Anonym bruker Skrevet 13. september 2012 #1 Skrevet 13. september 2012 Overfor samboer. Han har kranglet med meg i går på grunn av en ting jeg enda ikke har skjønt hvorfor han reagerte på (merk: HAN har kranglet, jeg deltok ikke i krangelen annet enn å komme med et par rolige kommentarer om at det ikke var greit), og oppførte seg skikkelig barnslig. Ikke sagt unnskyld etterpå. Og på kvelden da vi la oss, så prøvde han å holde meg og stryke på meg, men jeg reagerte ikke (selv om jeg hadde VELDIG lyst til å holde rundt ham også). Jeg tenkte at så lenge han ikke sier unnskyld for det han gjør, så kan han ikke forvente at alt er bra av seg selv noen timer senere. Føler dårlig samvittighet for at jeg avviste ham, men synes jeg måtte sette ham på plass. På den tiden vi har vært sammen har han så å si aldri sagt unnskyld hvis han oppførte seg slik som i går, og jeg synes egentlig nok er nok. Kan noen fortelle meg at jeg ikke er en forferdelig og kald person?
Alva♂️♂️♂️♀️ Skrevet 13. september 2012 #2 Skrevet 13. september 2012 Noen menn er trege i oppfattelsen. Kanskje han ikke tenker over at du venter på en unnskyldning selv om det burde være opplagt? Ikke ha dårlig samvittighet, men spør ham heler om hvorfor han ikke ber om unnskyldning og forklar at du sliter med å bli vennlig mot ham igjen når du ikke får dette etter at du er blitt urimelig behandlet.
Anonym bruker Skrevet 13. september 2012 #3 Skrevet 13. september 2012 Noen menn er trege i oppfattelsen. Kanskje han ikke tenker over at du venter på en unnskyldning selv om det burde være opplagt? Ikke ha dårlig samvittighet, men spør ham heler om hvorfor han ikke ber om unnskyldning og forklar at du sliter med å bli vennlig mot ham igjen når du ikke får dette etter at du er blitt urimelig behandlet. Jeg har sagt til ham før at slik oppførsel ikke er greit, når man er gravid og ekstra sårbar i tillegg, tung og stor, er det ikke greit å bare la det fare. Han bare later som ingenting. Altså, jeg vet (håper ihvertfall) at han elsker meg, og hater å avvise ham, men min grense var nådd i går. :S HI
Alva♂️♂️♂️♀️ Skrevet 13. september 2012 #4 Skrevet 13. september 2012 Jeg har sagt til ham før at slik oppførsel ikke er greit, når man er gravid og ekstra sårbar i tillegg, tung og stor, er det ikke greit å bare la det fare. Han bare later som ingenting. Altså, jeg vet (håper ihvertfall) at han elsker meg, og hater å avvise ham, men min grense var nådd i går. :S HI Men da må du si det igjen. I går da han ville holde rundt deg kunne du sagt: "Vet du hva, jeg vil ikke for jeg er fortsatt lei meg for det tidligere i dag, og du har ikke en gang sagt unnskyld.". Han burde ha forstått slike ting av seg selv, så jeg mener ikke å legge ansvar og skyld over på deg nå, men når han ikke forstår det selv, så må du kanskje hjelpe ham på vei med å være tydelig hver eneste gang en stund til han tar hintet
Anonym bruker Skrevet 13. september 2012 #5 Skrevet 13. september 2012 Jeg har sagt til ham før at slik oppførsel ikke er greit, når man er gravid og ekstra sårbar i tillegg, tung og stor, er det ikke greit å bare la det fare. Han bare later som ingenting. Altså, jeg vet (håper ihvertfall) at han elsker meg, og hater å avvise ham, men min grense var nådd i går. :S HI Men da må du si det igjen. I går da han ville holde rundt deg kunne du sagt: "Vet du hva, jeg vil ikke for jeg er fortsatt lei meg for det tidligere i dag, og du har ikke en gang sagt unnskyld.". Han burde ha forstått slike ting av seg selv, så jeg mener ikke å legge ansvar og skyld over på deg nå, men når han ikke forstår det selv, så må du kanskje hjelpe ham på vei med å være tydelig hver eneste gang en stund til han tar hintet Takk for godt råd Skal ta det opp med ham i dag. Liker egentlig ikke så mye konfrontasjon med ham siden han er ganske nærtagende og jeg er redd for at det kan utvikle seg til en krangel :S Men føler at jeg må.
O`Neill Skrevet 13. september 2012 #6 Skrevet 13. september 2012 Overfor samboer. Han har kranglet med meg i går på grunn av en ting jeg enda ikke har skjønt hvorfor han reagerte på (merk: HAN har kranglet, jeg deltok ikke i krangelen annet enn å komme med et par rolige kommentarer om at det ikke var greit), og oppførte seg skikkelig barnslig. Ikke sagt unnskyld etterpå. Og på kvelden da vi la oss, så prøvde han å holde meg og stryke på meg, men jeg reagerte ikke (selv om jeg hadde VELDIG lyst til å holde rundt ham også). Jeg tenkte at så lenge han ikke sier unnskyld for det han gjør, så kan han ikke forvente at alt er bra av seg selv noen timer senere. Føler dårlig samvittighet for at jeg avviste ham, men synes jeg måtte sette ham på plass. På den tiden vi har vært sammen har han så å si aldri sagt unnskyld hvis han oppførte seg slik som i går, og jeg synes egentlig nok er nok. Kan noen fortelle meg at jeg ikke er en forferdelig og kald person? Når ens bedre halvdel krangler med en og oppfører seg ufint, så er det en naturlig reaksjon og følelse det å ikke ønske så mye nærhet. En må få sjansen til å roe seg selv ned og tenke igjennom ting. Og dessuten, han vil ikke endre atferd om du koser med han etter en slik behandling, han må kjenne på kroppen at det er konsekvenser for det han har gjort og at det er ikke greit å anta at alt er slik det skal være.
Anonym bruker Skrevet 13. september 2012 #7 Skrevet 13. september 2012 Overfor samboer. Han har kranglet med meg i går på grunn av en ting jeg enda ikke har skjønt hvorfor han reagerte på (merk: HAN har kranglet, jeg deltok ikke i krangelen annet enn å komme med et par rolige kommentarer om at det ikke var greit), og oppførte seg skikkelig barnslig. Ikke sagt unnskyld etterpå. Og på kvelden da vi la oss, så prøvde han å holde meg og stryke på meg, men jeg reagerte ikke (selv om jeg hadde VELDIG lyst til å holde rundt ham også). Jeg tenkte at så lenge han ikke sier unnskyld for det han gjør, så kan han ikke forvente at alt er bra av seg selv noen timer senere. Føler dårlig samvittighet for at jeg avviste ham, men synes jeg måtte sette ham på plass. På den tiden vi har vært sammen har han så å si aldri sagt unnskyld hvis han oppførte seg slik som i går, og jeg synes egentlig nok er nok. Kan noen fortelle meg at jeg ikke er en forferdelig og kald person? Når ens bedre halvdel krangler med en og oppfører seg ufint, så er det en naturlig reaksjon og følelse det å ikke ønske så mye nærhet. En må få sjansen til å roe seg selv ned og tenke igjennom ting. Og dessuten, han vil ikke endre atferd om du koser med han etter en slik behandling, han må kjenne på kroppen at det er konsekvenser for det han har gjort og at det er ikke greit å anta at alt er slik det skal være. Takk for oppmuntring HI
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå