Stakkars,stakkars lille jente :(

[Mamma`n til Will& Ailo]

http://www.adressa.no/nyheter/deglemtebarna/article1607283.ece#.UFYzqVQUOnq.facebook

 

Jeg blir så trist av å lese sånn. Forbannet over at barnevernsbarn blir kasteballer i systemet. Oppgitt over fosterforeldre som ikke får nok innformasjon og oppbakking av bv som gjør at de går på en smell.

 

Barnevernet skal hjelpe barna, ikke gjøre det værre for de! Dessverre så er det mange som opplever å ikke få det bedre men like ille bare på en annen måte.

 

Skulle ønske bv brukte tidligere bvbarns kunnskap om å være bvbarn oftere og rekruterte de inn i jobber innen bv og fosterhjem.

[Gjest Vicky Pollard]

Jeg synes ikke tidl barnevernsbarn har noe å gjøre i barnevernet.

[Chelseafan]

Ikke koselig nei

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke tidl barnevernsbarn har noe å gjøre i barnevernet.

 

 

Fordi?

[Gjest Juliea - kukløsklan]

Jeg synes ikke tidl barnevernsbarn har noe å gjøre i barnevernet.

 

Hvorfor ikke?

[Mamma`n til Will& Ailo]

Det lurer jeg på også? Hvorfor ikke? Tror ikke helt du vet hvor stor kompetanse de sitter på...

[Gjest Vicky Pollard]

Jeg synes ikke tidl barnevernsbarn har noe å gjøre i barnevernet.

 

Hvorfor ikke?

 

Det er viktig å lytte til hva de har av ideer å komme med for å bedre barnevernet, der er jeg hjertens enig. Men mange har en bagasje med seg i fht. Feks relasjonsskader og andre psykiske utfordringer som an gjøre en uegnet i en slik type jobb. Sier ikke at dette gjelder alle, men en god del. Det kan også bli veldig vanskelig å greie å distansere seg og ikke relatere alt til egne opplevelser. Det handler om å kunne skille mellom det som er privat og det som er jobb, noe som kan være vanskelig om man kan relatere seg til mange av sakene man har eller ungdommene man møter m.m. Men at man skal bruke erfaringene deres og dra nytte av de- helt klart :-)

[Gjest Gullguttene]

Dette er trist å lese! Jeg mener det er helt feil at foreldrene hennes skulle få så mange sjanser som de fikk.

[Anonym bruker]

Ingen har vel bedre peiling enn de som selv har vært oppi sånne situasjoner, synest virkelig man burde ansatt flere tidligere bv.barn.

[Gjest Juliea - kukløsklan]

Jeg synes ikke tidl barnevernsbarn har noe å gjøre i barnevernet.

 

Hvorfor ikke?

 

Det er viktig å lytte til hva de har av ideer å komme med for å bedre barnevernet, der er jeg hjertens enig. Men mange har en bagasje med seg i fht. Feks relasjonsskader og andre psykiske utfordringer som an gjøre en uegnet i en slik type jobb. Sier ikke at dette gjelder alle, men en god del. Det kan også bli veldig vanskelig å greie å distansere seg og ikke relatere alt til egne opplevelser. Det handler om å kunne skille mellom det som er privat og det som er jobb, noe som kan være vanskelig om man kan relatere seg til mange av sakene man har eller ungdommene man møter m.m. Men at man skal bruke erfaringene deres og dra nytte av de- helt klart :-)

 

Hvis du sier det ikke gjelder alle burde du ikke si At tidligere bvb har noe i barnevernet å gjøre da! Det er helt idiotisk. Skjerp deg!

[Mamma`n til Will& Ailo]

Jeg vet at mange sitter med de holdingene at tidligere bvbarn ikke har noe i bv å gjøre.

 

Feks kjenner jeg en som var tidligere bvbarn som utdannet seg til å bli bvpedagog hvor hun fikk flere ganger høre på høyskolen at hun ikke hadde noe i bv å gjøre.

