ungen min gjør meg gal

[Anonym bruker]

Vil ikke oppnå noe med dette innlegget, men må bare si det til noen, for det er rett før jeg skriker ut.

 

ungen min har ikke villet ta til seg noe spesielt med næring siden hun ble født. Det har vært en kamp hele veien. Nå fyller hun 2 år om kort tid og er en liten spe jente på 9 kg og kanskje 80 cm.

Har hatt noen heftige dager med penicilin (har halve kuren igjen) og hun vil ikke ha mat. Det gjør så vondt å se hvor tynn hun er. Hun ha energi da, derfor så er ikke helsevesenet bekymret. Men jeg bekymrer meg ihjel og nå er jeg så ute av balanse at det går ut over henne.

 

I dag ved middagen, kom det til meg for første gang, at jeg kan ikke ta ansvaret for livet og helsen hennes lengre. Har spurt faren om han vil ha henne eller om jeg skal gå til barnevernet. Vet ikke om jeg virkelig mener dette, men det er slik jeg føler det nå

[Gjest Kornblå]

Jeg tolker det som et rop om hjelp.

Du må prøve noen andre i helsesystemet for bli tatt på alvor.

[Anonym bruker]

Så lenge helsevesenet er fornøyd så gjør du en strålende innsats som mamma!

 

Du trenger hjelp til å klare den belastningen det er å stadig være bekymret og redd for barnet sitt.

 

Har du prøvd å forklare situasjonen for helsesøster?

 

ønsker deg lykke til, jenta di har det best sammen med mammaen sin!

[Nikkamoren]

Var masse i kontakt med helsestasjon da hun var mindre, så med BUP. De er liksom ferdig med "saken" og tenker at vi klarer oss. Men jeg er jo et normalt menneske, er på ingen måte ressurssvak, og har også gode dager selv om matsituasjonen tar helt knekken på meg. Så jeg vet ikke om det går an å gå noe lengre jeg. Der finnes vel ikke noen flere instanser å søke hjelp hos. Hadde jeg hatt en mor selv som kunne hjulpet meg så skulle jeg nok klart det lengre, men hun døde like før tulla ble født. Jeg føler at jeg ikke har noe mere å gi. 6 fuckings år brukte jeg på å få til å få dette barnet, også fikser jeg det ikke i det hele tatt. Bare så idiotisk

[ma(G)ma med to små :)]

Be om henvisning til Ullevåll sykehus. Der har de et eget team som jobber med barn med spiseproblemer.

 

Dette kan helt sikkert bli bedre med litt hjelp!

 

 

Lykke til

[Nikkamoren]

Det er nok Martemeus-metoden de jobber med der. Og den har vi vært igjennom med folkene på Bup her i byen. Har vært hjemme hos oss og filmet og hele pakken og analysert alt etterpå. Dette med spiseproblemer er veldig diffust, og det har faktisk vært vanskelig å bli trodd. Ser de at hun putter en liten matbit i munnen, så er det "hun spiser jo". De ser ikke på om det blir med bare den matbiten. Hun går i barnehage, så de ser jo hva hun spiser, og det er klart, nooe spiser hun jo, hvis ikke hadde hun jo ikke vært i live.

 

I farten skjønner jeg ikke hvordan få innleggene til å bli anonyme, drit

[Anonym bruker]

Har de sjekket mandlene hennes. Vår gutt spiser i perioder ingenting. Viste seg at han har kronisk hovne mandler. Ikke plaget med halsbetennelser eller andre infeksjoner så vi ante ingenting..

[❤lille stjerne❤]

Huff, du er sliten og trenger litt hjelp, veiledning nå. Be om en henvisning til en pediater så dere kan få ordentlig hjelp av noen som er ekspert på barn er mitt råd.

[cecilies mamma]

jeg ville kontaktet en ernærings klinikk, husker desverre ikke link. man må betale selv, og koster litt. men de jobber jo ensrettet mot å hjelpe barn som din datter.

 

mitt barn går også under spisevegring, om ikke like ille som ditt barn. det er både tøft og slitsomt, du trenger avlastning og noen å snakke med!

ikke minst, noen som tar deg på alvor ang din datter, så bra hun spiser noe/ litt, men ikke gi deg på at dette er nok!

