Hvordan hadde DU reagert?

[Anonym bruker]

Min sønn fylte 6 år i sensommer og vi hadde familieselskap hvor både min samboers familie og deler av min egen var invitert. Sønnen vår er første barnebarn på begges sider og har også to søsken som kom til verden før noen av mine søsken fikk barn. Vel i dette selskapet ble det jo ikke overraskende nok en del gaver og da fra besteforeldre på fars side osv samt gaver fra enkelte av mine søsken, min far var også tilstedet men han hadde ikke kjøpt noen gave og lovet at han skulle ta gutten med seg i butikken senere for å få kjøpt bursdagsgave. Greit nok, men ukene kom og gikk og måneden etter fylte tantebarnet mitt år, h*n er eneste barnebarn på min side av familien forutenom mine barn. Sønnen vår som er noen år eldre enn søskenbarnet spør bestefar om ikke han skal få bursdagsgaven sin snart hvorpå min far svarer at han har 2 gaver på soverommet som er bursdagsgaver. Min sønn blir da selvsagt overbegeistret og gleder seg stort til å endelig få bursdagsgave. Når gavene er åpnet og han likevel ikke har fått noe spør han bestefaren sin om ikke han skulle få gavene som lå på soverommet? Men han får da til svar at de var til X! Gutten vår ble da selvsagt kjempelei seg og hadde tårer i øynene og jeg følte meg rett og slett hjelpesløs! Min egen far satt storfornøyd i stolen og fulgte stolt med på bursdagsbarnet som hadde fått gaver fra han og jeg kan i grunn ikke fatte hva som foregikk/foregår i hodet hans! Han har alltid forskjellsbehandlet meg og mine søsken, men at han skal gjøre så til de grader forskjell på sine egne barnebarn og da særlig mot min sønn som også er eldst og både ser og forstår deler av situasjonen er meg uforstående og jeg er i grunn både skuffet og sint og ikke minst såret på min sønns vegne som per dags dato fremdeles ikke har fått noen gave fra bestefaren sin.

 

Overreagerer jeg, er gravid og ekstra følsom, men mener selv jeg IKKE overreagerer her. Hvordan ville DU reagert dersom dette hadde forekommet i din familie og mot dine barn og hvordan si i fra at slik forskjellsbehandling ikke er akseptabelt?

[Gjest Miryks]

Jeg ville tatt ham til side, sagt hva jeg mente om det opplegget hans og bedt ham skjerpe seg.

[Kremtopp]

Jeg ville tatt ham til side, sagt hva jeg mente om det opplegget hans og bedt ham skjerpe seg.

 

Takk for svar Jeg har forsøkt å ta det opp ved et par anledninger, men det synker visst ikke inn og det virker ikke som han bryr seg for fem flate øre. Er så sint og skuffet over måten han oppfører seg på! Godt å få blåst ut litt her

 

Forsvant visst også anonymknappen, men men

[Gjest Miryks]

Jeg ville tatt ham til side, sagt hva jeg mente om det opplegget hans og bedt ham skjerpe seg.

Takk for svar Jeg har forsøkt å ta det opp ved et par anledninger, men det synker visst ikke inn og det virker ikke som han bryr seg for fem flate øre. Er så sint og skuffet over måten han oppfører seg på! Godt å få blåst ut litt her Forsvant visst også anonymknappen, men men

 

Da ville jeg faktisk nekta ham å møte ungen.

Synes barn skal slippe slike skuffelser, og personer...

[Kremtopp]

Jeg ville tatt ham til side, sagt hva jeg mente om det opplegget hans og bedt ham skjerpe seg.

Takk for svar Jeg har forsøkt å ta det opp ved et par anledninger, men det synker visst ikke inn og det virker ikke som han bryr seg for fem flate øre. Er så sint og skuffet over måten han oppfører seg på! Godt å få blåst ut litt her Forsvant visst også anonymknappen, men men

Da ville jeg faktisk nekta ham å møte ungen. Synes barn skal slippe slike skuffelser, og personer...

 

Har tenkt samme tanken selv og lurer på det samme hvis dette fortsetter noe særlig lenger. Synes barna mine (og barn generelt) skal få slippe slike skuffelser og i hvertfall fra nærmeste familie.

[Anonym bruker]

Jeg forstår følelsene dine og mener at de er rasjonelle og ikke bare pga hormonene. Din far forskjellsbehandler barnebarna, lyver til sitt første og sårer det.

