Huff. Hva har vi gjort?!? Trenger noen råd!

[Anonym bruker]

Vi har lenge snakket om å søke toåringen vår i uteavdelingen til barnehagen hennes. Nå har vi endelig gjort det og vi angrer så mye at samboeren lå og gråt i går kveld. Hun hadde begynt å trives så godt der hun var og sier om morgenen at hun ikke vil i barnehagen. Jeg har ikke trua på at det er særlig moro å være ute hele dagen, hele året og gikk med på det fordi han hadde så lyst. Nå angrer han også og vi vil ha henne tilbake der hun var. Plassen hennes er fremdeles der, men det er så flaut å komme krypende tilbake.

Hva ville dere gjort?

[moota m storebror&lillebror]

For barnets skyld fortet meg og spurt og heller tenkt på om det var flaut i ettertid. Plutselig er det for sent

 

Bare si at det ikke går likevel og at dere var for kjappe og angrer. Ellers blir dere gjerne til å angre lenge lenge!

[Anonym bruker]

Fort dere! Trekk søknaden tilbake!

[Anonym bruker]

Hva er verst...at dere blir flaue eller at barnet ikke trives i barnehagen?

IKKE en vanskelig avgjørelse!

[Anonym bruker]

Huff, ja. Jeg får si fra når jeg henter henne etterpå. Er ikke lett dette altså, det er verst for oss foreldre, men de er jo mye ute i "inne"avdelingen også. Jeg trur ikke barna har godt av å være ute hele vinteren...

HI

[LillaGorilla♥♥]

Du tar selsvagt mer hensyn til barnets ønsker enn dere voksnes "flauhet".

[Cruella De Vil]

Vi har lenge snakket om å søke toåringen vår i uteavdelingen til barnehagen hennes. Nå har vi endelig gjort det og vi angrer så mye at samboeren lå og gråt i går kveld. Hun hadde begynt å trives så godt der hun var og sier om morgenen at hun ikke vil i barnehagen. Jeg har ikke trua på at det er særlig moro å være ute hele dagen, hele året og gikk med på det fordi han hadde så lyst. Nå angrer han også og vi vil ha henne tilbake der hun var. Plassen hennes er fremdeles der, men det er så flaut å komme krypende tilbake. Hva ville dere gjort?

 

Jeg skjønner at det kan føles sånn, men det er da egentlig ikke noe flaut i å ombestemme seg og se at barnet trivdes bedre der det var.

 

Så bare ta kontakt med barnehagen og be om å få den gamle plassen tilbake.

[Anonym bruker]

Jeg synes dere skal gi det en sjanse, men prate med de ansatte om overgangen.

Jeg har selv hatt unger på uteavdeling og sett hvor enormt de utviklet seg der. Det er en overgang, men slik jeg ser det veldig bra for ungene så lenge avdelingen er godt drevet.

[Anonym bruker]

Jeg synes dere skal gi det en sjanse, men prate med de ansatte om overgangen. Jeg har selv hatt unger på uteavdeling og sett hvor enormt de utviklet seg der. Det er en overgang, men slik jeg ser det veldig bra for ungene så lenge avdelingen er godt drevet.

Ellers tenker jeg kansje at 2 år er litt tidlig å starte på uteavdeling. Hos oss er det et krav om at de skal være bleiefrie. Jeg tror det er de eldste barna som profiterer mest på en slik avdeling.

[magica fra tryll]

Om plassen fremdeles er der, hadde jeg spurt om å få byttet tilbake. Jeg ville fulgt magefølelsen.

[Anonym bruker]

Jeg hadde spurt om å få bytte tilbake. En toåring er litt liten for å gå på utegruppe synes jeg, i de barnehagene jeg kjenner til er det bare førskolebarna som får være i utegruppene.

[Frk Vims]

Skjønner hvordan dere har det. Jeg vil anbefale å ha henne inne dette året hvis dere fortsatt har mulighet til det - selvom dere synes det er litt flaut.

 

Vi veide for og i mot for vårt barn med inne - ute avd. Vi valgte tilslutt ute avd. Har angret noen dager, når det har vært mye tårer ved levering (men tårene hadde nok kommet på inneavd også), men han har det fantastisk i sin utebarnehage, de har det ikke kjedelig i det hele tatt:) Men gutten vår var 3 år og 3 mnd når han startet, og for oss hadde det vært for tidlig i fjor når han var litt over 2.

 

Lykke til! Utebarnehage er flott, men dere må ha god magefølelse, ellers kan det bli et tøft år.

[mamma.no]

Hva er flaut med dette da? Få jenta tilbake dit hun var og gled dere over at dere fikk muligheten til det - ja, å få henne tilbake til gamle plassen. Heldige er dere - ikke rom for flauhet her Lykke til!

[Cat.68]

Synes absolutt du skal si ifra så fort det absolutt lar seg gjøre. Hvis dere presser igjennom dette og jenta blir ulykkelig og begynner å mistrives ,så har stoltheten deres fått en utilgivelig høy pris spesielt når mulighetten for å rette det opp ligger rett foran nesen deres.

[Love my kidz]

Visste ikke at det fantes uteavdelinger jeg

 

Høres da merkelig ut å bare være ute? Hva gjør de når det er kjempestygt vær da? Og hva med pedagogisk innhold? Tegner de f.eks?

 

Jeg ville aldri vurdert uteavdeling. Men så ser du at jeg skjønner jo ikke greia... fortell hva som gjorde at dere ville ha henne der i utgangspunktet, hva er det som er så bra med det? Jeg spør fordi jeg vil vite altså, ikke for å være ekkel!

[Koala *g07*]

Det er da bare å si at dette ikke ser ut til å passe for jenta. Ingenting å skamme seg over det vel. Lov å prøve.

[Anonym bruker]

Jeg syntes at 2 år er litt lite for utebhg om det er slik at de er ute hele dagen.

Har jobbet i utefamiliebhg men der var vi ikke ute hele dagen ved møkkavær, bare i fine dager resten av tiden var vi ute 2-4 timer over en eller to bolker.

 

Om det er slik at dere har mulighet å få tilbake plassen i andre bhg så ville jeg tatt kontakt å bedt om dette. Men vær rask ellers vil den nok gå til et annet barn og da har dere ikke mulighet til å angre.

Om jeg mente at det var slik at det var best å bytte tilbake hadde jeg heller levd med å være litt flau. Barnets beste kommer først.

Det sagt så er det jo slik at barnet deres kan sikkert stortrives i utebhg etterhvert når det får tid til å bli vant til det og kjent med alle barn og voksene. Det tar jo litt tid.

Bare pass på at dere kjøper skikkelig utstyr så barnet ikke går rundt å blir vått, eller kaldt

[O`Neill]

Vi har lenge snakket om å søke toåringen vår i uteavdelingen til barnehagen hennes. Nå har vi endelig gjort det og vi angrer så mye at samboeren lå og gråt i går kveld. Hun hadde begynt å trives så godt der hun var og sier om morgenen at hun ikke vil i barnehagen. Jeg har ikke trua på at det er særlig moro å være ute hele dagen, hele året og gikk med på det fordi han hadde så lyst. Nå angrer han også og vi vil ha henne tilbake der hun var. Plassen hennes er fremdeles der, men det er så flaut å komme krypende tilbake. Hva ville dere gjort?

 

Dere får finne ut hva som spiller mest rolle for dere..

å slippe å være flau eller at barnet deres skal slippe å mistrives og grue seg til å dra til barnehagen..

For meg hadde det vært et enkelt valg.