Føler meg dum

[Anonym bruker]

Hei:) er en ung tobarnsmor på 22 år, med to vakre gutter. Jeg har en flott snill mann, hus, bil og hund, har det egentlig veldig bra. Problemet mitt er at jeg føler meg dum. Jeg ble gravid på vgs, og ble akkurat ferdig med mine 3 år på almennfag før 1mann kom til verden. Gikk ut derfra med greie karakterer, ikke noe å skryte av, hadde vel et snitt på 3,5.

 

Gikk hjemme lenge med 1mann, så når han begynte i bhg da han var 1,5, fikk jeg bare jobbet i 3 mnd før vi ventet nr 2. Ikke helt planlagt, men veldig ønsket. Jobbet hele svangerskapet, og det gikk fint, men planene om å begynne på skole igjen den høsten ble lagt på is.

 

Har i permisjon tatt opp flere fag fra vgs, og har nå et snitt på 4,2.

Planen er å søke på skoler til neste år for da begynner minstemann i bhg. Men jeg klarer ikke riste av meg tanken på at det klarer jeg aldri. Hører venninnene mine som går på skole snakke om hvordan de skriver oppgavene sine osv, og jeg tenker at jeg ikke skjønner hva de snakker om. Har et sterkt ønske om å utdanne meg til jounalist, ( har gode språk og skriveferdigheter), eneste jeg var skikkelig flink til.

 

Lurer rett og slett på om jeg har blitt dum av å gå hjemme så lenge, og at de "kunnskapene" som engang var der, er forsvunnet.

 

Andre som har hatt det på samme måte, evt noen som har gode råd for å få tilbake noe av selvtilitten? Jeg MÅ jo få meg en utdannelse, har bare gjort tingene i litt feil rekkefølge..

[Anonym bruker]

Om du klarer å øke karakterene dine til et snitt over 4 så vil jeg definitivt ikke kalle deg dum. Alle har hver sin måte å studere på. Er det journalist du vil bli så søk og se om du kommer inn Kjempefint at du har økt snittet ditt, tror man må ha minst 4 for å komme inn. Lykke til, dette klarer du! Man blir ikke dum av å gå hjemme lenge.

Jeg har noen ganger følt at jeg har glemt alt jeg kunne i fht jobben, men jeg er ganske sikker på at så fort jeg kommer inn døra på jobb igjen er det der. Det har bare måtte komme i andre rekke for alt jeg har lært ved å være mamma

[Anonym bruker]

Jeg er 28 år og har ett barn. Jeg skal bruke to år nå på å ta opp noen vgs fag og bli gravid (forhåpentligvis). Når jeg er ferdig med dette og minstemann har begynt i barnehage, begynner jeg på en bachelor. Selv om det er lenge siden jeg gikk på skole så trur jeg det går veldig bra. Jeg er veldig motivert. Selv om jeg har tatt litt ting i feil rekkefølge så trur jeg det blir bra

[bobbelfru]

Du er ikke dum, men føler det sånn innemellom når man går lenge hjemme. Da er det hverdagslige ting som opptar hjernen din.

prisen på bleier, mat og ernæring.

 

Når du kommer deg ut i arbeislivet igjenn eller på skolen finner du fort ut at du er ikke dum.

Man blir litt snever av og gå hjemme, av den enkle grunn at man møter få voksene og når man møter voksene er det ofte sammen med barna og det blir barnerelatert. Det er ikke sikkert at du hadde hatt kontakt med vedkommende om det ikke var for barna en gang.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Du er ikke dum, du har jo en livserfaring som venninnene dine ikke har enda.

 

At du ikke kan skrive oppgaver er jo ikke så rart, du har ikke lært det enda

 

Søk deg inn på skolen du, så lærer du hvordan du skal skrive oppgavene. Du kommer til å klare deg utmerket, det er jeg sikker på.

 

Lykke til!

[C.L.H85]

Du er ikke dum Det kan jeg si med en gang Men det er litt sånn at verden blir litt mindre når man går hjemme over lengre tid, slik var det for meg under permisjonen. Går rundt i den gamle tralten, skifter bleier, ser på tv om dagen(noe som føles fordummende, akkurat som om hjernen renner ut av øra), er på trilleturer med andre som også bare er hjemme og snakker om de samme tingene, he he. Det er bare en følelse, man blir ikke dum. Og du har jo opprettholdt din intellektuelle side ved å ta opp fag.

 

At folk snakker om oppgaver de gjør i sine respektive fag må ikke skremme deg Til og med når jeg studerte så skjønte jeg ingenting når folk snakket om sine oppgaver... De studerte gjerne noe annet enn meg og det var som gresk for meg Hvis jeg pratet om elementer fra det jeg studerte, så satt de der som noen spørsmålstegn de også

 

Du klarer det kjempe fint! Du er ikke dummere enn resten av oss Til orientering har jeg møtt folk som har 10 års høyskole utdannelse som er "dumme" som brød... Er mange former for intelligens Lykke til med en spennende studietid!! Kommer til å treffe mange nye fine mennesker

[verdens heldigste mamma]

Så flink du er som har forbedret karakterene dine! Og så flott at du vil skaffe deg en utdannelse. Da er du ikke dum!

 

Jeg har en lang universitetsutdannelse og har en jobb mange syntes det er prestisje å ha.

