Ang fadder til et barn

[Anonym bruker]

Jeg ble spurt om å være fadder til barnet til min bestevenninne for 5 år siden. Da barnet var et år klarte venninnen min og kjæresten og lage et forferdelig styr og krangel med oss utav det blå. I ettertid bestemte jeg meg for å ikke ta kontakt. Men etter to år, tenkte jeg at jeg trengte ikke la det gå ut over barnet at vi voksne ikke kom overens. Venninnen min tok meg i mot med åpne armer da jeg spurte om å komme på besøk og vi ordnet opp (uten at noen unnskyldte seg).

 

Nå i ettertid har ikke vennskapet med venninnen min blitt det samme igjen, dvs vi har ikke kontakt utenom jul og bursdag til barnet. Jeg føler at det blir feil av meg å bruke penger på gaver til venninnen min til bursdag og jul når vi ikke møtes i hele tatt utenom.

 

Jeg vil gjerne stille opp som fadder. Men jeg mener at som fadder så kommer gaven som en bonus i tillegg til å støtte opp ellers gjennom året. Nå som jeg ikke får ta del i hverdagen til dette barnet har jeg nesten lyst å forklare venninnen min at jeg ikke vil fortsette som nå. Men heller bare sende en gave (føler det er en plikt) til jul å bursdag til barnet, men ikke ha mer kontakt.

 

Jeg vil heller bruke den tiden jeg bruker på tlf, mail, fb, sms, som skjer på kunstig vis med venninnen min på venner som virkelig er til stedet for meg også - som er gode venner.

 

Hva ville du gjort?

[Anonym bruker]

Distanser deg fra henne er mitt råd.

 

Jeg har vært oppi en nesten identisk situasjon med min kusine, hvor jeg er fadder på hennes barn.

 

For å beskytte meg selv og fordi jeg ikke takler den overfladiske tonen vi fikk etter utbruddet hennes, så valgte jeg å kutte kontakten med både henne og barna.

[Anonym bruker]

Distanser deg fra henne er mitt råd.

 

Jeg har vært oppi en nesten identisk situasjon med min kusine, hvor jeg er fadder på hennes barn.

 

For å beskytte meg selv og fordi jeg ikke takler den overfladiske tonen vi fikk etter utbruddet hennes, så valgte jeg å kutte kontakten med både henne og barna.

[Anonym bruker]

Flere som har meninger om dette?

[Anonym bruker]

Så lenge dere er ok venner synes jeg du skal fortsette som fadder. Kansje blir vennskapet bedre igjen med tiden også.

 

Jeg hadde selv en fadder som familien hadde minimal kontakt med. Den hilsnen jeg fikk fra henne til jul og fødselsdag betydde veldig mye. Det var aldri store dyre gaver, men et kort og noe helt lite, som litt julepynt til jul eller en hoppestrikk til fødselsdagen. Hovedsaken var at jeg viste at det fantes mennesker som var der for MEG, uavhengi av hvilket forhold de hadde til mine foreldre. Det ga en egen trygghet.

[Anonym bruker]

Tror jeg som barn hadde blitt veldig trist og skuffet når jeg fant at ut at fadderen min "droppet" meg...

Har selv hatt 2 fraværende faddere pga flytting men de sendte alltid en liten oppmerksomhet ved høytider og et kort i ny og ne. Satte stor pris på det selv om de ikke var der i hverdagen eller hadde særlig kontakt med foreldrene mine.

[Anonym bruker]

Jeg har fortsatt tenkt å gi noe til fadderbarnet, men vil ikke bruke unødvendig tid på foreldrene - ettersom kontakten ikke er god lengre. Er det greit?

 

HI