Plutselig er jeg alenemor:(

[sykkelpumpe]

Historien er lang og ikke unik, mannen min har flyttet ut. Hva som er det største sjokket vet jeg ikke, men illusjonen om at det skulle være oss to som jeg har trodd på helt fram til i sommer brast. Det er mye inne i bildet, blant annet et forhold til en kollega (han har hatt ikke jeg)

Sorgen over å oppleve dette er enorm og sorgen over å frata ungene det trygge stabile livet de har hatt er ennå verre.

Dette må jo selvsagt bearbeides og vi kommer ut av det i andre enden, antakeligvis sterkere enn vi var...

 

Praktiske bekymringer tar opp enormt med plass. Jeg tjener pr i dag 400 000, og fatter ikke hvordan jeg skal klare og forsørge oss med den inntekten. (Jeg skjønner at vi får barnebidrag og ekstra barnetrygd) Vi trenger et sted og bo, ønsker ikke å flytte ut av nærmiljøet til ungene, men må antakelig vis det.

Vi bor på østlandet og her er det ikke billig å bo. Jeg må senke standarden på ungenes boforhold fordi mannen min har gått hen og vært fullstendig egoistisk. Vi må antakeligvis flytte fra et stort hus der de har egne soverom til en liten leilighet.

 

Er det noen som kan være så snill og trøste meg litt? Jeg kjenner heldigvis eller dessverre (alt etter som hvordan man ser det) ingen som har vært igjennom dette....

[Gjest marie-s]

Nå har jeg vært alene fra starten så jeg har ikke trengt å gå gjennom dette med barn.

 

400 000 i året er ikke så dårlig inntekt, det finnes nok mange som er forsørgere med lavere inntekt enn det der.

 

Vi bor selv i leilighet i Oslo, noe mange andre barn også gjør og ingen jeg har sett tar noe større skade av det. Vi slipper i alle fall å tenke på å måtte stelle hagen, også har vi mye mindre å vaske :-).

 

Man trenger ikke å gi opp livet selv om man blir enslig forsørger. Det eneste som nok kan være litt vanskelig er å bli dronning av Norge siden tronearvingene alt er gift. ;-)

[Liten rosa]

Når jeg leser det du skriver her, så må jeg innrømme at jeg tenker at du virker ganske bortskjemt.

For det første: du klager på 400000 i inntekt, noe som er vesentlig mye mer enn hva mange andre alenemødre tjener. Greier du deg ikke på dette, så bør du vel seriøst se over hva du bruker penger på...

 

For det andre så bor du i et stort hus på en plass det er dyrt å bo. Det er det vel heller ikke så mange andre alenemødre som har mulighet til. Alle må finne seg i å bo i en leilighet/hus de har råd til, dette gjelder vel også deg. Vil du ha stort hus, så flytt ut på landet der boligprisene er lave.

Blei vel mer kjeft enn trøst dette, mente ikke å være slem, men poenget var vel å få deg til å se at du slett ikke har det så ille, sånn rent praktisk, da. Følelsesmessig er selvsagt noe helt annet...

[Mamma`n til turbo]

At ikke "alle" andre alenemødre ikke bor i en enebolig på østlandet er vel strengt tatt ingen trøst for T.S.

Vi tar alle utgangspunkt i vår egen situasjon og erfaring.

 

Vi gikk fra hverandre når datteren vår var litt over 2 år og ble boende i leiligheten så for meg var det ingen forandring på den måten.

 

Jeg skjønner deg veldig godt jeg!

Ikke bare har du mistet mannen din men livet blir snudd opp ned mtp at dere må flytte, fra hus til leilighet osv.

Det er klart at så store forandringer, både på det praktiske og emosjonelle plan er vanskelig å håndtere. Du fremstår overhodet ikke som bortskjemt for meg.

Jeg tror det er noe helt annet å være vant til å bo i ett hus også flytte inn i en liten leilighet, noe kanskje vi som bor i leilighet ikke helt ser.

 

Det er mye forandringer for deg på en gang og jeg skjønner at det må føles urettferdg og vondt at alt blir så annerledes for barna, som forelder får man jo skyldfølelse.

 

Kr 400000 er jo ikke en spesielt høy inntekt når man bor på østlandet og er alene, så en stor overgang blir det nok sikkert.

 

Ikke noen mulighet for at du kan beholde huset da? Evt leie ut ett rom osv?

