Lønnesirup90 Skrevet 11. september 2012 #1 Skrevet 11. september 2012 Jeg er 16+3 og gleder meg masse til og bli mamma:) men jeg har merket at flere og flere så kalte venner trekker seg unna, hoder ting skult for meg, ber meg ikke med på ting lengre osv.... idag fikk jeg slengt i trynet av en jeg trodde var min bestevenn : Kos deg me de jæv.... hormone dine ! Jeg fikk sjokk... grunnen var at jeg tok opp med henne hvorfor hun løy om at hu skulle noe annet så ser jeg at hu var på fest osv... Føler meg helt alene samboeren jobber mye også, så blir mange alene kvelder hva gjør dere me sånne "venner" ?
Sjeva Skrevet 11. september 2012 #2 Skrevet 11. september 2012 Hei hei. Opp med haken. I denne tiden er du mer følsom og var for spydige kommentarer. Men der er ikke kjekt å føle seg utelukket av dem man kaller seg venner med. Er de samme situasjon som du er i? Har de barn fra før? Er det ingen av delene kan de ikke sette seg i situasjonen du er i. Men en stakkars trøst er at når den lille skatten din kommer, blir du sjeldent alene igjen på veldig mange år. Ikke vær lei deg. Heller tenk på alt det deilige du har i vente og gled deg til det istedet.
Lønnesirup90 Skrevet 11. september 2012 Forfatter #3 Skrevet 11. september 2012 Så koselig svar :-) nei ingen av vennene mine har Barn, jeg er jo bare 22 år så... Jeg vet jeg er veldig følsom, men dette har også pågått lenge før jeg blei gravid :-( men ja, når Min vakre baby kommer blir jeg ikke alene takk for oppmuntring
Gjest Trulte med to små Skrevet 11. september 2012 #4 Skrevet 11. september 2012 Lykke til! Du fortjener bedre venner en som så, så du må bare heve hodet og tenke at det kan være dine venner er sjalu på deg eller at de er for umodne til å forstå din situasjon. Lykke til med graviditeten og gled deg til barnet kommer <3
Lalina Skrevet 12. september 2012 #5 Skrevet 12. september 2012 ja dette er vel ikke helt ukjent. Da ei venninne av meg fikk barn ganske tidlig kjente jeg på meg selv at jeg ikke var spesielt flink til å besøke henne eller ta del i barnet hennes. Jeg var "redd" barn, var ikke kommet til det stadiet i livet mitt hvor jeg så gleden i barn/ønsket meg barn/trivdes med å ha barn rundt meg. Det hadde kanskje stilt seg litt anderledes om hun var en av mine nærmeste venninner men hun var nær nok til at jeg fikk litt dårlig samvittighet for at jeg ikke viste meg som ei støttende og god venninne. Nå har jeg selv fått barn og opplever at mine venninner som har barn stiller opp og vi koser oss med barna våre. men enda selv i den aldern jeg er i nå (nærmere 30 enn 20:) ) så merker jeg at de venninnene som ikke selv har barn er på et litt annet stadie. de tar riktig nok del i livet mitt og barnest men ikke like hjertelig som venninnene med barn. Tror rett og slett det bare er litt sånn. Men fatt mot, etter hvert kommer venninnene dine etter og kanskje du treffer noen supre jenter i barselgruppe osv. Lykke til med baby....å være mamma er fantastisk:D
Lønnesirup90 Skrevet 12. september 2012 Forfatter #6 Skrevet 12. september 2012 Så hyggelig jeg skjønner jo at barn kan være skremmende, men jeg ville aldri gjort sånn not en venn uansett. Håper jeg treffer noen i min situasjon, for da kanskje ting blir litt lettere takk for svar !. Klem <3