[Nikkamoren]

Jeg klarer desverre ikke mer. Har vært hos legen på helsest., innlagt på et av norges største sykehus da hun var ca 4 mnd pga MIN fustrasjon fordi hun nesten ikke drakk noe melk (ble da vurdert sondet gr. lite inntak av melk og ville ikke ha grøt), Bup, ernæringsfysiolog.. you name it. Kommer til å bli innkaldt til kontroll en eller annen gang på sykehuset. Men det kommer ingenting ut av noe. Dette er min, og bare min kamp. Der finnes ingen hjelp så lenge hun ikke blir så syk at hun må sondes eller få Peg. Noe jeg selvfølgelig for alt på jorden ikke ønsker at hun skal måtte gå igjennom

[Kliko]

Vettu hva, jeg skjønner at du er sliten og helt rådvill av alt det styret som har vært. Er barnet noe hos pappa? Kan du reise vekk en helg eller en uke? Tror du trenger og få igjen litt energi.

 

I samme sleng så kan du jo spørre om faren hennes vil fortsette kampen? Bare en liten stund så du får igjen litt av lysten /viljen til å kjempe!

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke noe om spiseproblemer, men har ett barn med diverse andre diagnoser. I en periode følte jeg at jeg ikke ble hørt og følte mye maktesløshet. Jeg tok en telefon til helsestasjonen og forklarte min situasjon. Jeg fikk hastetime med en familieterapeut og det gjorde godt å få noen å snakke med. Kanskje det kunne være noe..?

[Bondejenta]

Huff, føler med deg. Kan ikkje så mykje om dette, men håper du får hjelp med jenta di. Håper du ikkje gir opp! Klem til deg

[Nikkamoren]

Ja, har sagt det til barnefaren, han foreslår da at han skal ta henne med til hans hjemland.. Der er det mange som vil stille opp mener han. De lever ikke akkurat i velstand der, men klarer seg akkurat såvidt så de har mat.

 

Ellers så bor han her med oss, men stiller ikke opp. Totalt annen kultur som ligger så dypt inne som den kan ligge, og han er en meget ukonsentrert person. Han skulle gi henne flaske en morgen, alt gjort klart og med stor bruksanvisning på bordet om at han skal putte oppi 2 skjeer med Nan som også stod klart. Han klarte ikke det han så han serverte melk blandet med vann. Det var jo ingen krise, er bare et eksempel, hun ville ikke ha noe særlig av det heller. Uansett, han har ikke penger til flybillett engang

[Nikkamoren]

Takk for at dere gadd å lese dette, og takk for fine svar. Jeg fikk lettet hjertet litt.

Hadde det ikke vært for at jeg har det kjempevanskelig økonomisk så ville sett på om der fantes noe hjelp innen privat helsehjelp. Tenker at kommer jeg til kreftene noen gang så er det kanskje lurt å kontakte familierådgiving, det er vel eneste som gjenstår å prøve. Synes det er rart at der ikke finnes et sted hvor mor og barn kan få komme å bo i en periode, med andre i samme situasjon, hvor der er kompetente mennesker som kan hjelpe. Dette føles bare så ensomt og håpløst. Igjen, takk for at dere gadd å lese. Må ut å handle.. for så å endelig sove litt

[Anonym bruker]

Da må du jo ikke finne på å la han ta over omsorgen!!

 

Jenta di trenger deg og ut i fra hva du skriver så virker det jo som om du er en god mamma som gjør alt for henne!

Selvfølgelig blir du sliten, lei, frustrert og rådvill, men ikke gi opp den lille snuppa di.. det er nå hun virkelig må ha mamman sin

 

Nå aner jeg ikke hvor ille fatt det er med henne (vektmessig), men om du mener det er alvorlig ,så må du bare sette ned foten og forlange at noe mer blir gjort.. og uansett så må du prate med noen om hva du føler, få det ut, kanskje få litt avlastning..

[ღTyrkiskPepperღ]

Vil ikke oppnå noe med dette innlegget, men må bare si det til noen, for det er rett før jeg skriker ut.

 

ungen min har ikke villet ta til seg noe spesielt med næring siden hun ble født. Det har vært en kamp hele veien. Nå fyller hun 2 år om kort tid og er en liten spe jente på 9 kg og kanskje 80 cm.

Har hatt noen heftige dager med penicilin (har halve kuren igjen) og hun vil ikke ha mat. Det gjør så vondt å se hvor tynn hun er. Hun ha energi da, derfor så er ikke helsevesenet bekymret. Men jeg bekymrer meg ihjel og nå er jeg så ute av balanse at det går ut over henne.

 

I dag ved middagen, kom det til meg for første gang, at jeg kan ikke ta ansvaret for livet og helsen hennes lengre. Har spurt faren om han vil ha henne eller om jeg skal gå til barnevernet. Vet ikke om jeg virkelig mener dette, men det er slik jeg føler det nå

 

Jeg vet hvordan du har det, og det er ett slit uten like å få nok mat i barnet sitt. Min datter er 5 år ca 1 meter og litt over 13 kg. Hun var nesten oppe i 14 kg i sommer, men ble syk og gikk ned 1 kg på kort tid. Har heldigvis gått opp 350 gram, men nå står det stille. Ribbebeina stikker ut, samme gjør bryst beina, skulder bladene og.