 

Jeg har selv vært i bv og bodde 4 år på ungdomshjem. Jeg ble flyttet 3 ganger på 4 år. Ikke fordi jeg var umulig men fordi fosterhjemmet ikke passet for meg. Så jeg vet godt hvordan det føles. Det ungdomshjemmet jeg var tilknyttet brukte tidligere ungdommer som da var blitt voksene som fosterhjem og det var de bedre fosterhjemmene og alle undommene ville bo hos de. Det kan være en trygghet for barna og vite at fosterforeldrene har hatt lignende problemer og de kan åpne seg mer og føle seg mer forstått. Til g med ha mer respekt for fosterforeldrene. tenker da særlig på ungdommer.

 

Jeg har vært aktiv i landsforeningen for barnevernsbarn og har vært å holdt foredrag på flere bvkontor,de var kjempeglad for at vi kom dit og delte våres erfaringer og kom med råd fordi det kunne de bruke til å bli bedre.

[Gjest Vicky Pollard]

Jeg synes ikke tidl barnevernsbarn har noe å gjøre i barnevernet.

 

Hvorfor ikke?

 

Det er viktig å lytte til hva de har av ideer å komme med for å bedre barnevernet, der er jeg hjertens enig. Men mange har en bagasje med seg i fht. Feks relasjonsskader og andre psykiske utfordringer som an gjøre en uegnet i en slik type jobb. Sier ikke at dette gjelder alle, men en god del. Det kan også bli veldig vanskelig å greie å distansere seg og ikke relatere alt til egne opplevelser. Det handler om å kunne skille mellom det som er privat og det som er jobb, noe som kan være vanskelig om man kan relatere seg til mange av sakene man har eller ungdommene man møter m.m. Men at man skal bruke erfaringene deres og dra nytte av de- helt klart :-)

 

Hvis du sier det ikke gjelder alle burde du ikke si At tidligere bvb har noe i barnevernet å gjøre da! Det er helt idiotisk. Skjerp deg!

 

Skjerp deg selv frøken bedreviter det er ikke idiotisk i det hele tatt.

[Gjest Vicky Pollard]

Jeg vet at mange sitter med de holdingene at tidligere bvbarn ikke har noe i bv å gjøre.

 

Feks kjenner jeg en som var tidligere bvbarn som utdannet seg til å bli bvpedagog hvor hun fikk flere ganger høre på høyskolen at hun ikke hadde noe i bv å gjøre.

 

Jeg har selv vært i bv og bodde 4 år på ungdomshjem. Jeg ble flyttet 3 ganger på 4 år. Ikke fordi jeg var umulig men fordi fosterhjemmet ikke passet for meg. Så jeg vet godt hvordan det føles. Det ungdomshjemmet jeg var tilknyttet brukte tidligere ungdommer som da var blitt voksene som fosterhjem og det var de bedre fosterhjemmene og alle undommene ville bo hos de. Det kan være en trygghet for barna og vite at fosterforeldrene har hatt lignende problemer og de kan åpne seg mer og føle seg mer forstått. Til g med ha mer respekt for fosterforeldrene. tenker da særlig på ungdommer.

 

Jeg har vært aktiv i landsforeningen for barnevernsbarn og har vært å holdt foredrag på flere bvkontor,de var kjempeglad for at vi kom dit og delte våres erfaringer og kom med råd fordi det kunne de bruke til å bli bedre.

 

Å jobbe som en slags konsulent som kan gi råd og veiledning i bv. Er kjempeviktig i fht å gjøre barnevernet bedre er kjempeviktig og bør brukes masse. Men mener at man ikke bør jobbe som saksbehandler helt bestemt ja. Bla pga grunnene jeg listet opp ovenfor. Man kan kalle det idiotisk så mye man vil, en det ligger uansett noe i det, likeså jeg mener at psykisk syke ikke bør jobbe i psykiatrien eller tidl rusmisbrukere som sosionomer eller i rusinstutusjoner.

[Teline]

Det er et problem at mennesker med personlig erfaring utdanner seg for å hjelpe de som sliter med det samme uten at de har evnen til å se at andres situasjon ikke er identisk med din. Noen klarer det og er kjempedyktige i jobben sin, men andre skulle aldri jobbet med noe som har en så stor problematisk personlig dimensjon. Det sees stadig i psykiatrien, i rusomsorgen og i barnevernet.

[Anonym bruker]

Er det ikke ganske vanlig at tidligere rusmisbrukere jobber med nåværende rusmisbrukere? Litt utenfor tema, men siden det nå ble nevnt her... det blir jo litt annerledes, de er vel vant til (mange av dem i allefall) å omgås andre rusmisbrukere, og bør vel ha opplevd at det kan arte seg på mange forskjellige måter. Har hørt at de er flinkere til å kjenne igjen løgner og unnskyldninger f.eks. og at brukerne synes det er flott å få hjelp av noen som vet hva det dreier seg om...

[C.L.H85]

Er det ikke ganske vanlig at tidligere rusmisbrukere jobber med nåværende rusmisbrukere? Litt utenfor tema, men siden det nå ble nevnt her... det blir jo litt annerledes, de er vel vant til (mange av dem i allefall) å omgås andre rusmisbrukere, og bør vel ha opplevd at det kan arte seg på mange forskjellige måter. Har hørt at de er flinkere til å kjenne igjen løgner og unnskyldninger f.eks. og at brukerne synes det er flott å få hjelp av noen som vet hva det dreier seg om...

 

En venninne av meg jobbet på en institusjon for unge rusmisbrukere, da hun hadde vært der selv... Nå skal det sies at hun bare var en ungdommene kunne snakke med(en slags konsulent), men hun tok ikke viktige avgjørelser. Noe hun selv var helt enig i... Da hun tross alt ikke klarte å skille sine egne følelser fra deres. Hun klarte ikke å være objektiv i saker hvor det er viktig.

 

En annen venninne av meg jobber i bv og ser at de som tidligere har vært "barnevernsbarn" som regel ikke greier mer enn 1 år i barnevernstjenesten.... Da de tar inn over seg absolutt alle saker og tar det så personlig at de får en knekk. Spesielt hvis de taper saker i mot foreldre.Ingen tvil om at de virkelig vil barnas beste, men mange klarer ikke skille sine egne hendelser fra dem de møter i jobben.

 

Selvfølgelig finnes det folk som ikke passer uansett, da de tar det for mye innover seg og dermed må slutte. Slike type jobber er ikke for alle(ihvertfall ikke meg). Bare at folk som har opplevd mye i forhold til bv selv sjeldent klarer mer enn ett år. Det er hva hun venninna mi har sagt da

[Iiiiik]

Leste ikke linken, så kommenterer ikke på selve saken.

 

Om man må ha hatt på seg skoen selv for å vite hvordan den trykker, er jo et interessant og relevant spørsmål. Som en annen over her nevner - i rusomsorgen har det vært den rådende forståelsen. Minnesotamodellen, AA osv bygger jo på at det er tidligere rusmisbrukere som hjelper andre.

 

Jeg er enig med Vicky Pollard i at det som hovedtendens innebærer flere utfordringer. Hvis man er rekruttert inn fordi man vet hvor skoen trykker, hvordan kan man da vite at den man skal hjelpe ikke har på seg pensko, men skisko? Det kan være vanskelig å skille egne løsninger fra andres og god behandling og hjelp fordrer jo alltid at man finner den hjelpen som den andre trenger, ikke den hjelpen man selv mener at er nyttig. Min erfaring er at det kan være vanskelig å skjønne at det som hjalp meg, ikke nødvendigvis hjelper andre. I tillegg er det jo ofte slik at en vanskelig bakgrunn kan komme i veien for å takle andres utfordringer og problemer uten selv å bli slått i bakken.

 

Når det er sagt, tenker jeg at foreningen for barnevernsbarn, Barnevernproffene og andre interesseorganisasjoner er veldig viktige. Det er viktig å bruke dem som konsulenter, som høringsinstanser, som kursholdere osv for at erfaringene skal nå dem som tar beslutninger og dem som jobber i direkte kontakt med brukerne.