Queen_of_the_road*2_gull Skrevet 12. september 2012 #7 Skrevet 12. september 2012 Huff.. Sånn er aldri noe godt. Men som andre sier her er de kanskje bare misunnelige, eller rett og slett ikke helt forstår hvordan det er å være gravid. Om det finnes svangerskapskurs/ barselgrupper der du bor er det en veldig god ide å melde seg inn der. Da vi fikk jenta vår for fire år siden ble vi med i en slik gruppe. I den gruppen var det et par hvor han hadde en fra før og var fra stedet her, og hun var førstegangsfødende, nyinnflyttet og veldig sjenert.. Hadde nesten litt vondt av henne til å begynne med, hun var utilpass, hadde vanskelig med å prate rent på grunn av nervøsiteten og hadde en rød farge av blyhet i kinnene hele de første treffene. Den dagen vi kom inn på sykehuset for mitt keisersnitt (ble lagt inn dagen før), ville tilfeldighetene at også hun skulle legges inn for sin fødsel.. Hun fikk sin jente kvelden før jeg fikk min, og siden den dagen har hun vært en av mine beste venninner. Vi hang veldig mye sammen det året vi gikk i permisjon, og var på besøk med hverandre flere ganger i uken på dagtid mens mennene våre var på jobb. Mennene våre fant også tonen raskt. Vi ble med på trillegruppe sammen når barna var kommet, og vi var på et treff for å se hvordan det hadde gått med de andre etter at alle hadde født. Nå noen år etter har de flyttet til en ny by, men vi snakkes fortsatt ofte, når jentene våres møtes er det som om de har vært sammen hver dag siden. Vi finner alltid tilbake til den samme tonen. Graviditet kan åpne veier for å møte fantastiske mennesker man ikke viste fra før var der. La de "gamle" umodne vennene hvile litt, la de modnes og få tid til å komme etter. I mellomtiden se deg rundt etter nye venner på samme stadiet, aldersforskjell ingen hindring. Lykke til. Mange varme trøsteklemmer din vei.
Lønnesirup90 Skrevet 12. september 2012 Forfatter #8 Skrevet 12. september 2012 Huff.. Sånn er aldri noe godt. Men som andre sier her er de kanskje bare misunnelige, eller rett og slett ikke helt forstår hvordan det er å være gravid. Om det finnes svangerskapskurs/ barselgrupper der du bor er det en veldig god ide å melde seg inn der. Da vi fikk jenta vår for fire år siden ble vi med i en slik gruppe. I den gruppen var det et par hvor han hadde en fra før og var fra stedet her, og hun var førstegangsfødende, nyinnflyttet og veldig sjenert.. Hadde nesten litt vondt av henne til å begynne med, hun var utilpass, hadde vanskelig med å prate rent på grunn av nervøsiteten og hadde en rød farge av blyhet i kinnene hele de første treffene. Den dagen vi kom inn på sykehuset for mitt keisersnitt (ble lagt inn dagen før), ville tilfeldighetene at også hun skulle legges inn for sin fødsel.. Hun fikk sin jente kvelden før jeg fikk min, og siden den dagen har hun vært en av mine beste venninner. Vi hang veldig mye sammen det året vi gikk i permisjon, og var på besøk med hverandre flere ganger i uken på dagtid mens mennene våre var på jobb. Mennene våre fant også tonen raskt. Vi ble med på trillegruppe sammen når barna var kommet, og vi var på et treff for å se hvordan det hadde gått med de andre etter at alle hadde født. Nå noen år etter har de flyttet til en ny by, men vi snakkes fortsatt ofte, når jentene våres møtes er det som om de har vært sammen hver dag siden. Vi finner alltid tilbake til den samme tonen. Graviditet kan åpne veier for å møte fantastiske mennesker man ikke viste fra før var der. La de "gamle" umodne vennene hvile litt, la de modnes og få tid til å komme etter. I mellomtiden se deg rundt etter nye venner på samme stadiet, aldersforskjell ingen hindring. Lykke til. Mange varme trøsteklemmer din vei. Såpass ja artig å høre ja jeg har valgt å sette bort sånne folk, men hvordan vet jeg om det er barsel grupper og sånn i nærheten av meg ? Jeg bor i Drammen hadde vært veldig koselig og hatt noen i samme situasjon og snakke med Takk for svar og oppmuntring klemmer
Queen_of_the_road*2_gull Skrevet 12. september 2012 #9 Skrevet 12. september 2012 Ta kontakt med helsesøster eller jordmoren som du går til. Mulig de arrangerer sånne treff. Varhelsestasjonensomdro det igang her.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå