Klagetråd

[Dama på bygda]

Hei dere damer. Jeg må klage litt Har ingenting med graviditet å sånn å gjøre, men klager likevel.

 

Saken er den : En god venninne av meg ( eller god og god, forklaring kommer) har jeg vært venninne med siden vi var 13. Vi er nå 27. Vi gikk i samme klasse på ungd. skolen. Hun var meget sjenert og klassisk mobbeoffer. Vi hadde samme interesse for hester, så vi matcha da. Familien hennes og hun flyttet til andre kant av landet videregående startet, men vi holdt kontakten. Jeg har (uten unntak omtrent) besøkt henne hver sommer og andre ferier, samt blitt med på mye heste greier der hun bor. Og det er jo kjekt forsåvidt. Denne jenta er veldig spesiell. Har hatt en MEGET streng oppvekst, og jeg vet faren har slått henne noen ganger. Hun er oppdratt til å lye foreldre, og ha respekt. Dette har ført til at hun egentlig mangler litt sosiale antenner, og er veldig negativ til ting. Folk orker henne ikke, for det er bare negativt om alt. Det har seg sånn at hun har funnet en (altfor snill) fyr, og de skal gifte seg nå uka før jul.

 

Hun har de siste 2 årene blitt deprimert, og takler hverdagen dårlig. Jeg har full forståelse for at dette er vanskelig, men jeg orker snart ikke mer! Hun er negativ til alt fra kollegaer, de få vennenen hun har, legen, samfunnet bla bla. INGENTING er bra nok, og jeg har full forståelse for at folk ikke orker dette. Inkludrerer snart meg sjøl. Hun mangler evnen til å sette seg inn i andre sin posisjon, men er kun negativ. Finst ikke noe form for innsikt i at noe kunne kanskje hun endret på. Hun går på antidepressiva, og i terapi. Men kun visst hun gidder. Har fått vite at man kan legge på seg av disse tablettene (noe hun har gjort mye), og går mest uten tabletter til hun har en dårlig dag, da tar hun 3-4 stykker.

 

Saken er den at jeg nå har termin neste onsdag ( den 19). Og hun ønsker jeg skal være forlover for henne i bryllupet. Jegvtakket ja. Hun spurte rett etter jeg fortalte jeg var gravid. Hun skal få et utdrikningslag, som hun har hintet og spurt MYE om. Før hun plutselig er depressiv å sender lange mailer om å droppe alt, fordi hvem gidder vel å betale for at hun skal ha det gøy bla bla ingen liker meg, jeg er feit og stygg, ingen snakker med meg.... Dette er på andre kant av landet. Mitt barn er max 3 mnd når bryllupet er. Det skal vere en onsdag. Hun forventer nå at jeg skal komme ned fredagen før og bruke hele helgen pluss dagene før bryllupet å forberede, bake, pynte alt det der. Min mor bor 1 time unna henne, så min venninne mener det er bare å plassere babyen der de dagene. Min mann har jobbehelg, så han kommer med fly dagen før bryllupet. Vi har også fått nekt til å ha med barnet på hele bryllupsdagen. Hun mente at den kan vel bare vere hos min mor 1 time unna, og få erstaning og grøt. Hun har null innsikt. Jeg har sendt utallige mail og mld om hvordan dette fungerer, men hun forstår ikke slikt. Planen var at min mann har babyen, og trekker seg tilbake med behov, så er jeg tilgjengelig ved evt amming. Måtte bare klage litt. Blir sprø. Hun forventer jeg skal stille som forlover ognkomme når hun befaler, selv om vibhar et spedbarn her, og bor på andre siden av landet.

 

Takk for at du leste, måtte klage litt. Sikkertnlitt rotete, men skriver på ipad og alle mellomrom i avsnitt kommer ikke med.

[C.L.H85]

Utrolig egoistisk væremåte, men nå virker det jo som hun er litt "syk" om du skjønner. At hun ikke vil ha baby i bryllup er jo hennes valg, men da kan hun ikke KREVE at du stiller opp på alle mulige måter. Da må hun inngå et kompromiss... Enten så vil hun ha deg der, men da må du ha med baby.. Eller hun får finne noen andre. Jeg hadde ikke ofret min egen "sjelefred" i forhold til ungen min for at en venninne skal ha meg til å slave(satt på spissen). For alt du vet så vil ikke babyen ta flaske, skal vel helst vente med grøt også. Hva om moren din ikke kan? Osv.

 

Tror du nesten må ta et oppgjør med henne og faktisk trekke frem at du er mamma kortet og at hun ikke kan forstå det da hun ikke er det selv. At selvfølgelig betyr hun mye for deg, men at ditt eget barn kommer først uansett. Så får hun egentlig rette seg etter det eller la være. Hvis du derimot er komfortabel med å lever barnet i fra deg til din mor og det ikke er noe stress, så er jo det greit...

[Dama på bygda]

Ja hun betyr jo mye for meg. Vi er egentlig gode venninner, men jeg er den eneste vennen hun egentlig har. Ingen andre holder ut. Jeg er jo glad i henne, men føler samtidig litt ansvar. Hun er syk ja. Jeg ønsker å ha full forståelse for dette. Viser forståelse, men samtidig, alle kan ikke alltid synes synd i henne. Er jo sånn at når hun er depressiv søker hun bekreftelse på denne depresjonen, og ønsker nesten at alt er jævlig. Man skal selvfølgelig ikke tulle med slikt. Men de fleste personer vokser litt på den tiden de tar utdanning, bor alene, får jobb og alt det der. Men hun har klart seg dårligni forhold til å takle denne verden og all motstand en møter på. Det at hun har lagt mye på seg vet jeg plager henne. Hun ønsker å være sunn, men sist hun prøvde klarte hun seg i 2 dager før hun spiste dårlig og snop igjen. Ja ønsker å være støttende, men jeg kan ikke gjør det lett for henne å slanke seg. Det er ikke gøy for noen å slanke seg,ndet er realiteten. Men hun ønsker selvfølgelit at dette skal være enkelt. Så skal lite tilmfør hun eri dårlige perioder for å si det sånn. Hun er "miljøskadet" hjemmefra, og har lært lite om å være selvstendig å ha egne meninger. Da man aldri skal si imot eller trosse foreldre. Hun har aldri fått ut den "aggresjonen" en fjortiss/tenåring ofte har. Det er nok ikke lett å være deprimert, men det sliter også veldig på de rundt henne, da ingenting er godt nok. Si for eksempel at man vil gjøre noe fint for henne som å invitere med på tusenfryd en dag (eksempel). Istedenfor å bli glad å sette pris på det, klager hun enten på for mye folk, skrikete unger, dårlig vær, dårlig mat der inne, dyrt, langt å reise bla bla. Men visst man aldri gjør sånne ting, er man dårlig menneske fordi "ingen bryr seg om meg". Grunnen til at vi ikke får ha med babyen er fordi, som hun sa "jeg liker ikke barn".