Er det noe som heter ammeskrekk??

[Anonym bruker]

Jeg syns det var HELT GRUSOM å amme. MYE værre enn å føde. Fikk det absolutt ikke til, det var grusomt vondt og fikk betennelse. Gikk kjapt over på pumping for så å gå over på MME.

 

Jeg vil jo ha flere barn men dette med ammingen får meg til å grøsse! Selvfølgelig kan det hende at det går mye bedre med nr 2 enn det gjorde med nr 1...

 

For å si det rett ut som det er har jeg ikke lyst å amme igjen noen gang i hele mitt liv, men pga all ammepresset er jeg usikker på hvordan det i så fall hadde blitt på sykehuset etter fødsel.. Nå har jeg jo ikke bestemt meg 100% for at jeg ikke vil amme neste baby, men hvis det blir sånn, er det da mulig å si ifra om det på sykehuset? Og ta med egen MME??

 

Er det noen andre som har det sånn?? Vil ikke snakke med det om noen jeg kjenner, for føler det er veldig "tabu"

[Anonym bruker]

Ei venninne av meg prøvde å amme førstemann, men hadde for lite melk og det gjorde sinnsykt vondt. Da ho nr 2 og 3 sa hun bare i fra på sykehuset at de skulle ha Nan. Det repekterte de og ho kjente aldri noe ammepress. De fikk nan på sykehuset.

 

Jeg blir så oppgitt over dette ammepresset. Jeg ammer sjøl, men det har vært en kamp. Håper ikke dette blir avgjørende for om du får flere barn eller ikke. Mme er mer og mer vanlig, så ikke tenk på det som tabu.

[Anonym bruker]

Jeg har hatt det akkurat som deg. Synes ammingen var mye verre en fødsel, slet noe helt forferdelig. Holdt dessverre ut altfor lenge pga ammepresset og var til slutt så psyket ned og fysisk utslitt at jeg nesten ikke klarte mer.

 

Lovet meg selv aldri mer. Kjøpte inn flasker og pulver til nr 2 og skrev i fødebrevet at jeg ikke ønsket ammehjelp fra sykehuset.

 

Men tenkte at vesla kunne få de første dråpene råmelk, så forsøkte å legge henne til. Og jammen ble det helt annerledes gitt! Så jeg endte med å amme henne. Men var hele tiden fast bestemt på å gi meg med en gang det ble stress. Men det ble aldri stress denne gangen.

 

Dersom du velger å ikke amme nr 2 forstår jeg deg godt. Støtter alle som har opplevd det samme som meg. Ta denne avgjørelsen helt og holdent selv. Du har selv erfaring fra nr 1 og trenger ikke all den velmenende rådgivningen og veiledningen som oppleves som en blanding av propaganda og press. Gjør akkurat som du selv føler er best og kos deg masse med babyen din i barseltida denne gangen! Lykke til!

[Anonym bruker]

Neida, flere barn skal jeg ha uansett. Gir jo poden har jo fått MME fra 2 ukers alderen og ser jo at det går kjempefint. Det var litt tungt å måtte gi opp ammingen der og da.. følte meg som verdens dårligste mor som ikke engang klarte å amme sitt eget barn!

Var nesten blitt deprisiv av alt stresset med ammingen og bare grein og var lei meg og totalt utslitt. Så begynte vi med mme og det var mye bedre. poden fikk i seg mat og ble mer fornøyd og ikke minst pappa'en kunne jo også gi mat til sitt barn så jeg fikk hvile litt.

 

Har lyst å prøve å amme neste barn, men får se hvordan det går.

 

Hadde liksom aldri tenkt at amming kunne blitt noe problem og det var jo en selvfølge at jeg skulle amme men sånn ble det ikke

 

HI

[Anonym bruker]

Kanskje neste baby suger som en helt og pupper uten problem? Ville gitt ammingen en sjanse og heller gått over på flaske om det ikke fungerer.

Min mening er at man i det minste må prøve, å bare bestemme seg for at man ikke vil blir for enkelt i mine øyne.

 

Men ingen kan tvinge deg til å amme, så det er jo bare å si fra. Det er uansett et valg du må stå for og fortelle til dem rundt deg, også jm og hs.

[2 hjertegull :)]

Enig med anonym 22.58...

Å bestemme seg pÅ forhÅnd at man ikke vil er i mine øyne ogsÅ for enkelt. Ja, det krever myyye Å amme, men nÅr man fÅr det til er det jo sÅ fantastisk!

Ha en pk ferdig nan i skapet, sÅ har du om du bestemmer deg for at det ikke gÅr, men gi det i det minste et forsøk!

 

(Å bestemmer du deg for Å ikke amme allerede før du har født, sÅ har de en pille du kan fÅ som stopper melka, sÅ slipper du spreng)

[Anonym bruker]

Jeg slet også med første og ga opp fullamming etter 3-4 uker. Jeg bestemte meg for at jeg ikke orket samme styret med nr 2 og kjøpte inn noen flasker på forhånd.

Jeg krysset ikke av på arket under 18 ukers UL ,at jeg ikke ønsket ammehjelp, men jeg tenkte jeg kunne si ifra når ungen var født, og jeg så at dette ikke gikk.. Jeg orket ikke å stresse slik som første gang, og jeg var voksen og kunne bestemme selv.

 

Det gikk selvfølgelig helt fantastisk, og ammet 6 mnd! Aldri sår på puppen engang - slå den!(grunnet jevnlig smøring av Bepanthen uten tvil)

 

I ettertid tenker jeg at jeg er glad jeg slapp alt dette flaskestyret, men det er jo en smakssak såklart

 

Ta beslutningen du selv ønsker, du skal jo kose deg med den lille - ikke stresse