Skal skrive et brev til vårt barns farmor...

[Anonym bruker]

Eller ikke brev, men post via facebook (ja, farmor er under 50).

 

Jeg og barnefar har nylig fått vite at barnefar ER faren til vårt barn. Han har ikke hatt kontakt med barnet i det hele tatt, og skal nå etterhvert bli kjent med barnet. Men han sier han trenger mer tid, sier han (man skulle jo tro ett år er mye tid, men neida). Jeg har vært klar for dette lenge nå, nesten forberedt barnet på at det har en far. Føler på meg at han kommer til å bruke tid-argumentet for å utsette første møte med sitt barn ganske lenge.

 

Men så klør det i mine fingre etter å bli kjent. ønsker at barnet skal bli kjent med familie på farsside, ikke bare far. Og jeg kjenner farmora til mitt barn, hun var min "svigermor" for en kort stund. Så jeg har veldig lyst til å skrive et brev til henne på facebook eller kontakte henne på annen måte. Fortelle henne at hun er hjertelig velkommen på besøk og at jeg ønsker at barnet blir kjent med farssiden av familien. Men jeg aner ikke hvordan jeg skriver en slik beskjed. Hvordan formulerer jeg? Hva skal jeg skrive? Hun vet jo kanskje ikke om barnet engang. Eller jo, hun har nok en mistanke , og det kan hende at barnefar har fortalt alt til henne. Jeg vet ingenting om hva de snakker om. Så hvordan tar jeg kontakt...? Eksakt hva skal man si?

 

Dette er så vanskelig. Håper noen kan hjelpe meg! Og jeg VET at jeg ønsker å ta kontakt med henne direkte. Ettersom barnet er så stort allerede vet jeg at vi må få fortgang i sakene. Og barnet er mest trygt dersom jeg også er med på møtene i starten, og det gjør meg ingenting.

[Anonym bruker]

dytt

[Gjest marie-s]

Jeg synes du i grunn burde ha overlatt dette til barnefaren uansett hvor mye du klør i fingrene til å fortelle det. Er det du som kommer med nyheten kan du fort bli satt i et dårlig lys ovenfor de av barnefaren, og hvem skal de tro på? Sin egen sønn eller en "svigerdatter" de hadde en kort tid?

 

Hvor gammelt er barnet da? Er det kun året så er det ikke noe å stresse etter, er barnet 5-6 år kan jeg på sett og vis forstå deg.

[Anonym bruker]

Uansett så mener jeg at dette er ikke noe du sender i brevform verken på face, eller mail, eller håndskrevet.

Skal du fortelle henne det må du gjøre det annsikt til annsikt.

 

Så må du informere barnets far om at du skal ta kontakt med moren hans.

[Anonym bruker]

Jeg synes du i grunn burde ha overlatt dette til barnefaren uansett hvor mye du klør i fingrene til å fortelle det. Er det du som kommer med nyheten kan du fort bli satt i et dårlig lys ovenfor de av barnefaren, og hvem skal de tro på? Sin egen sønn eller en "svigerdatter" de hadde en kort tid? Hvor gammelt er barnet da? Er det kun året så er det ikke noe å stresse etter, er barnet 5-6 år kan jeg på sett og vis forstå deg.

 

Jeg vet at farmor har snakket med noen jeg kjenner godt, og at hun har sagt at hun gjerne ønsker å bli kjent. Så jeg tror ikke jeg blir satt i et dårlig lys. Hun vet nå at hun har et barnebarn til.

 

Jeg stresser litt fordi jeg ønsker at barnet skal få et naturlig forhold til farssiden av slekta. Og vil gjøre det før hun blir større og kan forstå. Barnet er snart 3 år gammel, og jeg synes det haster litt.

 

Farmor og familie og barnefar bor i en annen by enn vi, så de kan ikke sees så ofte. Derfor tenker jeg at det er viktig å få igang første møte så fort som mulig, skjønner ikke helt hva det er å vente med lenger.

 

HI

[chiqita]

skjønner ikke helt hva det er å vente med jeg heller.

Ville også tatt kontakt med farmor selv, gud vet hvor lang tid det kan ta dersom pappen skal styre det selv.

Jeg er også den typen som syntes det er viktig at barnet vet om og har kontakt med både morside og farside.

 

Men, jeg ville nok ikke skrevet mail, på FB eller noe sånt. Hvorfor tar du ikke å ringer henne dersom det er tungvint å møte henne personlig?

 

Jeg har en vennine som for maaaange år siden ble gravid med en fyr, han ville ikke helt forholde seg til det og fortalte ingen ting om det til sine foreldre.

Hun syntes det var trist at ungen skulle være "hemmelig", så hun ringte like greit farmor selv og fortalte det.

Farmor satte stor pris på å få vite det. De har i dag ett kjempegodt forhold alle sammen.

(min veninne hadde ikke møtt farmoren før.. )

[Anonym bruker]

Ta kontakt, ikke vent på barnefar. Barnefar trenger tid....gudene vite hvor lang tid det vil ta. Farmor har sagt hun ønsker å bli kjent. Ta kontakt!!!

Personlig ville jeg tatt en telefon, men ta kontakt IDAG.mtiden flyr, la farmor ta del i livet til barnet selv om faren ikke ar grep!!

 

Lykke til, ta kontakt i dag, vis at DU er en voksen ansvarlig person

[Anonym bruker]

Jeg ville advart faren først, fortalt han at du synes barnet fortjener kontakt med farmor og resten av familien på farssiden og at du kommer til å ta kontakt med mammaen hans neste uke. Om han ønsker å snakke med henne om dette før du tar kontakt har han en uke på seg.

 

Neste uke ville jeg sendt et brev i posten, jeg ville lagt med en bunke bilder eller i all hast laget et lite fotoalbum og sendt med. På den måten får farmor litt tid til å se bilder, gråte, le eller bli sint alt ettersom hvordan hun vil reagere og roe seg igjen før dere to snakker med hverandre.

 

I brevet ville jeg bare skrevet rett ut hva jeg tenkte, at barnet trenger hele familien sin, også farssiden og at både du og barnet ønsker at farmor skal bli kjent med den lille. Så kan hun ringe, maile, ta kontakt på facebook eller hva hun måtte ønske når hun er klar for å møte dere.

[Anonym bruker]

Bare pass på å ikke skrive noe negativt om sønnen hennes (barnefaren) i brevet, du må huske på at hun er mammaen hans og ikke trenger det oppi alt dette.

 

Vær nøytral og positiv, bare fortell at dere ønsker kontakt uten å sverte faren.