Hjalp en vennine med noe søppel i dag..

[Anonym bruker]

Har en veninne som holder på å flytte. Har bodd mange år samme plass og da fylles det godt opp med mye rart vet jeg

 

Vi gikk igang med garasjen, den var stappe full av alt mulig slags rart. Stinket kattetiss og det som værre er der inne. Skittent og fælt var det

Tenkte dette var grei skuring, bare å lempe i bil og kjøre på søppla med det, men den gang ei..

Hun ville nesten ikke kaste noen ting...

Vi fikk såvidt fylt en bil, resten skulle hun ha.

 

Fikk så vondt i meg. tenkte på disse ekstreme samlere som går på tv. Ble litt sånn.. Hun krampholdt på all den "dritten" som stinket og var totalt ubrukelig

 

Hvordan i allverden går man frem for å få folk til å kaset ødelagte, stinkende ting??

Jeg skjønner jo at ikke alt har samme verdi for alle og at det jeg ser på som søppel ikke nødvendigvis trenger å være det for henne. MEN, det var helt ubrukelige ting hun samlet på. Luktet død og fordervelse og det meste var jo ødelagt.

Tenker at når hun kommer i nytt hus, vil jo disse tingene stinke ut og ødelegge nye ting der hun kommer :/

 

Gode råd tas imot med stor TAKK.

Valgte å ikke si noe i dag, hjalp henne med det hun selv kastet.

[Anonym bruker]

Mhmm, vanskelig. Og jeg har også sett de programmene på TV. Og da er det jo bare psykolog som hjelper..

 

Ellers pleier jeg bruke denne taktikken på min mann, om han blir litt glad i søppel: Når brukte du den sist? Når kommer du til å bruke den igjen?

[Anonym bruker]

Godt mulig det lukter forferdelig på noe av det som vi har liggende ute også, er noen katter (både våres og andre sine) som går her og kan finne på å tisse på ting

 

Men jeg hadde aldri beholt noe som var ødelagt/ikke gikk an å vaske osv, så når man krysser den linja så er det vel ikke helt bra.

 

Aner ikke hva du skal gjøre dessverre..

[Anonym bruker]

Har hun veldig dårlig økonomi? Det er en tendens hos meg å ikke ville kaste ting, og å kjøpe alskens jeg kanskje får bruk for, på tilbud.

Det har sin forklaring i at jeg alltid har hatt svært lite å rutte med, og det er vanskelig å omstille seg nå når jeg egentlig har penger til det jeg trenger. Men prøver å skjerpe meg...

Det går isåfall an å prøve å angripe det fra det synspunktet: "Den er ødelagt, og du bruker den ikke/passer ikke. DERSOM du noensinne får bruk for en sånn igjen kan du bare kjøpe en ny!"

[Anonym bruker]

Vel, samboeren her har samme tendenser, mener vi skal ta vare på bøyde spikere, alt av pappesker osv. Er til tider til å bli gal av, så her har vi hatt en samtale om det.

Det må gripes forsiktig fatt i, for det kan såre at man ser det den andre persjonen tar vare på, som søpel eller skrap.

Etter nesten et år, så kom vi til det enkle: "Ser du for deg at dette er noe du får bruk for iløpet av de neste 2 årene?", om han da nøler, så blir det så vi kaster det, 3 år etter, og ikke noe av det vi kastet når vi flyttet til dette huset, er blitt savnet.

Tror nesten du bare må gripe forsiktig tak i det, for eksempel forhøre deg med henne hvilke verdier de har for henne, la henne få tid til å forklare hva det betyr for henne, og ikke gripe tak i henne eller tingene hennes, før du har fått vite hva som er grunnen til det.