Jeg klarer ikke mer!! :-(

[Anonym bruker]

Storebror på 3 har vært "sint"på meg siden lillebroren kom til verden for snart ett år siden. Før babyen kom så var vi to i en. Han ville bare være sammen med meg å gjøre alt med meg. Når babyen kom så ble han.sjalu på barnet men det gikk over etter noen uker. Men da ville han ikke ha noe med meg å gjøre: han sa at han bare var glad i pappa og i lillebroren og at han skulle finne en annen mamma og sånt :-( Jeg trodde at det skulle gå over etter hvert. Men nå mange måneder etter så er det samme ennå. Han vil gjøre alt med pappa, hvis han slår seg så vil at jeg ringer pappa og lar meg ikke trøste ham, blir ikke glad når jeg henter i bh, sier at jeg må dra hjemmefra.... Jeg er kjempeglad i ham, men merker at jeg er ofte irritert på ham på grunn av små ting, lurer på om det er måten han oppfører seg mot meg som gjør at jeg blir sint på ham. I går kom ham om kvelden og kysset meg så hardt!! Da ble jeg kjempe glad, han pleier ikke å gjøre det. Ufff beklager rotet. Måtte bare lufte ut dette :-(

[Tante_Esel]

kanskje du skulle ta han med på kino, en tur ut, ta han med alene, og være bare deg og han . Legge babyen, og se på film, bruke ekstra tid på storebror... la pappa passe babyen. ... tror jeg ville investert litt tid i det fremover... han er jo glad i deg, men fortsatt kanskje litt sjalu på babyen?

[Anonym bruker]

Sett av egentid med ham og husk å fortelle ham at du er glad i ham! Han trenger gjerne ekstra og tydelig bekreftelse fra deg

[Anonym bruker]

Takk for svar. Skal prøve det ja. Kan det hende at jeg er irritert på ham fordi jeg føler at han ikke er glad i meg?

[Gjest yrild]

Takk for svar. Skal prøve det ja. Kan det hende at jeg er irritert på ham fordi jeg føler at han ikke er glad i meg?

 

Hvis han bruker så mye krefter på å være sint på deg så kan jeg love deg at han er glad i deg :-)

 

Les bøker om det å være sint (finnes en fantastisk en som jeg tror heter "sint"?) og om det å få søsken. Legg vekt på at det er gøy, men at man kan føle seg tilsidesatt (ikke med de ordene da...) at det er lov å være sint lei seg, at mamma er like glad i deg for det etc etc...

 

Jeg tror storebror her har et temperament som har gjort søskensjalusien nesten ikke merkbar, men vi har også forberedt ham med bøker og samtaler, både i svangerskapet og frem til nå (lille er 9 mnd) som jeg tror har hjulpet litt.

 

Lykke til. Det høres vondt ut! Jeg kan virkelig fortså at du blir lei deg og sint.

[Gjest yrild]

http://bokelskere.no/bok/sint-nittitallets-sinteste-bok/132146/

 

Fant boka :-)

[Anonym bruker]

Takk for svar. Skal prøve det ja. Kan det hende at jeg er irritert på ham fordi jeg føler at han ikke er glad i meg?

 

Hvis han bruker så mye krefter på å være sint på deg så kan jeg love deg at han er glad i deg :-)

 

Les bøker om det å være sint (finnes en fantastisk en som jeg tror heter "sint"?) og om det å få søsken. Legg vekt på at det er gøy, men at man kan føle seg tilsidesatt (ikke med de ordene da...) at det er lov å være sint lei seg, at mamma er like glad i deg for det etc etc...

 

Jeg tror storebror her har et temperament som har gjort søskensjalusien nesten ikke merkbar, men vi har også forberedt ham med bøker og samtaler, både i svangerskapet og frem til nå (lille er 9 mnd) som jeg tror har hjulpet litt.

 

Lykke til. Det høres vondt ut! Jeg kan virkelig fortså at du blir lei deg og sint.

 

Tusan takk for svar. Vi leste mye for ham gjennom hele graviditeten. Han gledet seg masse til å få en lillebror, og han er så stolt av broren og så glad i ham. Jeg skal fokusere på å vise ham at jeg elsker ham av hele mitt hjerte. Og gjøre masse ting bare vi to :-)

 

 

Tusen takk for svar alle sammen. Hadde begynt å tro at det var noe galt med meg ;-)

[Gjest yrild]

http://www.bok.nu/Joanna_Rubin_Dranger_och_Carin_Cullberg/Arg

 

Her med bilde. Det fant jeg ikke på norsk...

[Anonym bruker]

http://bokelskere.no/bok/sint-nittitallets-sinteste-bok/132146/

 

Fant boka :-)

 

Tusen takk yrild :-)

[Anonym bruker]

jeg var alene med barnet mitt i nesten 1år og vi hadde ingen kontakt med barnefar så h*n hadde meg alene hele tiden. Så møtte jeg verdens mest fantastiske mann og vi ble sammen. de første månedene så var det morsomt med noen nye i huset men når h*n oppdaget at det var permanent og at mamma brukte litt tid på noen andre ble h*n enormt sjalu og sint, skrek, slo, slo seg selv, ville ikke være sammen med meg samtidig som det ble en liten maktkamp. hvis kjæresten min kysset meg så gjorde h*n det h*n kunne for å ødelegge. De som hjalp meg var helsestasjonen og familiesenteret. Vi fikk fikset sjalusi problemene og den dag i dag er de bestevenner så om du er i tvil på hva du skal gjøre så er hs og fs en veldig finn plass å få hjelp