Hvor langt skal jeg egentlig strekke meg?

[Anonym bruker]

Barnefar til min jente på 6 mnd er rusmisbruker. Ikke harde stoffer, men hasj. Dette har han imidlertid slitt lenge med, han har mistet flere jobber pga dette, og kontakten hans med familien er svekket pga dette.

Det ble slutt mellom oss fordi han ikke klarte å slutte med den dritten.

 

Han har vært helt elendig på å besøke jenta si fram til nå, han har vel kommet på besøk en gang i mnd i snitt. Nå mangler han leilighet, og har spurt om å få bo her en liten stund.. Dette sa jeg ja til, med forbehold om at han ikke røyker.

Han har vært helt fantastisk med jenta si, står opp med henne og lar meg sove, synger, triller, mater og diller med henne, og de to begynner tydelig å knytte seg til hverandre.

 

MEN... I to dager nå har han vært og røyket i 5-6 tiden på kvelden og kommer hit. Jenta er jo fortsatt våken, og han er jo helt klart annerledes, ikke så oppmerksom, og tuller ikke like mye med henne, for han et jo faen meg helt i sin egen verden.

Jeg ønsker jo veldig at de to skal ha ett forhold, og så på dette som en mulighet for de to å knytte ett bånd.. Og det har de jo, men jeg bekymrer meg over denne tydelige forandringen i oppførselen hans. En baby merker jo dette?!

 

Mens jeg skriver dette, blir jeg jo egentlig sikker på at dette ikke er bra for henne, og at han må dra herfra. Men så tenker jeg jo litt på at de to må få knytte ett bånd, også.. For en pappa med litt problemer er igrunn bedre enn ingen pappa.

 

Eller?

[Anonym bruker]

Hvis du lar han være i huset deres og sammen med barnet mens han er ruset, kan barnevernet få bekymringsmelding på dere og det er veldig, veldig alvorlig.

 

Så om du har lyst å beholde jenta di, kaster du gubben ut i dag!

 

Trenger du virkelig å spør om dette?

[Anonym bruker]

Det er en forutsetning å være rusfri når man har ansvar for barn, nå fikk han en sjanse og klarte ikke benytte seg av den.

 

Du får fortelle han det som det er, kommer det en bekymringsmelding til barnevernet nå risikerer dere begge å miste ansvaret for barnet og det er overhodet ikke aktuelt. Han må ut av huset med en gang, og skal han være sammen med datteren sin må han være rusfri!

[Anonym bruker]

De kan knytte bånd uten at han bor hos deg.

 

Har du stønader som enslig vil du miste disse om han overnatter hos deg.

[Anonym bruker]

Jeg har faktisk snakket med barnevernet om dette tidligere, da han ville ha samvær. Da sa de at om han ruset seg på en lørdag, måtte han få lov til å ha henne på en onsdag.. Syntes det var ett merkelig svar, men det var nå det de sa.

 

Jeg tror jo (håper) at når han har knyttet et sterkt bånd til henne, vil han være motivert til å slutte med rus.

Det er kanskje naivt, men jeg ønsker jo at jenta mi skal ha en far..

HI

[Anonym bruker]

Min mamma og pappa skilte seg fa jeg var 3 år. Jeg ble boende hos pappa for mamma var alkoholiker, men pappa mente, som deg, at det var bra at jeg var hos mamma og at mamma var hos oss. Det er en svært nobel tanke, men det å være, som barn, vitne til at mamma eller pappa oppfører seg rart, sier rare ting, lyver, lurer, skriker, roper, kjefter, får plutselige gråteanfall. blir borte over lengre tid osv. er ikke bra. Det kan jeg skrive under på etter mange søvnløse netter som barn.

Jeg brukte SVæRT mye tid på å bekymre meg for mamma, å mislike henne, å føle en trang til å beskytte henne, å gråte og å være sint.

 

Nå skal jeg ikke snakke for alle, men for meg hadde det vært til det beste å bli beskyttet fra en mamma som henne. Hun klarte ikke å slutte å drikke for min del, eller for hennes del, og jeg betalte prisen med store deler av min barndom.

 

Tenk NøYE igjennom om far klarer å være far, om han kan være noe positivt i barnets liv, om han kan støtte barnet, hjelpe barnet, sette grenser, være en god oppdrager, være en god omsorgsperson og om han kan være en PAPPA for barnet.

Når han setter hasj foran eget barn så har jeg mine tvil..... Beklager

[Anonym bruker]

Takk for svar.. Jeg er vel egentlig enig.