 

Tror jeg ville spurt ham ansikt til ansikt følgende spørsmål:

 

- Hvorfor lovet du gutten min at dere skulle ut og kjøpe bursdagsgave til ham sammen når du tydeligvis ikke mente det?

- Hvorfor sa du til gutten min da han etterlyste bursdagsgaven sin i Xs bursdag at du hadde to gaver på rommet, når du ikke hadde noen til ham?

- Hvorfor velger du å lyve til ham? Hvorfor velger du å såre ditt første barnebarn? Hvorfor gi ham forhåpninger for deretter å knuse gleden hans?

- Hvorfor velger du å forskjellsbehandle barnebarna dine på denne måten?

- Har du tenkt over at du viser barnebarnet ditt at du er en mann han ikke kan stole på? Han er 6 år, han har lyst til å føle seg elsket av morfar og se opp til morfar - i steden for lærer du ham at morfar er en uærlig mann som lyver. Er det noe du føler er greit å leve med?

 

Avhengig av hans reaksjon på dette ville jeg enten gitt ham en sjanse til, eller jeg ville ha fortalt ham at det er opp til ham, men så lenge han velger å forskjellsbehandle barnebarna på denne måten så er han ikke velkommen i bursdager osv.

 

Men.... konfronterer du ham slik og sier at han ikke er velkommen i bursdager o.l. må du også være innforstått at du risikerer at det blir et brudd mellom dere og alt det innebærer av sorg og sinne - og det blir verre for deg enn for gutten din, for deg er det tross alt pappa det er snakk om.

 

På ene siden er det kanskje ikke riktig tid å gjøre det på når du er gravid og hormonell.... på den andre siden er det kanskje nettopp nå du greier å være mest mulig rett frem og ærlig

 

Men som sagt, du må tenkte godt gjennom det hvis du ikke vil ha kontakt lenger, for det er tøft!! Og min erfaring er at fedre som er sånn ikke skifter mening frivillig eller innrømmer at de har handlet feil.... dessverre....

 

hilsen en som ikke har kontakt med far lenger...

[Himmel og hav]

Det der var direkte ondskapsfullt! Jeg hadde antagelig tent på alle pluggene og tatt faren min et tak, men ikke foran ungene. Om andre voksne hadde vært tilstede hadde jeg gitt blaffen i.

 

 

Sønnen min ville jeg ha snakket mye med, til jeg var helt sikker på at han skjønte at det var bestefaren det var noe galt med, og ikke han selv.

[Gulosten™]

Hadde sagt det jeg mente, sånt er ikke greit. Så hadde jeg gått og kjøpt gave til han som liksom er fra bestefar, og aldri invitert denne "bestefaren" i selskap igjen.

[Anonym bruker]

Du kan ikke velge hvilken familie du har, men du kan velge hvem du vil ha kontakt med. Jeg regner med du ikke har tenkt og gi "bestefar" noen julepresang, og etterlyser han den kan du si dere har tenkt å bruke de pengene dere skulle brukt på han til å kjøpe en presang fra han til barnebarnet hans.

[C.L.H85]

Oj, gjett om jeg hadde refset pappa om han hadde gjort det mot ungen min. Du overreagerer ikke for å si det sånn, hadde sagt klart i fra.. At han ikke trenger å komme på besøk mer hvis han ikke kan gi litt respekt til barnebarnet sitt og slutter å forskjellsbehandle.

[It's all about me]

Du kan ikke velge hvilken familie du har, men du kan velge hvem du vil ha kontakt med. Jeg regner med du ikke har tenkt og gi "bestefar" noen julepresang, og etterlyser han den kan du si dere har tenkt å bruke de pengene dere skulle brukt på han til å kjøpe en presang fra han til barnebarnet hans.

 

Smart.

Kjøp gave til guttungen fra bestefaren like før jul. Ta et bilde av gaven og når guttungen pakker den opp. La dette bildet være gaven til faren din.

[Kremtopp]

Takk for alle svar og innspill :-) jeg har ikke villet si noe enda for å se om han gjør opp for seg, men jeg har nevnt det ved et par anledninger. Faren min har alltid vært en dust som har forskjellsbehandlet barna sine, men om han ikke vil ta seg sammen og gjør som lovet så kommer jeg ikke til å be ham i flere barnebursdager. At han fortsatt forskjellsbehandler meg og mine søsken er en ting, men jeg akter ikke å la han gjøre dette mot mine barn i fremtiden, da får vi heller klare oss uten "bestefar".