Mye diskutert her, men så sårt:-(

[Anonym bruker]

Enkelt forklart:

Vi har to vakre barn, yngste snart 4 år. Jeg vil ha en til, han vil ikke.

 

Vi snakket om det første gang da yngste var 1,5 år. Han var klar på at han ikke vil ha fler. Jeg nevnte det forsiktig igjen da yngste var blitt 2,5 år. Fortsatt bestemt på at han ikke vil ha fler.

 

Siden den gang har jeg grått meg i søvn nesten hver kveld. Lengselen etter et barn til er helt enorm og overskygger så mye annet av det som er bra i livet mitt. Hører jeg om andre som skal ha barn eller treffer jeg noen med baby eller noe med tre barn, biter jeg tenna sammen for å ikke vise hvor trist jeg blir. Nesten hver gang jeg er alene kommer tårene.

 

Jeg tar meg skikkelig sammen og viser ikke for andre, hverken mann eller barn, hvordan jeg har det. Lar følelsene slippe til først når jeg er alene. Men det er så vondt å ha det sånn!!!

 

Har ikke turt å fortelle mannen min hvordan jeg virkelig har det for er redd for at han skal få dårlig samvittighet, og at det vil ødelegge hele forholdet. Men jeg kan jo ikke ha det sånn som jeg har det nå for alltid heller?

 

Noen som har noen råd om hvordan jeg kan takle situasjonen, og få det bedre med meg selv?

[Lady lovely locks]

Snakk med han. At dette med barn nr 3 er vanskelig for deg å legge vekk, og at du har virkelig sterke føleser på dette området. Si at han gjerne må tenke på det, men at du i alle fal ønsker å ta den samtalen alvorlig.

[Glajenta ♥]

Du må snakke med han, fortelle hva du tenker og hva du føler. Vær ærlig. Hvis han fortsatt ikke vil ha flere barn, må du finne ut hva som er viktigst for deg; den familien du har i dag eller å finne en mann som ønsker seg et barn til.

 

Eller du må akseptere situasjonen og slå deg til ro med de to barna du har.

 

Jeg vet hvordan det er. Jeg har et barn, og har mistet et barn. Jeg ønsker meg veldig et barn til, men vet ikke om jeg noengang kommer til å få det. Det er tøft når andre blir gravide/får barn, men man må bare finne seg en måte å leve med det.

[Musemorbr /]

Hvordan sier man dette respektfullt.... Om du har grått deg i søvn i 1.5 år, uten å klare å fortelle hvordan du har det, i tillegg til det andre du nevner, tror jeg faktisk du har større problemer enn du er klar over. Det er mulig du har en form for depresjon og faktisk behøver terapi. Det er i alle fall sikkert at du blir nødt til å bryte dem barriæren du har bygget deg, og bare åpne deg for mannen din. Om han virkelig ikke vil ha flere barn, og du ønsker å leve livet sammen med han, må du finne en måte å leve med dette. Men uten å klare å kommunisere skikkelig, kan dette tære voldsomt på hele forholdet deres. Derfor må du bestemme deg for å gjøre noe med det. Jeg har masse medfølelse for deg, men man kan ikke tvinge noen til å få flere barn, og man kan heller ikke gråte seg i søvn resten av livet sitt.