Anonym bruker Skrevet 11. september 2012 #1 Skrevet 11. september 2012 Det ble slutt for en mnd siden og vi bor fortsatt sammen. Det holder på å gjøre meg gal! Det tar ekstremt mye energi å bo sammen når man venter på å få bo alene. Alt er dessuten bare et kaos nå. Det er rot overalt, men jeg orker ikke begynne å rydde for jeg skal endre endel når "samboeren" flytter ut. Men så er problemet.. Det er nesten ingen hybler til leie, og han har de visse kriterier, den godeste mannen. Så det er veldig lite utvalg. Jeg merker jeg begynner å bli irritabel, frustrert og gaah.. Men siden det ikke er jeg som skal flytte vet jeg ikke hvor mye jeg skal mase på han heller? Jeg er vel ganske slem hvis jeg må tvinge han å flytte i et kollektiv, men jeg vil ikke ha han her lenger heller.. What to do? Vente på at det rette bosted dukker opp, eller be han finne noe midlertidig selvom det er et elendig sted?
Anonym bruker Skrevet 11. september 2012 #2 Skrevet 11. september 2012 Vi bodde sammen i 2 måneder etter bruddet, nettopp pga boligmangel. Så begynte vi å bo annenhver uke i huset, mens ungene bor fast i huset. Det har vi nå gjort i 4 måneder, for det er virkelig et latterlig marked her vi bor... og jeg (som skal flytte) må jo ha et okei sted for barna og det er eksen også enig i. Så da gjør vi det sånn til jeg får bolig og jeg tror også at det har letnet bruddet litt for ungene, at det går så gradvis.
Anonym bruker Skrevet 11. september 2012 #3 Skrevet 11. september 2012 HI her. Ja, jeg får vel holde ut litt til. Vi skal også bo vekselvis i boligen vi bor i nå, i noen år. Det som gjør det ekstra vanskelig er nok at det ble slutt akkurat når studiene og skolene har begynt. Alt er jo opptatt nå..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå