Anonym bruker Skrevet 14. september 2012 #1 Skrevet 14. september 2012 Hva gjør man? Her klages det på alt, og sutres for alt. Ingenting er bra nok, alt er forferdelig, og det er om å gjøre å være surest, mest misfornøyd osv. Alt er galt, klaging på lekser f.eks. hver eneste dag. Jeg har prøvd å forklare at det er så lite vits å klage på lekser, for det må man gjøre hver dag i mange, mange år og kan ikke gjøre noe med det. Dermed er det ikke noe poeng i å bruke energi på det. Jeg føler meg hjelpeløs. Jeg har prøvd alt, jeg tilfredsstiller så godt det lar seg gjøre, og allikevel er alt så galt. Hjelp?
Anonym bruker Skrevet 14. september 2012 #2 Skrevet 14. september 2012 Kanskje noen hormoner på gang? Har en nevø som var på samme måte, virker nesten som han hadde en tidlig pubertet Var sint og misfornøyd hele tiden, men er nå er glad og veltilpasset 13 åring
Anonym bruker Skrevet 14. september 2012 #3 Skrevet 14. september 2012 Kanskje noen hormoner på gang? Har en nevø som var på samme måte, virker nesten som han hadde en tidlig pubertet Var sint og misfornøyd hele tiden, men er nå er glad og veltilpasset 13 åring Så godt å høre. Jeg føler jeg går på pinner for å gjøre tilværelsen fin og god, men alt er bare fælt. Frekk i munnen til både oss foreldre og til søsken. Får satse på at det går over her også. HI
Anonym bruker Skrevet 14. september 2012 #4 Skrevet 14. september 2012 Et ord, prepubertet Absolutt en utfordring til tider... Trøsten er at det blir bedre. Hilsen mammaen til to gutter på 8 og 11 år.
Anonym bruker Skrevet 14. september 2012 #5 Skrevet 14. september 2012 Et ord, prepubertet Absolutt en utfordring til tider... Trøsten er at det blir bedre. Hilsen mammaen til to gutter på 8 og 11 år. Tusen takk for svar til deg også. Det er "godt" å høre at det er flere som har det sånn. Jeg vil jo bare at vi skal ha det fint, og så ender det stort sett alltid i krangler og sure miner. HI
Anonym bruker Skrevet 14. september 2012 #6 Skrevet 14. september 2012 Det går ikke an å prate med henne og prøve å få henne til å åpne seg da? Jeg hadde det veldig vondt psykisk når jeg var liten, i mange mange år.. skulle ønske noen hadde brydd seg i steden for å bare irritere seg over meg når jeg gjorde opprør for å få oppmerksomhet ( rop om hjelp ) Man er ganske smart når man er 9 år, men nå finnes det jo helt sikkert de som bare har "drittunge perioder" som går over
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå