Føler jeg virker så idiotisk for andre ...

[Anonym bruker]

Føler at når jeg forteller om meg selv så fremstår jeg som en klyse og er redd for at andre skal ta avstand på grunn av det.

 

Jeg er høyt utdannet (9 års universitetsutd.), har tre barn, bor i et fint strøk (fordi vi hadde flaks og arvet hus), har en veldig god jobb (som jeg har kjempet for) og er veldig opptatt av mote og shopper fancy ting (fordi jeg har god lønn og kan). Jeg liker å trene og har vært heldig med kroppen fra naturens side, man kan ikke se at jeg har fått barn selv nå tre mnd etter nr tre. Nå er jeg hjemme i perm, men synes jobben er så gøy at jeg jobber 20 % selv om jeg ikke må. Jeg har tre ekstrajobber på kvelden fordi jeg synes det jeg gjør da er morsomt.

 

Nå skulle jeg presentere meg selv for ny barselgruppe og jeg hørte hvor teit det hørtes ut. Jeg hørtes ut som Tårnfrid. Men jeg vet jo med meg selv at jeg ikke gjør alt dette for andre enn meg selv, men tenk om alle tror jeg er en "flinkis" som gjør det for at allt skal "være perfekt". Derfor har fakta om meg kommet litt etter litt fordi de spør. Likevel føler jeg meg dum og er redd for at folk skal ta avstand.

 

Hva hadde dere tenkt hvis dere havna i gruppe med meg...?

[Anonym bruker]

at du er ei vanlig kjerring som liker å trolle på dib.

[Anonym bruker]

at du er ei vanlig kjerring som liker å trolle på dib.

 

Hæ, tydelig at du reagerer som jeg tenker at folk gjør...

[It's all about me]

Hvis du hadde presentert deg som du sier i andre avsnitt hadde jeg nok syntes at du var litt klysete.

 

Hadde du derimot sakt noe sånt som: "Hei jeg heter Anja, er 37 år og jobber som advokat, noe jeg jeg synes er utrolig gøy. ellers liker jeg å trene og gjerne en liten shoppingtur i ny og ne." Da hadde jeg tenkt; stilig

 

Det finnes flere måter å fortelle ting på.

[Anonym bruker]

Det spørs helt hvordan jeg føler at du ser på meg, det!

Jeg er ung, alenemor, jobber i kassa på rimi, kjøper kun billige klær på salg (for å ha råd til godt utetøy mm til barnet mitt) og har tenkt å begynne å studere.. etterhvert. Så vi er ganske forskjellige kan man si, men jeg er en bra mamma som yter 100% for at ungen skal ha det bra.

Hvis du er blid og imøtekommende mot meg så hadde jeg syntes du var spennende og interessant, og lurt på om du hadde noe å lære meg med den imponerende (ja!) utdannelsen din.

[Anonym bruker]

Man trenger ikke utdype ting så veldig på den måten du gjør da. Du gjør det jo tydeligvis bare for å skryte.

Man kan faktisk si at etter mange år med utdanning så har jeg fått en jobb jeg er veldig glad i, jeg bor i ***** med tre barn osv.

Det får da være makan til hvor mye man skal skryte av seg selv

[Isola&Lille+julegave]

Jeg syns du bør være stolt! Det er stor forskjell på å fortelle og å skryte. I en slik setting som barselgruppe, skal man jo fortelle.

Jeg hadde tenkt at "dæven! Det er litt av ei dame! Så kult!"

 

Men det er sikkert noen som snakker stygt og prøver å rakke ned på deg. Misunnelse driver disse! Hev deg over det og vêr stolt! Du har jo sørenmeg jobbet for det!

[Virginia.]

He he, kan forstå hva du mener. Enkelte vil sikkert oppleve deg slik, men jeg tror selv at jeg hadde syntes du var inspirerende og en grepa jente .

Mulig jeg først hadde tenkt at du var litt overflatisk som var så opptatt av fine ting og status, men dersom du ikke fremsto som en som var så opptatt av selve statusen valgene dine i livet hadde ført til- men isteden fremsto som en som hadde gått inn for å oppfylle sine drømmer og fått status med på kjøpet, så hadde jeg lagt fra meg den tanken igjen raskt .

Vær stolt av deg selv! det høres det ut som du har all grunn til. Litt selvironi for å unngå misunnelse fra andre, kan uansett sikkert ikke skade .

[Anonym bruker]

Hvis du hadde presentert deg som du sier i andre avsnitt hadde jeg nok syntes at du var litt klysete. Hadde du derimot sakt noe sånt som: "Hei jeg heter Anja, er 37 år og jobber som advokat, noe jeg jeg synes er utrolig gøy. ellers liker jeg å trene og gjerne en liten shoppingtur i ny og ne." Da hadde jeg tenkt; stilig Det finnes flere måter å fortelle ting på.

 

Nei, jeg sier ikke sånne ting som jeg skriver her. Det var bare den faktaen som kommer frem etter hvert. Men saken er at jeg dropper å si noe om meg selv før noen spør. Blir liksom flau når jeg må fortelle hva jeg driver med... eller angrer når jeg begynner å snakke om interessene mine.

[Anonym bruker]

Det spørs helt hvordan jeg føler at du ser på meg, det! Jeg er ung, alenemor, jobber i kassa på rimi, kjøper kun billige klær på salg (for å ha råd til godt utetøy mm til barnet mitt) og har tenkt å begynne å studere.. etterhvert. Så vi er ganske forskjellige kan man si, men jeg er en bra mamma som yter 100% for at ungen skal ha det bra. Hvis du er blid og imøtekommende mot meg så hadde jeg syntes du var spennende og interessant, og lurt på om du hadde noe å lære meg med den imponerende (ja!) utdannelsen din.

 

Det eneste jeg bryr meg om når jeg møter andre er personligheten, hva de gjør eller hvordan de ser ut bryr jeg meg ikke noe om. Men jeg føler ikke at folk tror jeg kan ha sånne holdninger...

 

HI

[Anonym bruker]

Man trenger ikke utdype ting så veldig på den måten du gjør da. Du gjør det jo tydeligvis bare for å skryte. Man kan faktisk si at etter mange år med utdanning så har jeg fått en jobb jeg er veldig glad i, jeg bor i ***** med tre barn osv. Det får da være makan til hvor mye man skal skryte av seg selv

 

Me da mistet du helt poenget. Saken er at jeg vansligvis ikke sier det, men svarer kun hvois noen spør eller det komemr frem på andre måter.

 

Jeg er mer opptatt av hvordan det virker når det først kommer for dagen. At folk nettopp reagerer , litt sånn som du gjør nå...

[Anonym bruker]

Jeg syns du bør være stolt! Det er stor forskjell på å fortelle og å skryte. I en slik setting som barselgruppe, skal man jo fortelle. Jeg hadde tenkt at "dæven! Det er litt av ei dame! Så kult!" Men det er sikkert noen som snakker stygt og prøver å rakke ned på deg. Misunnelse driver disse! Hev deg over det og vêr stolt! Du har jo sørenmeg jobbet for det!

 

Takk, jeg håper liksom folk gidder å bli kjent med meg så jeg får vist hvem jeg er...

[Anonym bruker]

He he, kan forstå hva du mener. Enkelte vil sikkert oppleve deg slik, men jeg tror selv at jeg hadde syntes du var inspirerende og en grepa jente . Mulig jeg først hadde tenkt at du var litt overflatisk som var så opptatt av fine ting og status, men dersom du ikke fremsto som en som var så opptatt av selve statusen valgene dine i livet hadde ført til- men isteden fremsto som en som hadde gått inn for å oppfylle sine drømmer og fått status med på kjøpet, så hadde jeg lagt fra meg den tanken igjen raskt . Vær stolt av deg selv! det høres det ut som du har all grunn til. Litt selvironi for å unngå misunnelse fra andre, kan uansett sikkert ikke skade .

 

Veldig hyggelig skrevet!! Selvironi ja.... det er bare det at jeg føler jeg er utstyrt med en humor på linje med Bones... Alle medaljer har en bakside...

 

 

 

HI

[LuksusLiv]

Det kommer jo helt an på hvordan du fremstiller deg. Syns ikke man trenger å skryte, og det leser jeg jo at du ikke gjør, men man skal heller ikke være flau over den man er! Janteloven står sterkt i Norge, man skal ikke være for pen, for slank og veltrent, for rik, og heller ikke for smart. Helst A4. Utrolig kjedelig! Jeg hadde sikkert blitt litt skremt av deg først, vært redd for at du skulle synes jeg var uinteressant og "dum" (sammenlignet med deg), men hadde du behandlet meg som folk, hadde jeg nok behandlet deg som folk tilbake.

 

Har selv følt janteloven på kroppen, synd, men det er jo den andre som sitter med problemet.

 

Syns du skal være deg selv, sånn som du er. Passer det ikke for de andre i gruppen så får de bare sitte der å mugne.

[Anonym bruker]

Hvis du begynner å introdusere deg med detaljer så høres det kanskje litt klysete ut. Du trenger jo ikke si at du har 9 år på universitetet, tjener kjempegodt og shopper alt du vil.

 

Det holder å si navn, alder, yrke og interesser. Også kommer det jo naturlig frem etterhvert at du har studert i mange år, du har arvet et flott hus osv.

 

Man får lov til å være den man er, men hvis du ikke vil føle deg idiotisk, som du selv sier, så vær diskret og ydmyk.

[Gjest Lykkeliggift_]

at du er ei vanlig kjerring som liker å trolle på dib.

Hæ, tydelig at du reagerer som jeg tenker at folk gjør...

 

Dessverre får jeg fnatt av folk som kun er opptatt av trening, jobb og interiør. De fleste av slike jeg kjenner er utrolig uinteressante å prate med. Siden de som regel ikke er mottagelige for prat om annet enn det som interesserer dem selv. Hvis du har ovenfra-og-ned holdning til dem som ikke trener og er pløsete/fyldige, så vises det også. Det sier jeg ikke på grunn av janteloven, men jeg hadde stilt spørmål med hvorfor man velger å jobbe i permisjon istedet for å tilbringe tiden med barnet sitt. Pluss at man har så mange hobbyer og aktiviteter at man ikke har tid til familien. Hvorfor få familie hvis man ikke har tenkt å bruke tid på den?

[Anonym bruker]

Det er jo litt vanskelig å angripe deg siden noe av dette har ikke kommet rekende på ei fjøl.

Jeg har nok en mer usmakelig livssituasjon og dermed et yndet sladreobjekt.

Jeg er pen og slank men trener ikke.

Mannen jeg kom sammen med som kjørte kassebil og var på grensen til fattig er blitt rik.

Jeg er hjemmeværende og tar meg av små, søte og veloppdragne barn.

Og så vil jo damene ha det til at jeg er en dum dame som bruker mannens penger.

Men jeg er veldig hyggelig og sjarmerende, har en humor som treffer alle og folk ler høyt og jeg er jordnær og miljøbevisst. Alle liker meg og jeg har mange venner med unntak av litt utrygge kvinner.

Denne kombinasjonen har egret mange kvinner som desperat prøver å dytte meg inn i båser hvor truende kvinner ofte glir inn.

 

Skulle gjerne byttet med deg

Vær stolt over hva du har og hva du har fått til ;-)

[Anonym bruker]

Hvis du begynner å introdusere deg med detaljer så høres det kanskje litt klysete ut. Du trenger jo ikke si at du har 9 år på universitetet, tjener kjempegodt og shopper alt du vil. Det holder å si navn, alder, yrke og interesser. Også kommer det jo naturlig frem etterhvert at du har studert i mange år, du har arvet et flott hus osv. Man får lov til å være den man er, men hvis du ikke vil føle deg idiotisk, som du selv sier, så vær diskret og ydmyk.

 

Tror også at folk som ikke har råd til å kjøpe alt de får lyst på, blir støtt av andre som snakker om sine siste dyre kjøp, interiør og shopping 24/7. Da fremstår man som skrytete, og det oppleves sårt av dem som ikke har like god råd. Jeg sier ikke at du skal slutte å shoppe, men ikke fortelle til andre hva du kjøper hver gang. Og du har vanlig jobb og 3 ekstrajobber på kvelden. Hvorfor fikk du barn????

[Anonym bruker]

Hvis du hadde presentert deg som du sier i andre avsnitt hadde jeg nok syntes at du var litt klysete. Hadde du derimot sakt noe sånt som: "Hei jeg heter Anja, er 37 år og jobber som advokat, noe jeg jeg synes er utrolig gøy. ellers liker jeg å trene og gjerne en liten shoppingtur i ny og ne." Da hadde jeg tenkt; stilig Det finnes flere måter å fortelle ting på.

 

Hadde hun presentert seg slik, hadde jeg fått litt bimboassosiasjoner. Man skal ikke måtte snakke seg selv ned, eller unngå å vise at man er stolt av seg selv, for å unngå å provosere jantedamene.

[Anonym bruker]

Hvorfor er du så opptatt av hva andre tenker om deg?

[Mineto]

Hvordan har du TID til tre ekstrajobber, en baby, to større barn og en mann? Når bygger du relasjonene til de i din familie?

 

Skjønner at denne babyen vokser seg til og straks vil kunne starte i bhg, men likevel... Når shopper du?

 

 

[Anonym bruker]

Hvis du begynner å introdusere deg med detaljer så høres det kanskje litt klysete ut. Du trenger jo ikke si at du har 9 år på universitetet, tjener kjempegodt og shopper alt du vil. Det holder å si navn, alder, yrke og interesser. Også kommer det jo naturlig frem etterhvert at du har studert i mange år, du har arvet et flott hus osv. Man får lov til å være den man er, men hvis du ikke vil føle deg idiotisk, som du selv sier, så vær diskret og ydmyk.

 

Hun hadde vel ikke akkurat tenkt å nevne alle detaljer på en gang?

 

Jeg er uansett helt uenig i at hun skal prøve å være "diskret og ydmyk"...?! Hva er det for slags krav? Jeg stemmer for åpen, stolt og vennlig.

 

Vi kvinner burde bli flinkere til å både selge oss selv og til å heie på hverandre, istedenfor å prøve å holde dem som vi oppfatter som bedre enn oss nede.

[Miamimom]

Dette høres ut som en konstruert problemstilling for meg. Jeg er på barselgruppe nå,og vi har da ikke presentert oss sånn for hverandre. Har du behov for at de skal vite alt det der kan du jo bare si det, men da er det jo fordi du vil at de skal vite det,og da skjønner jeg ikke hvorfor du føler deg dum?

På min barselgruppe er temaene stort sett bleier,gulp og bæsj, og jeg tviler på hvor interessant det er for de andre hvor mange års høyere utdanning jeg har :-p