter mye alene når han er med sine venner. Hun har nå skole på dagtid og jobber på kvelden, så fyller dagene, men er vondt å tenke på at hun ikke alltid har noen å kontakte om det skulle være noe.

Kommer ofte til meg med sine kjærlighetsproblemer og det er jeg glad for, men jeg tenker at det hadde vært mer naturlig om hun hadde venninner å snakke med......MEN det er bedre nå, hun er gladere og mer harmonisk enn da hun var 17.

Fortsett å bekymre deg, du. Se etter tegn på depresjon/ anorexia/ osv. Er det ingenting så er det bra. Men slå deg ikke til ro heller. Det verste vi foreldre kan gjøre er å lukke øynene og håpe det går over.

[what a drittkjerring]

Hei!! Bortsett fra at min datter fikk kjæreste som 16-åring så hørtes dette akkurat ut som henne!!

Ensom i ungdomsåra, hun er nå 20 og hennes selvtilit har nå tatt seg opp. Har fortsatt ikke mange venner og er/har aldri vært del av noen vennegjeng. Hunsker jeg bekymret meg veldig over dette. Hun har nå samboer, og jeg vet at hun sitter mye alene når han er med sine venner. Hun har nå skole på dagtid og jobber på kvelden, så fyller dagene, men er vondt å tenke på at hun ikke alltid har noen å kontakte om det skulle være noe.

Kommer ofte til meg med sine kjærlighetsproblemer og det er jeg glad for, men jeg tenker at det hadde vært mer naturlig om hun hadde venninner å snakke med......MEN det er bedre nå, hun er gladere og mer harmonisk enn da hun var 17.

Fortsett å bekymre deg, du. Se etter tegn på depresjon/ anorexia/ osv. Er det ingenting så er det bra. Men slå deg ikke til ro heller. Det verste vi foreldre kan gjøre er å lukke øynene og håpe det går over.

 

Anoreksi? HI har da ikke sagt at jenta viser et eneste tegn på dette? Det er en fin ting å være bekymret men det bør ligge et grunnlag for det. Jeg synes du spekulerer veldig nå. Og tenåringer er like forskjellige som oss dibbere! Hvor mange ganger har det ikke blitt postet "jeg er så usosial" eller "mannen har ikke venner"- innlegg her inne? Jenta di høres helt normal ut, HI og såfremt hun ikke finner sin situasjon vanskelig er det ingenting du trenger å gå inn for å forandre

[Anonym bruker]

Hun høres ut som en av de mange variasjonene av "normal ungdom". Jeg har selv to tenåringsjenter. Den eldste på 18 er trolig sosial, har drøssevis med venner, er støtt og stadig på sosiale greier. Mne hun har aldri hatt kjæreste. Den andre på 15 har kun to gode veninner pluss noen guttevenner.

Men jeg har venner med barn på samme ader som liker best å være hjemme med foreldrene. Jeg tror begge deler er helt ormalt.