Virker som om det lille fettet hun har samler seg på rope og lår, der ser hun ikke for tynn ut.

 

Hun spiser sent og konsentrere seg ikke om maten. På middagen kan hun lett bruke 1 time, så nå har jeg gjort det sånn at jeg bare lar maten står på spisebordrt også går hun å tar seg en skje i ny og ne når hun vil. Prøver ikke å presse hun.

Er det noen ting din datter like bedre å spise? Min datter er glad i yoghurt så det får hun, men eneste Er at hun får løs mage hvis hun spiser for mye. I dag spiste hun en hel god morgen yoghurt til kvelds og gjett om mor var glad da:)

 

Jeg vet det ikke er lett å ha det slik. Håper du får den hjelpen du trenger. Klem fra meg

[Honningmelon]

Huff, nå syns jeg synd på deg. Vi har jo snakket sammen litt før, og har vært gjennom det samme.

Jeg skjønner godt at du føler du kjemper kampen alene. Akkurat sånn har jeg også følt det. Det er vanskelig å få hjelp med dette her i landet, og det er liten kompetanse. Jeg ringte i desperasjon rundt til de få spiseteamene som er her i landet. Det var jo ikke annen hjelp å få.

Men, selv om du føler at det ikke er mer å hente av hjelp, så må noen (helsefaglige) ta hovedansvaret før ernæringen av jenta di. Du må få slippe å føle at det er din jobb å holde henne i live.

Jeg syns du skal be legen din om å henvise henne til spiseteamet på Rikshospitalet. Dere får dere komme inn begge to, og får et skikkelig opplegg. Men, det er ventetid, så ikke drøy det.

Hvor bor du? Om du bor nærme meg, så vil jeg gjerne hjelpe deg. Vet jo litt om hva det er du strever med.

 

 

[Anonym bruker]

Du..

 

Jeg synes det høres skummelt ut med " ta henne med til hjemlandet hvor de såvidt klarer seg". Hvordan i himmelens navn skal det hjelpe din datter? Der vil hun få enda mindre mat, og enda mindre hjelp.. Hvilket land er det snakk om?

 

Ikke gi fra deg barnet ditt

Be om hjelp fra barnevernet. De kan gi deg avlastning osv.

Men ikke send barnet ut av landet. Det er det dummeste du gjør!

[Honningmelon]

Dytter litt...

[Nikkamoren]

Hei, nå har jeg fått sovet litt og klarnet hode en smule. Men det skal såå lite til før jeg ser svart igjen. Balanserer i ubalanse på en tynn line..

Skal ikke sende henne fra meg noen sted, jeg elsker jo denne hjerteknuseren som gjør meg gal over alt på jord. Det er snakk om et latinsk land, et sært et, men vil ikke si mer, er redd noen kjenner meg igjen allerede. Jeg må ta meg alvorlig sammen, må for alt i verden ikke ødelegge lille tulla mi, men noen ganger faller jeg helt i staver. Kjenner at jeg ikke orker å kontakte noen flere for hjelp, jeg har åpnet huset, forsøkt å åpne meg selv, forsøkt å være ærlig. Har ikke kapasitet til mer. Men skal ikke sende henne fra meg, det var noe jeg fikk for meg i går, har roet meg litt nå. Hun hadde hatt det vondt uten meg for hun er mammadalt til de grader. Vondt å se at hun oppfatter at jeg har det vondt, da gir hun meg påsatte smil for å få meg til å smile og kommer og susser på meg. Jeg får bare fortsette den daglige kampen og håpe at jeg blir hard i skallen av å møte veggen hele veien. :-)

[Anonym bruker]

Hei!

Ville bare sende deg en liten klem, og si at jeg vet hvordan du har det! Det blir sannsynligvis bedre når hun blir litt større! Det er erfarte vi, med vår første! De første årene var en kamp, men hun er nå 5, og MYE bedre! Fremdeles en "picky eater", er ikke alt hun vil ha nei!!! Hun er liten og nett, men ikke underernært! Husk at ikke alle er like store her i verden! Du passer sikkert på at alt hun spiser er næringstett allerede! Jeg blandet ernæringspulver med nøytral smak i ALT fløte i melka etc. Stå på! Bruk helsevesenet alt det du kan!!!