Men vet du hva? Etter permisjoner har jeg hver gang følt meg ganske "dum". Jeg syntes det føles som om jobb-hjernen tar ferie når jeg er hjemme og bare tenker baby og barn (noe jeg syntes det er deilig å gjøre). Men jeg kan trøste deg med det at det går over. Når jeg har kommet tilbake på jobb så klarer jeg å få hodet tilbake i riktig spor igjen. Ikke første uken, men litt etterhvert.

 

Lykke til, det kommer til å gå bra!

[Netti***]

Dette klarer du fint. Fikk første da jeg gikk på VGS. Begynte å studere på høyskolen og fikk 2 tette til. Brukte et halvt år mere enn de andre studentene. Men fødte to barn så syns det var bra.

Hadde foreksempel 3 eksamener når nr. 2 var 2 1/2 uke til 3 1/2 uke gammel.

 

Du har en veldig god grunn til å gjøre det bra på skolen. Ta en titt på barns dine så ser du selv. Jeg var så heldig å få drømmejobben da jeg var 28. En jobb andre håper å få når de er 40-50.

 

Masse lykke til :-)

[Johanne Nilssen]

Hei:) er en ung tobarnsmor på 22 år, med to vakre gutter. Jeg har en flott snill mann, hus, bil og hund, har det egentlig veldig bra. Problemet mitt er at jeg føler meg dum. Jeg ble gravid på vgs, og ble akkurat ferdig med mine 3 år på almennfag før 1mann kom til verden. Gikk ut derfra med greie karakterer, ikke noe å skryte av, hadde vel et snitt på 3,5. Gikk hjemme lenge med 1mann, så når han begynte i bhg da han var 1,5, fikk jeg bare jobbet i 3 mnd før vi ventet nr 2. Ikke helt planlagt, men veldig ønsket. Jobbet hele svangerskapet, og det gikk fint, men planene om å begynne på skole igjen den høsten ble lagt på is. Har i permisjon tatt opp flere fag fra vgs, og har nå et snitt på 4,2. Planen er å søke på skoler til neste år for da begynner minstemann i bhg. Men jeg klarer ikke riste av meg tanken på at det klarer jeg aldri. Hører venninnene mine som går på skole snakke om hvordan de skriver oppgavene sine osv, og jeg tenker at jeg ikke skjønner hva de snakker om. Har et sterkt ønske om å utdanne meg til jounalist, ( har gode språk og skriveferdigheter), eneste jeg var skikkelig flink til. Lurer rett og slett på om jeg har blitt dum av å gå hjemme så lenge, og at de "kunnskapene" som engang var der, er forsvunnet. Andre som har hatt det på samme måte, evt noen som har gode råd for å få tilbake noe av selvtilitten? Jeg Må jo få meg en utdannelse, har bare gjort tingene i litt feil rekkefølge..

Jeg tror at det er mange som fikk barn etter utdanningen som føler at de har gjort ting i litt feil rekkefølge, og jeg tror at den erfaringen du har fått som mamma gjør at når du går tilbake i skolen så vil du møte mer moden og reflektert - som gjør at du vil klare deg veldig fint.

Over 4 i snitt er et godt snitt, og grunnen til at du føler deg "dum" kan være at du har vært i en helt annen verden i en mammaperiode. Jeg har sett på nært hold at mammaer er mye flinkere studenter fordi de har mer livserfaring og de vet å prioritere og konsentrere. Lykke til!

[Anonym bruker]

Du er ikke dum - tvert imot!

Du har vist at du kan ha stort ansvar og likevel greie å studere ved siden av. Mens du har gjort dette har du hele tiden lært... lært alt som skal til for å være en god mor, ta vare på barna dine osv. osv.

 

Du har vist stor arbeidsevne, du har vært målrettet og du vist har gjennomføringsevne ved at du har forbedret karakterene dine slik du har gjort.

 

Du har ikke mistet noe kunnskap disse årene, tvert imot, du har lært veldig mye mer enn du kunne da du gikk ut fra vgs. Det du lærte den gangen har du ikke hatt nytte av i like stor grad disse årene. Det betyr ikke at det er borte, det betyr bare at hjernen din har vært effektiv og lagt den kunnskapen i arkivet til du evt vil trenge det igjen. Du vil trolig ha en helt annen tilnærming til kunnskapen på høyskole enn det de andre som ikke har barn har. En modnere tilnærming, ikke bedre eller verre, bare anderledes. En tilnærming som vil være hensiktsmessig for deg! Du har vist at du har stor arbeidsevne gjennom det du har gjort og at du har god evne til å tilegne deg ny kunnskap - vær stolt av det! Når du begynner på et høyskolestudie så starter alle fra scratch, alle er "nybegynnere" når de står der første dag.

 

Jeg begynte å studere igjen da jeg var 29, og det gikk kjempebra. Jeg hadde av og til en litt annen tilnærming til pensum enn det noen av student"broilerne" hadde, men jeg gikk ut med minst like gode karakterer som dem.

 

Så tro på deg selv og verdien av det du har gjort de siste årene!

 

You go, girl!!!

[Sli1]

Tusen takk for alle gode svar!! Ble faktisk utrolig oppmuntret og mer motivert til å starte på utdannelsen min:) godt å høre at det ikke bare er jeg som føler meg litt dum etter en lang permisjon:)