Inspirert: er dere sammen med barna 100% av fritiden?

[Anonym bruker]

Så en som skrev at hun alltid er i samme rom som ungene når de er hjemme!

 

Får litt kvelningsfornemmelse når jeg ser det fra ungens synsvinkel.... NåR får de være barn, og leke på egenhånd?

[Anonym bruker]

Vi bor i et lite hus med veldig oversiktlig planløsning, så jeg kan fint være på badet mens gutten er i stua, eller andre steder.

 

Han har i tillegg begynt å leke mer på eget rom, så da er han tilogmed i en annen etasje.. med døren oppe og han hører jo oss hele tiden.

 

Hadde blitt sprø om jeg ikke kunne beveget meg fritt i huset uten styre med å ta med 2åringen. Tror det hadde blitt en del trassanfall om han feks lekte fint med lekene i stua, men måtte være med inn på soverommet om jeg feks skal lagge på plass klær .

[Iselilja]

Nei, jeg er ikke det, men jeg og/eller min mann er alltid tilgjengelig for dem.

[C.L.H85]

Jeg har ikke noe valg Bor i en leilighet og tuppa leker i nærheten av meg hele tiden Nå er hun bare 1,5 år, så får ingen kvelningsfornemmelse.

[Gjest Kira bjeffer!]

Hun på snart 3 år leker ofte på rommet sitt alene. Hvis jeg skal sette på en vaskemaskin i kjelleren, hente posten ute eller lage middag, så er det svært sjelden at hun følger etter meg.

Hun kan også fint være i hagen alene når vi har døren åpen (har gjerde rundt hele hagen).

 

Minstemann på 7 mnd er stort sett sammen med oss hele tiden, men det er jo ikke så rart

[Gjest Sekretøsa]

Nei, så absolutt ikke. Jeg er jo ikke med de ut når de er å besøker venner heller.

 

Og ja, jeg er så vill og gal at jeg sitter UTE når ungene sover på kvelden. Iiik

[Anonym bruker]

Nei, er du gal. Jeg fotføtfølger ikke ungene rundt i huset altså

 

Om de ønsker å leke i stuen når jeg er i stuen gjør de det, ønsker de å leke på rommet sitt gjør de det og vil de leke i kjellerstuen gjør de det.

 

Vi leker selvfølgelig sammen med barna også, legger et puslespill sammen, bygger en legoby e.l. men som regel leker de med hverandre mens vi voksne driver med våre ting og er tilgjengelig for dem om de vil vise noe, spørre om noe e.l.

[Tommelopp!]

Vi har åpne dører, og de to minste suser rundt i huset hele tida! Eldste stenger seg ofte inne på eget rom da, for han liker å få være litt i fred uten masete småsøsken! Når det er fint vær står verandadøra oppe, slik at alle kan gå ut og inn som de føler for. En av oss voksne er alltid i nærheten, og noen ganger er vi til og med i samme rom, men noen ganger er vi ikke engang i huset alle sammen! (Minste er 1 og 5) En sjelden gang sitter jeg sammen med en eller flere av barna og bygger lego for eksempel, men det skal innrømmes at jeg er fryktelig dårlig til å delta i ungenes lek.. De er flinke til å aktivisere seg selv da, så jeg tror ikke de tar skade av det!

[Anonym bruker]

Så en som skrev at hun alltid er i samme rom som ungene når de er hjemme!

 

Får litt kvelningsfornemmelse når jeg ser det fra ungens synsvinkel.... NåR får de være barn, og leke på egenhånd?

[Anonym bruker]

Så en som skrev at hun alltid er i samme rom som ungene når de er hjemme!

 

Får litt kvelningsfornemmelse når jeg ser det fra ungens synsvinkel.... NåR får de være barn, og leke på egenhånd?

 

Det er nok meg du sikter til her.

 

Tar dere virkelig alt som skrives her helt bokstavlig?

 

Det er selvsagt ingen som er sammen med barna sine 100% av fritiden. Jeg er sammen med barna mine når de vil at jeg skal ære sammen med de. Poenget mitt i den andre tråden var at stuen er en lekefri sone, akkurat som at rommet til barna er fri for mine leker...

 

Jeg er sammen med barna når vi ønsker og da er vi ofte på rommet og leker. Eller vi sitter i stuen og leser eller spiller spill. Men ungene leker selvsagt også alene enten ute eller inne.

 

Husarbeid blir gjort når ungene har lagt seg...

 

[Anonym bruker]

Det var nok sikkert deg HI siktet til, ja.. Må innrømme at det utsagnet gjorde meg også litt klaustrofobisk, så jeg er glad for å høre at det er litt mer nyansert enn som så..