[Nikkamoren]

Kunne trenge en oppdatering i næringstetthet her. Er ikke så lett å blande noe i når hun bare spiser "rene" ting. De har ikke varm mat i barnehagen, så det de får tilbud om er matboksen hjemmefra, frukt og brødskiver. Hjemme så er hun ikke interessert i middag så da lurer jeg ofte i henne en fiskekake utover ettermiddagen. Ren fersk kylling, nygrillet fra butikken kan også til nød lures i henne. Ellers litt kokte frosne grønnsaker kan også gå av og til. Altså, ikke så lett å blande noe i dette. Hun liker eplejuice og noen ganger lurer jeg i en knust multivitamintbl. og gir når hun er veldig tørst. Fullkornsmakaroni kan hun også akseptere at jeg lurer i henne litt av. Men ikke noe sauser eller mat med skje her nei.

Hadde hun vært litt mer åpen så skulle jeg laget de deiligste smootier med allverdens superting oppi. Men nei du, kan jo drømme, kanskje en gang i fremtiden..

 

Heller jeg litt olje på blåbærene hennes, eller putter i litt havre så merkes det og hun vil ikke ha. Tar jeg flytende margarin på grønnsakene så er det verre eller umulig å få dem i henne.

I en periode drakk hun litt melk hver morgen, nå går hun på penicilin for bakterieinfeksjon i halsen så nå vil hun ikke ha det. Kunne prøvd med litt fløte i morgenmelken, men er redd for å "ødelegge" den. Alt hun aksepterer er på en måte litt hellig for meg:-)

 

Tar gjerne imot tips om næringstett mat!

[HeltLykkelig ♥♥]

Vil ikke oppnå noe med dette innlegget, men må bare si det til noen, for det er rett før jeg skriker ut.

 

ungen min har ikke villet ta til seg noe spesielt med næring siden hun ble født. Det har vært en kamp hele veien. Nå fyller hun 2 år om kort tid og er en liten spe jente på 9 kg og kanskje 80 cm.

Har hatt noen heftige dager med penicilin (har halve kuren igjen) og hun vil ikke ha mat. Det gjør så vondt å se hvor tynn hun er. Hun ha energi da, derfor så er ikke helsevesenet bekymret. Men jeg bekymrer meg ihjel og nå er jeg så ute av balanse at det går ut over henne.

 

I dag ved middagen, kom det til meg for første gang, at jeg kan ikke ta ansvaret for livet og helsen hennes lengre. Har spurt faren om han vil ha henne eller om jeg skal gå til barnevernet. Vet ikke om jeg virkelig mener dette, men det er slik jeg føler det nå

 

Jeg forstår deg så utrolig godt! Det er lov å være sliten og absolutt lov å skrike om hjelp..

 

Jenta vår er snart to år og heldigvis har situasjonen bedret seg. Hun er enda sær i matveien, men hun spiser i det minste. Er 10-11 kg og 83 cm. Fikk knapt i henne melk da hun var liten og grein vel ukentlig på helsestasjonen. Så begynte Det lille hun fikk ned å komme opp. Hun var en rekke ganger innom barneavdelingen rett og slett fordi jeg ikke ville ha ansvaret aleine.

 

Da hun drakk bare 70 ml om dagen i en alder av 7 mnd og vi ikke fikk med grøt fikk vi bare at så lenge hun fikk i seg "såppass" så var hun ikke dehydrert hvertfall og det var ikke noen fare. Og jenta som akkurat hadde bikket 7,5 kg gikk til under 6 kg igjen. Det var ikke pent og jeg grein hver gang etter jeg hadde stellt henne. Til slutt slo legen på helsestasjonen i bordet og skreiv brev til sykehuset der hun krevde at vi ble tatt på alvor. Under utredningen ble jenta vår gradvis bedre og i dag spiser hun som de fleste 2 åringer. Litt sær, men spiser ok. Har brukt lang tid på å slappe av med at hun har det bra. Jeg ble også fortalt gang på gang at hun var jo så blid og allmentilstanden var bra. De kjente ikke jenta mi og hun var ikke som hun pleide.

 

Vet ikke hvor jeg vil, annet enn å be deg stå på! Krev og gråt om du må. Får du ikke hjelp en plass så ring en annen. Krev å bli tatt på alvor. Som legen på helsestasjonen sa: det er en mor som kjenner barnet sitt best og sier en mor det er noe så er det som regel det! Det skal ikke kimses av!

 

Masse lykke til og en god klem

[Nikkamoren]

Hei Helt Lykkelig. Hva gikk utredningen egentlig ut på, da det bedret seg. Skjedde det av seg selv eller ble det gjort noen tiltak?