Bekymret for gutten min i forbindelse med skolestart...

[Anonym bruker]

Gutten min startet i 1. klasse nå i høst, og jeg er litt bekymret for han.

Vi flyttet til en ny bydel i sommer så han kjente ikke en eneste på skolen før han begynte.

Jeg vet fremdeles ikke om han har fått noen venner. Jeg spør han jo om han har venner, og han sier han har det. Men jeg vet ikke helt hva jeg kan legge i det, da han kaller en unge vennen sin bare han leket med ungen i 30 min på barnepassen på IKEA....

Andre uka var vi på foreldremøte, og da snakket jeg to minutter med kontaktlæreren etterpå. Hun sa at han var mye alene.

Og når jeg henter han sitter han stortsett alene og tegner eller noe.

I helga har vi snakket litt sammen, og da navngav han seks gutter som han sa er slemme mot han. Han sa at to av de ler av han, kaller han "bollehår" og sier at håret hans er stygt når de ser han.

 

I dag hentet faren hans han på SFO, og snakket litt med de voksne. Hun han snakket med hadde sagt at det var heller litt motsatt, at han kunne være slem med andre unger, og bli fysisk hvis han blir sur.

 

Jeg syns det er en skikkelig overgang fra barnehagen! I barnehagen følte jeg at jeg hadde full kontroll, og de voksne fortalte alt hva de hadde gjort om dagen, men når jeg kommer og henter han på SFO er det stortsett ikke mer prating enn at de sier hadet... Og da jeg kommer og henter like før de stenger, er det ofte studenter e.l. der som bare jobber der et par dager i uka og ikke vet noe... I tillegg virker de så opptatt med andre barn. Jeg vil jo ikke snakke om det hverken foran andre barn eller foran sønnen min.

 

Så jeg syns det er vanskelig å gjøre noe med når ingen sier noenting til meg! Jeg sier jo til han hjemme at han må være snill, men jeg er jo ikke der i situasjonene på skolen slik at jeg kan gjøre noe med de. I tillegg hører jeg jo ikke om situasjonene...

 

Det skal være foreldresamtale i slutten av oktober, men går det an å spørre om å få en samtale nå?

Jeg vet liksom ikke helt hvordan ting pleier å være på skolen. Pleier det å være slik at man ikke får så mye info, og må finne ut av ting gjennom barna?

[MathildeC]

Jeg har ikke barn på skolen selv, men har hørt om en liknende situasjon som din. Da tok den ene forelderen kontakt med kontaktlæreren (det er noe som heter det? Vet ikke om det er det samme som klasseforstander, ting har vel endret seg siden jeg gikk på grunnskolen..) og hadde et møte om saken. Bare vær proaktiv du, det tror jeg ikke du angrer på. Du kan sikkert ordne det så du får mer informasjon om gutten din sin skoledag.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Selvfølgelig kan du spørre om en samtale nå, d bør du gjøre. Uansett om det er andre som er slemme mot din gutt, din gutt som er slem mot andre eller en kombinasjon så skal ikke gutten din gå rundt å føle seg alene på skolen. Skolen skal gjøre noe for at din gutt skal ha det bra.

[Gjest Mine ♥ ♥ ♥]

Man får ikke like tilbakemeldinger som på barnehagen. Da må man spørre eventuelt en voksen, men barna pleier som regel å si hva de har gjort selv. Men er det problemer så ville jeg nok ha bedt om et møte med lederen på sfo og kontaktlærer, bedre å være føre var enn ettersnar

[Anonym bruker]

Har også skolestarter iår og vår historie er nøyaktig lik dere.

Pga flytting kjente han ingen og dette ble vanskeligere enn vi hadde trodde.

 

Han er en åpen sosial gutt som tok initiativ til leg, så i utgangspunktet var han ikke alene. Men når han igjen og igjen fik et nei til å være med på leken fordi alle ville leke med vennen sine satte dette er veldig negativt preg på han.

 

Han sa det ikke i starten, men følte seg veldig ensom. Noe som igjen resulterte i aggressiv oppførsel.

 

Skolen tok heldigvis tak i dette og gjør det de kan for å dempe det negative og få han inkludert i klassen.

Sfo snakket jeg med selv, ikke detaljert men fortalte at han følte seg ensom da han ikke kjente noen fra tidligere og ble holdt litt utenfor.

 

Han sliter enda, men det går i riktig retning. Dessverre setter de negative delene seg lettere fast enn de positive.

 

Vi hadde tidlig samtale med læreren om dette, noe dere burde be om også. å vente til slutten av oktober ar alt for lenge.

[ariel78]

Bare å ta kontakt med lærer via telefon for å høre nærmere, eventuelt be om ekstra samtale nå.

Det er helt vanlig.

 

Det er stor overgang, har såvidt hilst på kontaktlæreren sønnen min, han fikk ny i år. Men de foregående årene har vi tatt en tlf til læreren dersom noe har oppståty.

[Anonym bruker]

Da tror jeg at jeg skal forsøke å få til en samtale. Det at jeg ikke vet hva som foregår gjør jo at jeg blir ekstra bekymret. Jeg vet som sagt ikke hvor riktig bilde det han sier gir av ting.

 

Hvis jeg spør han om han har det bra på skolen, sier han jo ja.

Men jeg er litt bekymret for at han er som meg. Jeg ble mobbet fra andre klasse og ut ungdomsskolen. Jeg fortalte nesten ingenting til foreldrene mine, og syntes det var flaut at de skulle få vite at jeg var den som de andre plaget (utrolig teit kan jeg jo si nå i ettertid).

Jeg har jo sagt til han at han må fortelle meg alt. Men f.eks. det med at de ler av håret hans (han er halvt afrikansk og har jo ganske annerledes hår enn de andre) sa han ikke noe om før i helga, og da jeg spurte om de hadde sagt det mer enn en gang, sa han at de to guttene som sier det, sier det og ler hver gang de ser han.

 

Takk for svar alle sammen. Og du nr #6, greit å høre om andre sine erfaringer. Gutten min er veldig utadvendt, og får stortsett lett kontakt med andre unger. Hvis vi f.eks. er på lekeland eller noe, ender han alltid opp med å leke med noen som han treffer der. Men å få venner er jo noe annet enn å leke med noen en gang. I klassen hans kjente jo de fleste andre før de begynte....

 

HI

[Twintipp og himmelblå]

Hei!

 

Har selv en som har begynt på skolen nå.

Der har jeg inntrykk av at alle leker med alle, og skolen har hatt veldig forkus på det med venner.

 

Synes du bør snakke med kontaktlæreren jeg.

 

Et tips bare: Går sønnen din på noe idrett av noe slag?

I klassen til sønnen min kjente han flere fra fotballen fra før, så de som ikke hadde noen fra bhg med seg, kjente ihvertfall fotballguttene.

Og det jeg ser nå er jo at sønnen vår leker like mye med de andre fra fotballen som han kameraten fra bhg.

 

To av guttene i klassen som ikke kjente noen har nå begynt på laget, og de inkluderes veldig fort og lett på den måten.

Spiller ingen rolle om de er gode eller ei:))

 

Lykke til!