Han påstår han vil la eldstejenta velge selv.

[Anonym bruker]

Både jeg og samboer er ateister, men vi (jeg trodde...) er enige at vi skal være åpne for at eldstefrøkna skal få være med barnehagen i kirka på besøk osv, sånn at hun får velge selv.

 

I dag fikk hun et brev fra kirka hvor hun ble invitert til utdeling av fireårsboka.

Samboer rynka godt på nesen og spurte "hva skulle det være godt for? For min del trenger hun ikke det". Prøver å få ham til å forstå at det ER jo ikke for hans del, men for hennes. Og hvis vi skal praktisere "åpenhet", så må vi nesten la henne ta del i dette. Hun elsker bøker, og siden vi i utgangspunktet var enig at vi skulle la henne velge selv, så vil jo jeg at hun skal få denne boken.

Sa dette til ham, og "jaja, men jeg drar ikke i kirka. Du får gå med henne".

Gjør ikke meg noe, det. Blir bare irritert for at han sier han vil la henne velge selv, men når det kommer til noe så uskyldig som ei bok, så vil han nekte henne det...

 

Lite utblåsning, kanskje. Vet ikke helt hvor jeg egentlig ville med dette

[L-8]

Trodde ikke man fikk den hvis man ikke var registrert i kirken?

[Mamma_til_2]

vi fikk og det brevet og våre barn er ikke døpt, vi kastet brevet ser ikke vitsen med det.

[Anonym bruker]

Vi har ikke meldt henne ut nettopp fordi vi vil gi henne muligheten til å ta del i det, så hun etterhvert kan velge selv

Jeg fikk trødd alt nedover hodet da jeg var liten, samme skjedde med samboer. Derfor vil vi ikke prakke på henne verken det ene eller det andre.

Vi tror jo at hvis vi gir henne "løse tøyler" i forhold til dette, vil hun få et mer avslappet forhold til det, i motsetning til det samboer tydeligvis har....

[Anonym bruker]

Det stemmer, men mange blir automatisk registrert.

[magica fra tryll]

Vi fikk det også, men er ikke medlem av kirka, så dette kastet vi. Bøker har vi mer enn nok av. Og vi er også åpne. Men like lite som vi besøker andre gudshus, går vi i kirken, så dette ville vært merkelig. Velge er noe de gjør når de blir eldre. De får den informasjonen de trenger på skolen, og i samfunnet ellers. Synes faktisk din samboer har et mer avslappet forhold til det enn deg. Ville du gått og tatt imot bøker i andre menigheter/religioner?

[Anonym bruker]

Vi fikk det også, men er ikke medlem av kirka, så dette kastet vi. Bøker har vi mer enn nok av. Og vi er også åpne. Men like lite som vi besøker andre gudshus, går vi i kirken, så dette ville vært merkelig. Velge er noe de gjør når de blir eldre. De får den informasjonen de trenger på skolen, og i samfunnet ellers. Synes faktisk din samboer har et mer avslappet forhold til det enn deg. Ville du gått og tatt imot bøker i andre menigheter/religioner?

 

Du skjønner ikke. Han bruker "for min del" som unnskyldning (altså for hans del). Dette er ikke for hans del, det er for datteren vår sin del. At hun skal kunne velge selv om dette er noe hun vil ha mer av i fremtiden.

Hehe, han har ikke et mer avslappet forhold enn meg til religion. Han kan regelrett bli frekk mot folk om han får høre at de er (veldig) kristne, om de ber bordbønn, går i kirka hver søndag osv.

Så lenge folk ikke prøver å trø det nedover hodet på meg, så forholder jeg meg likegyldig

 

Og svaret er ja til det siste spørsmålet ditt.

[Anonym bruker]

Våre barn har fått 4årsboka.

Vi har valgt å døpe barna, derfor tar vi også del i slike ting. Vi løper ikke akkurat ned dørene i kirken eller i året, men heldigvis er begge enige der.

 

Her er det først en samling i kirka på lørdag hvor de leker og snakker litt om kristendommen, dåpen og masse masse mer i et par timer. Dagen etter starter gudstjenesten med utdeling av kirkeboka. Mange gidder ikke møte på lørdagen, men stikker kun innom gudstjenesten på søndag for å motta boka. "Det tar jo hele helgen", forklarer de. Vel, det er snakk om én helg, tilsammen 3 timer, såpass burde de kunne avse. men det er vel heller de foreldrene som har døpt barna av ren tradisjon..

 

Det er ikke mye kirken krever av oss som er medlemmer i statskirken, derfor ser jeg på det som en selvfølge at vi møter opp på ting som dette når vi først har valgt å døpe barna våre i kirken.

[magica fra tryll]

Vi fikk det også, men er ikke medlem av kirka, så dette kastet vi. Bøker har vi mer enn nok av. Og vi er også åpne. Men like lite som vi besøker andre gudshus, går vi i kirken, så dette ville vært merkelig. Velge er noe de gjør når de blir eldre. De får den informasjonen de trenger på skolen, og i samfunnet ellers. Synes faktisk din samboer har et mer avslappet forhold til det enn deg. Ville du gått og tatt imot bøker i andre menigheter/religioner?

Du skjønner ikke. Han bruker "for min del" som unnskyldning (altså for hans del). Dette er ikke for hans del, det er for datteren vår sin del. At hun skal kunne velge selv om dette er noe hun vil ha mer av i fremtiden. Hehe, han har ikke et mer avslappet forhold enn meg til religion. Han kan regelrett bli frekk mot folk om han får høre at de er (veldig) kristne, om de ber bordbønn, går i kirka hver søndag osv. Så lenge folk ikke prøver å trø det nedover hodet på meg, så forholder jeg meg likegyldig Og svaret er ja til det siste spørsmålet ditt.

 

Har dere døpt henne? Hvis ikke skjønner jeg ikke vitsen. Velge er jo noe du gjør når du er så gammel at du kan vurdere de ulike mulighetene. Det som er rart med statskirke, er at du ikke melder deg inn dersom du er interessert, men du må melde deg ut hvis du ikke vil være med. Litt sånn som ikke er lov i markedsføring. "Jeg sender deg denne fantastiske trusa, så må du sende den tilbake hvis du ikke vil ha den". -Har jeg bedt om det? Nei. Slik opplever jeg det, når denne boka kom i posten også. Har jeg bedt om det? Nei. Hvis jeg vil at ungen min skal delta på ulike religiøse møter og motta religiøs litteratur, så velger jeg det selv. At du vil ta henne med, er jo helt greit, men ikke noe hun har behov for, men du. At mannen din ikke synes det er nødvendig er da også helt greit? At han i adre sammenhenger er ufin mot mennesker som mener noe annet enn han, er vel en helt annen greie?

[PintSizedDictator]

Å velge selv er en ting, men hva skal hun med boken egentlig? Hadde hun savnet den om dere ikke hadde nevnt den for henne?

 

Vil du lese den for henne?

Og i sÅ fall, vil du være pÅpasselig med Å la henn eforstÅ at dette ikke nødvendigvis er ekte historier?

 

Selv klarer jeg ikke Å fÅ meg selv til Å synge eller lese religiøse tekster. Verken for meg selv eller barna mine. Det føles aldeles feil.

[Anonym bruker]

Når barnet ikke er døpt er det for meg underlig å ville delta på denne utdelingen av kirkebok.