Anonym bruker Skrevet 10. september 2012 #1 Skrevet 10. september 2012 Jeg har veldig mye å tenke på for tiden som tapper meg for alt jeg har av energi og jeg klarer ikke å slappe av før jeg vet hvordan tingene løser seg. I tillegg er jeg alenemamma og jobber nattevakter så jeg har en "rotete" døgnrytme og det gjør at jeg sliter veldig med søvnen nå som jeg føler meg så utslitt. Jeg har vært sykemeldt en gang før en liten uke i forbindelse med samlivsbrudd og terskelen min for å gå til legen er høy men nå vurderer jeg om jeg kanskje må spørre han om en sykemelding et par uker for å hente meg inn igjen og for å unngå å møte veggen helt. Jeg jobber selv i psykiatrien så jeg må være litt opplagt når jeg er på jobb også og akkurat nå føler jeg ikke at jeg har noe å gi til andre. Kan jeg ringe legen å spørre om en sykemelding mon? Og ja, jeg vet at det er legen som avgjør om jeg kan få sykemelding men terskelen min er så høy for å be legen om dette så jeg gruer meg til å spørre da jeg er en person som fremstår som om jeg takler "alt". Men det gjør jeg jo ikke.....
Anonym bruker Skrevet 10. september 2012 #2 Skrevet 10. september 2012 Jeg ville ikke ringt, men tatt meg en tur på kontoret til legen slik at du får snakket ordentlig med han/henne også. Bestill time i dag.
Anonym bruker Skrevet 10. september 2012 #3 Skrevet 10. september 2012 Jeg hadde det på samme måte som deg i februar i fjor. Var alene med sønnen min, mye som jeg ikke hadde kontroll på som skjedde og som førte med seg negativt stress, på samme tid gikk også et prosjekt på jobben i dass og selv om det ikke var min skyld følte jeg en god del på det. Jeg grudde meg, men gikk til slutt til legen og så hvordan jeg hadde, her er svaret jeg fikk: "Jeg skriver ut 2 ukers sykemelding til deg også ringer du meg om du trenger den lenger, og du, ta deg en tur til byen, sett deg ned, nyt et glass sjampagne eller noe og se på folk som stresser forbi." Så ikke vær redd for å ta en tur til legen, bedre nå enn når du vil trenge 4 mnd på å komme deg igjen.
Anonym bruker Skrevet 10. september 2012 #4 Skrevet 10. september 2012 For alt i verden, søk hjelp NÅ om du er redd du snart møter veggen... Å finne kreftene og gnisten og gleden nÅr du stÅr og stamper i gjørma er tungt! Da er det bedre Å begynne nÅ..
Gjest Miryks Skrevet 10. september 2012 #5 Skrevet 10. september 2012 Enig med Annie#4 her. Du kjenner nå at du nærme deg veggen, så begynn å trø inn bremsene før det er for sent. Ring legen, få ordna en time og forklar hvordan du har det. Ikke bare for din del, men for ungen(e) sin også
kaklemor Skrevet 10. september 2012 #6 Skrevet 10. september 2012 Når du er redd for å møte veggen så har du allerede den i rekkevidde. Ring legen og avtal en time. Noen ganger må man bare ha tid til å innhente seg!
Martin+Mamma Skrevet 10. september 2012 #7 Skrevet 10. september 2012 Ring legekontoret å bestill time, si du ønsker det så fort som mulig fordi du er iferd med å møte veggen. Enkelt og greit. Da kan du i samråd med din fastlege finne en løsning på situasjon før den blir verre. Tror ikke du får noe sykmelding over tlf helt uten videre, må nok komme på konsultasjon. Hilsen helsesekretær
Anonym bruker Skrevet 11. september 2012 #8 Skrevet 11. september 2012 Tusen takk for svar! Nå har jeg fått bestilt meg legetime til senere i dag så da får jeg legge situasjonen min frem for legen og høre hva han sier. HI
Anonym bruker Skrevet 11. september 2012 #9 Skrevet 11. september 2012 Jeg har hatt/har det på samme måte, jeg kontaktet lege forrige uke, jeg fikk sykmelding pr tlf faktisk (usikker på om det er riktig egentlig). Jeg er dessverre like sliten etter noen dager hjemme, så er litt redd og spent på de nærmeste ukene. Jeg har legetime på fredag, så får se hva som skjer da. Lykke til:)
Anonym bruker Skrevet 11. september 2012 #10 Skrevet 11. september 2012 Jeg var også veldig nær veggen nylig.. Er alenemor og har lite avlastning. Jobber fra 8-16. Legen henviste meg også til psykolog, og har nå vært sykemeldt i to uker. Mulig den blir forlenget da jeg skal til lege igjen førstkommende fredag. Jeg vil fungere, men jeg hadde nesten nådd veggen (et hårstrå ifra veggen, kan man kanskje si). Hadde kjent lenge at jeg ikke klarer mer, og verst av alt, så begynte jeg nesten å ønske meg død. Da søkte jeg hjelp. Da var huset bomba, jeg hadde ikke rene klær til meg og min datter, jeg klarte ikke å besøke venner og familie, jeg varmet kun opp maten (ferdigmat), jeg tok ikke vare på meg selv og ga blaffen i hvordan jeg så ut. Kunne gå flere dager mellom hver dusj, og jeg luktet veldig mye svette... Hadde legen kommet innom mitt hus hadde han kanskje innlagt meg på psykiatrisk klinikk.. Ikke det at det hadde gjort noe akkurat.. Ble tilbudt antidepresiva, men det ønsket jeg ikke. Nå har jeg noen dager igjen av sykemelding, og føler absolutt ikke at jeg har alt på stell. Huset er fremdeles rotete, og jeg ønsker å rydde og vaske, men noe i meg stopper meg. Det er så tungt å følte det slik! Sorry, nå ble innlegget kun om meg, men poenget er at du ikke er alene:-) Det finnes flere som har det som oss!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå