Barn som ikke har det godt nok! Langt...

[Anonym bruker]

Jeg har en svigerinne som er alene med tre barn. Hun har vært i barnevernets søkelys helt siden nr en ble født, men pga daglig hjelp fra sine foreldre, både økonomisk og praktisk, har det enda ikke blitt satt i gang noen tiltak hos henne - som vi vet om.

 

Hun har ikke hatt fast jobb siden eldste ble født for 18 år siden, men har hatt forskjellige svarte jobber på puber og andre utesteder.

 

Dette er jo selvsagt arbeid på kvelds og nattestid, og barna er da hos besteforeldrene som får hele jobben med å bringe og hente fra barnehagen/skole og ha barna hos seg ettermiddag, kveld og natt. På denne måten kan det gå uker uten at barna ser mor.

 

Hun følger de aldri på tilstelninger i regi av barnehage eller skole, de deltar ikke på noe organiserte aktiviteter, fordi hun ikke orker å følge de. Hun har aldri arrangert barnebursdager eller tatt de med på ferie.

 

Hun lager aldri middag når hun har de hjemme. Yngste snakker enda om "den gangen mamma lagde suppe til meg"... Hun kjøper ferdigsmurt mat på bakeri til niste og eldste (på 18 år) kjøper seg Fjordland eller take away når hn kommer fra skolen. De små får skive eller chips o.l.

 

Hun møter heller aldri på foreldremøter o.l. og barna ordner selv opp om det er juletrefest eller grillfest.

 

Vi prøver å stille opp der vi kan, men med flere barn selv, jobb og hus er det begrenset hvor mye vi kan få med oss av deres hverdag også.

 

Det nytter ikke å snakke med henne, hun ser ingen feil i det hun gjør og hun skjønner ikke at det er sårt for barna at hun aldri engasjerer seg i dem. Jeg har heller aldri sett noen av barna få en klem eller et rosende ord.

 

Her er det altså snakk om barn som er rene og veldig pene i tøyet (det er VELDIG viktig for henne, og her bidrar besteforeldrene mye økonomisk), de er mette, selv om det ikke er på den sunneste kosten, og mor hverken fester eller slår dem. Likevel får jeg vondt i hjertet av disse små som ser forskjellen på sin mor og vennenes foreldre som følger de på forskjellige ting, og som viser glede når de f.eks kommer hjem med noe de har laget.

 

Vi føler oss hjelpesløse og går stadig rundt med dårlig samvittighet fordi vi føler at vi burde gjøre mer for våre små slektninger...

[muffin25]

Nå er jo dette selvfølgelig en vanskelig sak, men må det være så vanskelig: vær den gode tanta og engasjer deg/dere? eller kan besteforeldrene engasjere seg mer i barnehage,skole osv hvis det er for unaturlig for omgivelsene at dere gjør det..

Jeg ville tråkket på tærne til mor om barna kunne fått det bedre..

[Ettervinterkommervår]

Forstår deg så godt, og synes det er godt at dere bryr dere. Jeg hadde nok følt mye på det samme som deg... Jeg vet ikke helt hva du vil med innlegget ditt. Men jeg vil gjerne tilføye at jeg tror det skal veldig mye til før barna får det bedre borte fra mor.

 

Det er jo en viss trygghet i at besteforeldrene stiller opp for barna. Synes det er ufattelig trist når jeg ser barn som ikke blir ivaretatt.