Skuffet over kjønn????

[Anonym bruker]

Jeg har ei venninne som venter nummer 3, og her en av hver fra før.

Før UL var det mange som spurte hva det var hun ønsket det var.

Hun svarte at kjønn egentlig ikke spiller så veldig stor rolle, men måtte hun velge, så kunne hun godt tenke seg ei jente til.

 

Det viste seg å være en gutt, og nå går alle rundt å er så forsiktig siden de er redde for at hun er skuffet over kjønnet på babyen.

Hun er kjempe glad for at han er frisk og fin, og gleder seg veldig til å få en gutt til. Hun er ikke skuffet i det hele tatt.

 

Går det virkelig an å bli skuffet over kjønnet på babyen i magen??

[Anonym bruker]

Det er nok dessverre mange som blir skuffet over å få "feil" kjønn. Særlig hvis man venter gutt har jeg skjønt. Det er visst bedre å få jente.

[Blåbærmuffins]

Opplevde at folk virket skuffet på mine vegne da vi ventet gutt nr 2. Fikk en kommentar om at " jammen, det blir nok jente neste gang"... WTF?!? Hvem har sagt at det er min mission i livet å få en jente? Jeg ønsket meg barn!

[soleia]

Mange trådar her inne viser at det går an, ja. Det er vel ofte dei som berre har eit av kjønna og ynskjer seg det andre, eller dei som gledar seg til hårspenner og prinsessekjolar meir enn det å bli kjend med eit nytt lite menneske. Dei aller fleste kjem ganske fort over det. Følelsane sine kan ein ikkje styre, men andre treng jo ikkje å forsterke ved å kommentere og synes synd på.

[Anonym bruker]

Jeg har vært skuffet tre ganger jeg. Har tre barn av samme kjønn, og alltid ønsket det andre kjønnet. Heldigvis har jeg fått vite kjønn på ul, blitt skuffet da, og vært overlykkelig igjen etter få dager.

 

Ungene mine er fantastiske, jeg ville aldri byttet dem ut. Men har dessverre kjent på skuffelsen hver gang jeg fikk vite kjønnet. Ikke så mye jeg kan gjøre med det...

[Major HotLips Houlihan]

Jeg har hele tiden trodd, skråsikker faktisk, at jeg skulle få en gutt denne gangen, men var på ultralyd i går og da viste det seg at det er nok en liten jente jeg ble kjempeglad, selv om det ikke var det jeg forventet meg, men nå er jeg litt spent reaksjonen til omverden siden jeg har sagt til alle at jeg tror det er en gutt.

 

Noen har litt vanskeligere med å forsone seg med kjønnet til babyen enn andre, dessverre, men alle blir vel like glad i barnet sitt uansett

[☆☆☆]

Trur heilt klart at det er mogleg å bli skuffa over kjønn ei lita stund, men eg trur ikkje det er mange som er skuffa over lengre tid. Eg har aldri hørt om nokon som vil byte bort barnet dei har fått med eitt av motsatt kjønn..

[Hybelkanina]

Av en eller annen grunn virker det som at å få ei jente er det eneste saliggjørende for en del damer. Vi venter gutt nummer to, og får stadig høre folk si "ja, da blir det vel en til da". Nei, det gjør ikke det! Vi ønsker oss ikke mer enn to barn, og det spiller overhodet ingen rolle for meg at jeg ikke har døtre.

[Lalina]

jeg ble litt skuffet/overrasket på min ultralyd. Hadde sett for meg gutt og ville gjerne ha en gutt men i magen sprellet en liten rosa. Gikk grådig fort over og nå som hun er her kunne jeg ikke bedt om noe bedre. Skulle jeg få bare jenter heretter kan jeg med hånden på hjertet si at jeg ville være den lykkeligste jentemamman i verden og skulle jeg få gutt så blir jeg like lykkelig.

[Ei rosa og en blå:)]

Jeg ble veldig skuffet over kjønnet på ultralyden, men gikk over på ett par dager. Tror ikke det er så uvanlig, men veldig fy og si du har blitt skuffa virker det som.

[kaklemor]

Er mange som blir "skuffet" over kjønnet om de ser for seg jente hele veien.

 

Jeg visste at jeg kom til å bli guttemamma

 

Jeg visste det før ul med begge to, og kunne ikke brydd meg mindre egentlig. Det jeg reagerte på er at omtrent ingen i min familie gratulerte meg med at vi skulle få en gutt. Eneste vi fikk høre var; Jaja, da kommer HUN neste gang da..

 

Jeg mener virkelig at når barnet er frisk og et så fantastisk under så er kjønnet ubetydelig..