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Uansett hva, så beviser barnevernet nok en gang, at de har tatt dårlige avgjørelser, de gir ikke nok info om barnet til beredskaps hjemmet, og de gir rett og slett ikke barnet en sjans.

Fatter ikke at barnevernet kan svikte så grovt, og det i så mange tilfeller!

 

å sende et barn hjem igjen til to foreldre som doper seg, hvor hører det hjemme, de burde vel forlangt at foreldrene gikk på avrusning, før de fikk flere sjanser? Den somblir sittende igjen med problemer, er jo barna!

Blir mektig forbanna av slikt merker jeg..

Har selv en tante og onkel som var beredskapshjem i mange år, og det var tydelig å se hvilke barnde hadde fått tilstrekkelig info om, og hvilke de ikke hadde fått det. Det var en trygghet å se at de kjempet for mer info om barnet når deikke nådde frem, og som regel fikk de den infoen de trengte, og på månder, så kunne man se god bedring hos barna.

[Anonym bruker]

Jeg har jobbet flere steder som barnevernspedagog på ungdomsintsitusjon. To av kollegaene mine har vært " barnevernsbarn". Hun ene har bodd i fosterhjem fra 6 års alder til voksen, og han andre har hatt adferdsvansker/ rusproblematikk og har selv bodd på institusjon. Begge er utdannet barnevernpedagoger, og er flotte og flinke mennesker. De kan kanskje se ting fra andre sider, men føler ikke det er et veldig stort fortrinn for de, vi har alle forskjellige erfaringer som er nyttige i arbeid med ungdom.

[Gjest Vicky Pollard]

Når man kritiserer barnevernet må man og være klar over at de må ha hjemmel i lov for inngripen. Har ikke lest linken selv, men vil si dette generelt grunnlag. Slik lovverket er i dag er det mange tilfelker der barnevernet ønsker å gjøre grep, men blir hemmet av loven. Det biologiske prinsippet har stått veldg sterkt forankret i lovverket, og dermed hindret bv i å gjøre det de faktisk ønsker. Dette skal detheldogvis snart bli slutt på. Dermed blir terskelen for omsirgsovertskelse lavere, og foreldres rett til samvær blir også mindre. Synes det er mange som kritiserer bv på bakgrunn av hva som leses i media, uten å tenke på lovverket bv må følge.

[2 hjertegull :)]

Jeg er så enig med deg, Vicky Pollard!

Og det er helt sant som du sier om hjemmel i loven.

Det er derfor man skal være rimelig hardhudet for å jobbe i barnevernet.

Man kan sitte å se, og tenke, at her er det noe som ikke stemmer. Men likevel får man ikke gjort noe fordi loven binder, og systemet KAN være helt jævlig i enkelte tilfeller.

 

Mange har hørt mange historier om barnevernet. Både hvor de har vært for seint ute, og også hvor de har fjernet barn som kanskje ikke skulle vært tatt fra hjemmet. Men det er klart, alle gjør feil, også dem. Og det er feilene man får høre om. Det er fryktelig synd selvfølgelig, for barn er ikke ting, og mange trenger det vernet barnevernet er der for.

 

Veldig trist denne saken i linken, og den er langt fra unik. Men dere skjønner vel at dette har vært vanskelig for pedagogene også.

Det er jo fordi foreldrenes rettigheter er så store at hun ble flyttet tilbake, og man kan ikke forvente det samme beredskapshjemmet flere ganger. Kanskje hadde de ikke mulighet. At fosterforeldrene ikke klarte mer er heller ikke barnevernets feil.

Hun skulle selvfølgelig ikke vært flyttet så mange ganger, det er helt forferdelig, men man må se litt utenfor boksen, og litt lenger enn en avisartikkel.

 

Grunnen til at barnevernsbarn ikke bør jobbe i barnevernet er enkelt og greit fordi de fleste er psykisk preget, og vil muligens ikke klare å ta en rasjonell avgjørelse i en sak, f.eks lik sin egen.