Kan man gå fra å hate jogging til å like det?

[Anonym bruker]

Eller er jeg dømt til å ikke komme ovenpå?

Føler jeg får en elefant på brystet etter 200 meter og en bøtte slim i halsen.

Har bmi på 19 så er ikke overvektig.

[Anonym bruker]

Ofte dreier det seg nok bare om å komme i bedre form og føle at man behersker det. Ikke start så hardt. Begynn med å gå fort og småjogge innimellom ca 20-30 minutter 3 ganger i uka. Det tar ikke så lang tid før du kan jogge lengre.

 

Jeg gikk fra å hate til å elske det på ca 3 mnd.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Ja, det går an. Jeg hatet dypt og inderlig jogging før. Etter bare et kort stykke sved det i halsen og brystet, verket i bena og jeg følte meg som en strandet hvalross hva pusten angikk. Så tipset noen meg om pulsklokke, jeg prøvde en, svært skeptisk, og oppdaget at det kanskje ikke var så rart jeg hatet jogging. For jeg jogget ikke viste det seg, jeg løp...fort! Det jeg trodde var jogging var altså rask løping, og da hang jo ikke pusten og mine da utrente muskler med heller. Så når jeg fikk satt ned tempoet veldig grundig og la opp til korte løyper i starten med tillatelse for meg selv til gå i oppoverbakker osv, så gikk jeg veien fra å hate det - til å akseptere det - til å like det - til å bli avhengig av det. Nå er det få ting jeg finner mer forfriskende en en god og lang joggetur ute i frisk luft dersom jeg er sliten og tung i hode

[LilleVilje]

Ja, det kan man Jeg følte det akkurat som deg i begynnelsen - jeg har hatt et anstrengt forhold til jogging i hele mitt liv, selv om jeg ikke har vært overvektig. Men av flere grunner bestemte jeg meg for noen år siden for at nå skal jeg gi det en ordentlig sjanse.

 

Jeg droppet alle disse "gå ti minutter, jogg noen minutter, gå fort igjen"-rådene som sikkert er kjempebra, men jeg var allerede vant til å gå mye og fort. Så jeg begynte heller med en kort joggerute - den tok 20 minutter å komme seg rundt. Og det var overkommelig; jeg kunne sitte hjemme og tenke ok, ut med seg, om 20 min er du hjemme igjen og ferdig, og det er bare litt lenger enn en reklamepause på TV2!

 

Men jeg gikk ikke i det hele tatt, jeg presset meg til å jogge til tross for den berømte elefanten på brystet. Ikke så jeg fikk blodsmak i munnen, men hardt nok til at jeg syntes det var tungt hele tiden. Dette må du nesten finne ut selv; kroppen responderer kjappere på å presses litt hardere, men mange syns det blir for slitsomt og gir opp halvveis - da er det bedre å gjøre som anonym ovenfor her foreslår; begynn sakte, gå litt og jogg litt innimellom.

 

For meg funket den korte joggeruta som gull, og jeg merket stor forbedring på en måned. Etter hvert kunne jeg springe den samme ruta på litt over 17 minutter, og da kunne jeg også godt springe lenger distanser uten at jeg følte det var slitsomt.

 

Jogging _er_ hat i starten, sånn er det bare, men når du er over kneika, kan det godt hende at du går over til å elske det, slik jeg gjorde Jeg ble avhengig av joggeturen min og var ute omtrent hver dag, så deilig å dusje og føle at man har tatt seg helt ut og ha god samvittighet for resten av kvelden etter bare 20 min! Det er ikke sant at man nødvendigvis må jogge så langt for at det skal ha effekt på kondisjonen (kaloriforbrenning er en annen sak, men med en BMI på 19 tipper jeg at det ikke er det som er hovedmålet for deg), det som er viktig er at du etter hvert kjører deg selv litt hardt, presser puls og pust og ikke gir deg.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Takk. Litt motivert nå. Ingen planer om slanking nei. Men trenger mer energi og har søvnvansker.

 

Hi

[mrsrogaland.]

Jeg liker å jogge nå. Når jeg først gidder. Litt hat i starten og vanskelig å komme seg utpå, men nå er det helt ok. Får masse energi av det.

[nerdybirdy]

Takk. Litt motivert nå. Ingen planer om slanking nei. Men trenger mer energi og har søvnvansker. Hi

 

JA du kan gå fra å hate det til å elske det, men har inntrykk av at noen bare aldri kommer til det punktet. Om du er i denne gruppen finnes det andre måter å håndtere dine problemer. Yoga, stressmestringsøvelser, redusere skjermtid (PC/TV), Gå turer (særlig i skog og mark!), bevissthet rundt kosthold (Dette kan virkelig gjøre underverker for energien)

 

Personlig har jeg blitt en joggefanatiker (hatet det dyyyypt og inderlig tidligere). Anbefaler kks kom i form på 8 uker. Det er intervallbasert gå-jogge-gå i ulike former. Ser noen over som ikke anbefalte dette. For meg var det svært viktig å følge et program, særlig fordi mitt største problem har vært at jeg gått alt for hardt ut de første gangene, og deretter bare kutter trening, så denne gradvise økningen var superb for meg. Men her er det nok mange individuelle problemer å ta hensyn til, så finn det som passer for deg

 

Lykke til :-)

[Anonym bruker]

Ja. Jeg gjorde det. Syns det var fordømt kjedelig å jogge. Men så plutselig, da jeg skaffet meg pulsklokke ble opplevelsen en helt annet. Finn ut av din makspuls, og finn deretter ut hvilken puls du bør ligge på under joggetrening. Skal du f.eks trene intervaller, skal pulsen være høyere under intervallene. Hvis du ikke har mulighet til å skaffe pulsklokke nå så:

 

1. Først og fremst,stress ikke. Start rolig. Det er alfa omega for at man skal begynne å like det. Det er faktisk ikke så mye som skal til før pulsen går en del opp og man får god effekt. Start med å jogge museskritt. Det er ikke om å gjøre løpe fort og kjenne blodsmaken. Ihvertfall ikke til å begynne med. Bedre å starte for rolig, enn for kjapt.

 

Etterhvert vil du oppleve at du faktisk har lyst til å øke på. Du vil oppleve at endorfinene slår inn og du føler deg ustoppelig og full av energi. Da vil du kanskje oppleve jogging er noe du faktisk liker. Kanskje ikke første gang du jogger, men det vil garantert komme hvis du har tålmodighet til å starte forsiktig.

 

Lag en spilleliste med musikk som gir deg energi og godt humør. Noe som kanskje får deg i lyst til å danse.

 

Har du råd, så kan du investere i nytt treningstøy. Det kan være en fin motivasjon i starten.

 

Men som med all trening. Trener du for ensformig, så kan du fort bli lei.Gi ikke opp av den grunn. Ta noen dagers pause, eller gjør noe annet.

 

Med jogging handler det om å finne den riktige rytmen for deg selv. Det er ikke om å gjøre å jogge så lenge av gangen heller. Start med 30 minutt. Gå litt om du føler for det. Jeg jogger en god del nå, og opplever at det funker som juling, selv om jeg kanskje jogger i bare 40-45 minutt. Før måtte jeg jogge i en time, men det var ikke slettes ikke mer effektivt for meg.

 

Lykke til!

[Berta_78]

Jeg hatet, hatet, hatet det! Kunne alvorlig ikke løpe 100 meter uten å dø av blodsmak, hjertebank og pustevansker (alltid tynn jeg også). Det var flaut i gymtimene på vgs, jeg fant på alt mulig for å skjule at jeg ikke greide å løpe. Begynte midt i 20-årene fordi jeg missunte alle dem som bare gled av gårde i skumringen, og hadde lyst til å kunne ha løpeglede. Jeg begynte med skikkelig overkommelige turer - 10/15 minutters runde tre ganger i uken. Samme tur hver gang. Så bare økte jeg litt - kunne jeg klare å løpe den 1,5 gang og gå siste delen? To ganger? La på i skikkelig rolig tempo, og fortsatte sånn til jeg en dag merket at jeg kunne hogge så langt jeg ville. Nå løper jeg hver dag, og er en av de harmoniske skikkelsene som glir rundt i skumringen :-) Livet mitt ville vært utrolig mye dårligere uten, jeg tenker mer, sover bedre og har bestandig overskudd. Lover deg!!