 

Ting ordner seg garantert, flytting eller ikke flytting, selv om det føles uoverkommelig og vondt nå.

 

En god klem til deg :-)

[Lille- MO]

du kan prøve å søke overgangsstønad, stønad til barnetilsyn, utvidet barnetrygd og evnt småbarnstillegg. jeg er alene med 1 barn på snart 1,5 år. har mellom 170- og 200 000 i året og leier en stor leilighet på 2 etasjer for 8000 i mnd + strøm. og vi klarer oss greit. har ikke mye men det går. så om du har mer enn dobbelt av det jeg har så tror jeg ikke du skal måtte gi slipp på noe. søker du om ekstra(som nevnt over) og får noe innvilget, kan du fort havne på mye mer enn det også. såklart er det grusomt å bli alene, og å måtte dele opp samvær med barn. men økonomisk sett tror jeg du er trygg.

[sykkelpumpe]

Takk for trøst og gode svar.

Å bli kalt bortskjemt er rimelig kjipt, spesielt med tanke pÅ at jeg overhodet ikke er det!

Jeg har aldri sett pÅ meg selv som lavtlønnet, og tenkt at 400 000 var en helt grei inntekt. Men vi leser da alle stadig om boligprisene som øker og spesielt pÅ leiligheter. Og leie en leilighet blir enda dyrere. Derfor bekymrer jeg meg for økonomien. Jeg har god kontroll pÅ den og sløser IKKE med penger. Men nÅr man stÅr der og plutselig skal klare mye av de økonomiske utfordringene alene, blir man bekymret for hvordan det skal gÅ.

Dette er ferskt og jeg har ikke skaffet meg mye oversikt over noen ting, mulig at det gÅr helt fint, men det mÅ være tillatt Å bekymre seg ogsÅ for økonomien selv om den ikke er den dÅrligste!

Ja, vi bor i stort hus nÅ, og jeg sier stort ikke dyrt, det er ikke det at jeg mister sÅ mye plass jeg tenker pÅ, men ungene de mister boltreplass og barndomshjemmet sitt.

Jeg har bodd i leilighet før, bÅde uten og med barn, og vet at det fungerer det ogsÅ.

Vi flyttet til en enebolig fordi det var det vi ønsket og nÅ kommer vi til Å flytte derfra fordi vi mÅ, jeg kommer til Å overleve det, men synes likevel det er trist.

[Liten rosa]

Takk for trøst og gode svar.

Å bli kalt bortskjemt er rimelig kjipt, spesielt med tanke pÅ at jeg overhodet ikke er det!

Jeg har aldri sett pÅ meg selv som lavtlønnet, og tenkt at 400 000 var en helt grei inntekt. Men vi leser da alle stadig om boligprisene som øker og spesielt pÅ leiligheter. Og leie en leilighet blir enda dyrere. Derfor bekymrer jeg meg for økonomien. Jeg har god kontroll pÅ den og sløser IKKE med penger. Men nÅr man stÅr der og plutselig skal klare mye av de økonomiske utfordringene alene, blir man bekymret for hvordan det skal gÅ.

Dette er ferskt og jeg har ikke skaffet meg mye oversikt over noen ting, mulig at det gÅr helt fint, men det mÅ være tillatt Å bekymre seg ogsÅ for økonomien selv om den ikke er den dÅrligste!

Ja, vi bor i stort hus nÅ, og jeg sier stort ikke dyrt, det er ikke det at jeg mister sÅ mye plass jeg tenker pÅ, men ungene de mister boltreplass og barndomshjemmet sitt.

Jeg har bodd i leilighet før, bÅde uten og med barn, og vet at det fungerer det ogsÅ.

Vi flyttet til en enebolig fordi det var det vi ønsket og nÅ kommer vi til Å flytte derfra fordi vi mÅ, jeg kommer til Å overleve det, men synes likevel det er trist.

Mente ikke å såre, du virka liksom bare litt snobbete i det første innlegget. Men når du utdyper det litt mer, så forstår jeg jo at jeg kanskje fikk litt feil inntrykk av deg. Ønsker deg uansett lykke til

[LettBris]

Jeg tror at det er viktig å se at Trådstarter faktisk nå føler at livet hennes blir snudd på hodet. Enten man tjener mye eller lite, så vil økonomisk trygghet ALLTID komme fram som en bekymring, spesielt dersom man blir aleneforsørger.

