Mannen min om sitt særkulls og mitt..

[Anonym bruker]

Vi satt og spiste middag. Mannen og hans særkulls liker å snakke, ikke alltid positivt om andre mennesker, og i dag var det klassevenninnene hennes som ble spådd om hva far trodde det kom til å bli av de. Både det ene og andre yrket ble nevnt. Da barnet så spurte hva han trodde hun ville bli, så sa han ingeniør. Og da barnet spurte hva han trodde mitt barn ville bli, så sa han frisør. Jeg vet godt hva han mener om de som velger det yrket (røykende, ikke-ambisiøse, nikkedukker etc). Jeg ble så inni svarte provosert, men sa ingenting. Jenta mi var her ikke da han sa det. Jeg får han bare mer og mer opp i halsen:-( Men mest er jeg lei meg.

 

Kanskje det er best å bare vente og se. Kanskje det er HANS barn som blir frisør eller butikkdame eller barnehageansatt. Han har kjempehøye tanker om henne. Hun er Såå flink. Ikke tenker han på at hun ikke klarer å møte motstand, at hun aldri får noe å bryne seg på, da hun alltid får ting tilpasset seg. Huff, nei jeg er bare lei meg. Og lei mannen min.

[humlesurr]

Love is like a fart. If you have to force it, it is probably shit.

[Anonym bruker]

Han høres jo sympatisk ut. Hvorfor har du ikke spurt han om det?

[Gjest fjernet-medlem-1402]

Hadde blitt oppvaskmøte etter barnas leggetid her hvis mannen hadde vist seg med sånne holdninger...

[Gjest Mine ♥ ♥ ♥]

Herlighet, du må jo si noe..når du vet tankegangen hans og hvor han vil med det han sier så er det jo svært nedsettende å si none sånt om barnet ditt!