Trenger å lufte ut litt

[Anonym bruker]

Hei,

Vi bestemte oss i helgen for å avslutte forholdet.

Vi har prøvd lenge, men det er ikke mer å hente.

Vi er enige og fremdeles venner enn så lenge.

 

Problemet er at alle våre verdier er i bolig.

Det vil si at vi ikke kommer videre før disse er delt, og det er ikke bare bare.

Det tar nesten en måned å komme til mekling.

Vi må ha verdivurdering av bolig da den ene ønsker å kjøpe den andre ut, noe som kan føre til splid, men foreløpig har vi avtalt at vi skal ha tre ulige meglere til å gjennomføre vurderingen.

 

Når dette endelig er i boks, må vi i banken og søke om nye lån på hver vår kant. Vi må selge bilen og fordele innbo.

 

Så er det disse to fantastiske barna som skal påvirkes av dette og også "deles". Foreløpig har vi valgt å ikke si noe til dem da vi ønsker å vente til vi vet mer om hvordan fremtiden kommer til å bli, og hvor lenge det er til det skjer.

 

Det som sliter på meg er at vi da lever som normalt, som om ingen ting er skjedd. Vi deler bolig, seng, planlegger hverdagen sammen og gjør som vanlig.

 

Jeg kjenner det er super vanskelig.

Jeg trenger tid for meg selv, til å venne meg til situasjonen, til å forstå hva som har skjedd.

 

Selv om vi er enige om dette og det har ligget i kortene lenge, er det likevel et nederlag.

 

Jeg har planlagt livet og barn med denne mannen og nå er det over.

Hva gjør man?

 

Er det noen der ute som har vært i samme situasjon?

Hvordan håndtere dere dette?

 

Jeg har ikke sagt det til særlig mange heller, for jeg vil vente til ting er klarere. Det betyr at det blir mye gråting og sørging på kammerset.

 

Jeg er sliten og vi er bare i startgropen.

Det har bare gått 3 dager siden avgjørelsen.

 

Noen ord noen?

[Anonym bruker]

Ingen som har vært gjennom det samme?

[Anonym bruker]

Huff, har ingen råd, men gir deg en god klem. Dere høres fornuftige ut, så jeg er sikker på at det går bra. Et nederlag er det så absolutt ikke.

[Jaffs]

Huff, ingen lett situvasjon dette..!

 

men om ungene deres går i bhg kan dere prate med dem, kanskje de kan gi dere noen tips sånn i forhold til barna. Barn skjønner mere enn hva vi tror og de plukker fort opp når ting forandrer seg.

 

Etter som jeg skjønner virker det som om det kan gå ganske lang tid før dere flytter fra hverandre. Det kan bli tøft for dere og bo så tett når forholdet deres er over. Så om det er mulig så er det kanskej best om den som skal ha den daglige omsorgen for barna blir boende i huset og så om det er mulig om den andre parten flytter til en venn/venninne, hjem til foreldre eller annen familie til dere får orden på takst, lån osv.

 

Lykke til !!

[MillaCamilla]

Dere bør ha takstmann til å sette verdien på boligen, ikke megler. 3 stk takter dyrt da en takst kommer på 4-5000 kr. Meglere gir kun verdivurdering og ikke takst.

[TheoogEliza]

Dere bør ha takstmann til å sette verdien på boligen, ikke megler. 3 stk takter dyrt da en takst kommer på 4-5000 kr. Meglere gir kun verdivurdering og ikke takst.

 

Vedr takstmann eller megler: kommer ann på hvor HI bor i landet. Feks i oslo legges d vekt på takstmann sin takst ved salg. I stavanger er det vanlig og kun bruke megler. Da det er salgsverdien som legges til grunn ved brudd og ikke den tekniske verdien på boligen. Så ville undersøkt hva som er vanlig der Hi bor. Ellers har jeg ingen ord for din situasjon. Sender deg en gid klem og ønsker deg lykke til. Kan bare si at uansett hvor umulig ting ser ut akkurat nå kommer en sterkere ut av det i andre enden :-)

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle svar.

Vi er helt i start fasen, men hadde håpet å få litt hjelp til å takle dette på familievernkontoret, men det er lang ventetid.

 

Vi har en felles venn som er megler og som kommer i kveld for å si hva som er best med tanke på å vurdere veriden av boligen.

 

Problemet her er at den som skal kjøpes ut ønsker selvfølgelig mest mulig og den som skal sitte igjen håper det ikke blir for mye.

 

Verdien på boligen avgjør om den ene av oss kan beholde eller ikke.

 

Vi har tenkt på en 60/40 deling, men føler vi bør vite litt mer hvordan dette skal gjøres før vi snakker med barna.

Men som noen sa kan det nok være lurt å høre med noen profesjonelle om hva man skal si til barna og ikke.

Skal i allefall informere barnehagen om hva som skjer når ungene vet om det slik at de kan være oppmerksomme på hva som skjer.

 

Det vanskligste er å vite hva jeg nå kan forvente av min samboer som nå kun er samboer og ikke kjæreste.

Vi er enige om at dateing ikke er ok, og at vi skal avtale med hverandre når noe skal skje osv.

 

Likevel lurer jeg på hvordan jeg skal oppføre meg og forholde meg til han. Er vant til å snakke med han på telefon hver dag om unger og hjem osv. Skal vi fortsette med det når vi nå ikke er kjærester, vi bor jo sammen og skal jo sammarbeide?

 

åååå jeg blir gal.

Dette suger.

Selv om vi begge vet det nok er riktig er det jævlig vanskelig.

 

HI

[Anonym bruker]