 

Hus eller ikke - 400000,- i året eller ikke, jeg skjønner hennes bekymring og tanker om at barna vll "lide" som følger av bruddet. Når man er mor er dette helt naturlig å føle på!

 

Trådstarter: prøv å tenk at barna dine vil ha det godt og klare seg helt fint, så lenge DU viser at de ikke trenger å bekymre seg for noe. Barns bekymringer blir ikke bekymringer før de ser at foreldre bekymrer seg. Jo, muligens er det lut å stramme inn litt på penger, men overøs barna med kjærlighet! Dere vil klare dere helt fint.

 

Trøsteklem fra meg

[lille sprelle]

Det er lov å sørge over det som er tapt. MEN når det er barn inne i bilde, så bør det skje ganske fort eller når barna ikke er der om du skjønner!

 

Dere kommer til å klare dere helt fint!

[geitemarken]

Jeg skjønner deg godt jeg. Selv om det er en bra inntekt får man ikke så mye i lån på den inntekten og når man er alene med to barn. Om dere eier boligen dere bor i nå så håpe jeg dere får en god pris slik at du får litt egenkapital. Forhåpentligvis har du en jobb der du kan flytte litt på deg slik at du kan finne rimelige boalternativer. Trøsten er at det praktiske ordner seg, jobben blir det følelsesmessige både for deg og barna. For det blir en stor omveltning at mamma og pappa ikke bor i lag. At man ikke er like mange hender/hoder som tidligere, men likevel en like stor jobb hjemme (huslig og oppdragelse) som før.

Likevel jeg lover at selv om det blir tungt og trasig så kommer du styrket ut av det med masse livsvisdom. Etterhvert innser man også at det kanskje likevel var til det beste. Hvem vil vel egentlig bo sammen med en man ikke kan stole på?

 

God klem fra meg og masse lykke til videre. Gjør kloke veloverveide valg, ingen valg bør gjøres i affekt.

[Gjest Juliea - kukløsklan]

Huff så leit, hva sier mannen til dette forstår han hva slags egoistisk mann han har vært? Kanskje han ser barnas beste ved å bli boende i huset og gir deg en gunstig deal? At han ikke skal ha 50% for å kjøpe deg ut av deg, men kanskje 40%? De fleste menn i skilsmisse godtar ikke dette, men kanskje, kanskje han gjør det om han har god økonomi.

 

Jeg vet det blir en stor omveltning, men rent økonomisk vil du selvsagt klare deg. Du kan få relativt store leiligheter i Oslo- rett utenfor i allefal om det er i Oslo dere holder til da.

 

Huff dette er leit, håper dere klarer å kommunisere godt for barna sin del, og at de takler dette greit. Sender deg en god kle og håper du klarer å få beholde huset! Kanskje det også er muligheter med noe forskudd på arv? lån fra banken?

Det vil gå bra, bare kanskje ikke i morgen...

 

Klem!!

[81-Mamma<3<3]

Jeg var 16 år når mamma flyttet fra pappa. Vi hadde bodd i ny enebolig med god plass, og mamma flyttet til en liten sokkelleilighet på 40 kvadrat.. Jeg ville være med henne, men jeg (og mine to yngre søsken) fikk ikke, fordi det ikke var plass/ hun ikke hadde råd eller noe. Jeg skulle gladelig ha delt rom med både mamma og søsknene mine om jeg bare hadde fått vært med! 11/2 år senere flyttet hun videre, og da hadde hun "plass". Men da ville jeg ikke. Flyttet for meg selv i stede.

Jeg er overbevist om at bo-standard og økonomi betyr ganske lite ifht hvordan man har det! I stede for å bekymre deg for mye over "ting" anbefaler jeg at du bruker energien på å ta deg best mulig av barna

 

[tomat15]

Hei, er i samme situasjon som deg og har nå virkelig gått over økonomien.

Vi skal ha en 60/40 deling hvor jeg har hovedomsorg.

Jeg tjener det samme som deg. Jeg har da rett på en enkstra barnetrygd a kr 970,- samt barnebidrag fra eksen.

Når man får hovedomsorgen har man også såvidt jeg forstår rett til å endre skatteklasse, dette vil øke din månedlige utbetaling endel.

Her skal jeg kjøpe ut mannen, mine foreldre stiller som kausjonister slik at jeg får et relativt høyt lån (som jeg kan betjene). Med et så høyt lån vil det også ha en stor innvirkning på hvor mye jeg skal skatte. Dermed får jeg utbetalt relativt mye mer i måneden enn det jeg gjør nå.

Jeg anbefaler derfor at du eier kontra å leie, da lånet samt skatteklassen vil ha en grei påvirkning på hva du får utbetalt og du vil dermed eie og ha en høyere utbetaling enn nå.

 

Vi har ikke kommet veldig langt i prosessen, men foreløpig er dette hva jeg har forstått .

[BellaSuz]

Da jeg var alenemor hadde jeg også 400 000 i inntekt, og med alle stønader jeg kunne få (skatteklasse 2, os, barnetrygd *2, bidrag og bhg) hadde jeg utbetalt ca 32 000 kr i mnd. Du kommer laaaangt med det:) du kan leie leilighet el hus til 12 000 kr og klare deg supert på den inntekten! (spørs vel hvor mye gjeld du har fra før og andre utgifter så klart).

Økonomisk klarer du deg strålende:)

[Småbruk]

Du burde sette deg ned og finne alle støtteordninger du kan søke på, og gjøre det Nå. Alt slikt papirgreier tar tid, gjør det nå så får du fortere svar og du har en ting mindre å tenke på. Meld fra til NAV slik at du får ekstra barnetrygd også så fort som mulig. Alt hjelper. Og ikke ha som utgangspunkt at du ikke skal klare å beholde huset. Det er utrolig hvordan man klarer seg gjennom kriser! Hvor mye lån vil du bli sittende med alene om du beholder det? Kanskje gjeldsrådgiver eller bankrådgiver kan hjelpe deg å sette opp en plan? Avdragsfrihet til du har kommet deg ovenpå?? Et lån på 2 mill i dag er mindre om noen år når lønn o.l. stiger. Skatteklassen vil hjelpe deg godt på vei, og bidrag er greit å avtale så fort som mulig.

 

Dette klarer du!!!

 

Det vondeste er sviket, og det gjør ofte at man ikke tenker klart og føler at man ikke makter. Ta tak i økonomiske ting nå, for hver ting som er unnagjort, jo mer opplever du at du mestrer. You GO girl!!!

[Jeg har nå 2 sjefer i huset.]

Vil bare si at opplevde dette selv for 4 år siden. Bor i leilighet med mine 2 barn. Selvfølgelig ville vi hatt større leilighet, men har ikke råd til det akkurat nå. Bor også på østlandet. Har omtrent samme inntekt som meg. Og vi klarer oss bra, med bidrag, støtte til bhg/sfo og barnetrygd. Også vil du nok få overgangsstønad. Det tar tid å komme seg videre. men det vil du gjøre. Få det bedre etterhvert og godta at det er sånn. Lykke til.

[tomat15]

Kan selv de med over 400 000 i året få overgangsstønad? Det tror jeg ikke. Tror kun du har rett på en ekstra barnetrygd og vanlig barnebidrag.

[Lillejonas Mekkemikkel]

Men det er da ikke fælt å bo i leilighet. På mange måter har det sine fordeler. Og unger håndterer ofte flytting mye bedre enn man tror, selv om de sikkert ikke jubler. Opp med hodet, dette går bedre enn hva du tror

[Bubba75]

Jeg er i samme situasjon som deg nå, at vi flytter fra hverandre. Her er det jeg som av ulike årsaker vil ut av forholdet, men det er forferdelig trist og leit likevel. Og det at det er så mye bekymringer rundt bla økonomi og bosted gjør det jo mye verre. Jeg har vært å sett på en utleieleilighet i dag og den var såå liten (ett soverom) og kjip, men i den prisklassen jeg har råd til akkurat nå. Men jeg skal klare dette! Og det gjør du og! :-) Lykke ti!

[Super79]

Kan selv de med over 400 000 i året få overgangsstønad? Det tror jeg ikke. Tror kun du har rett på en ekstra barnetrygd og vanlig barnebidrag.

 

Overgangsstønad blir regnet opp mot inntekt:

 

http://www.nav.no/rettskildene/Vedlegg/Vedlegg+2+til+kap.+15+-+Overgangsst%C3%B8nad+og+s%C3%A6rtillegg+fra+1.+mai+2012.311015.cms

 

Så jo, med 400.000,- i inntekt vil hun allikevel få utbetalt en liten sum i måneden. Det trekkes skatt av overgangsstønad; og det er viktig å huske at det er en tidsbegrenset stønad.